Annonse i Finnmarken

Nasjonal plan for selvhjelp HOVEDMÅL: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. Hvem er så vi som har invitert til konferansen? Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum, driver det nasjonale knutepunktet for selvhjelp, hvis egennavn er Selvhjelp Norge. Selvhjelp Norge drives på oppdrag fra Helsedirektoratet, og er et av de bærende tiltakene i Nasjonal plan for selvhjelp. Den nasjonale satsningen er statlig finansiert, med midler over statsbudsjettet. Men fagforvaltningen på området er satt ut til et miljø som arbeider med utgangspunkt i erfaringsbasert kunnskap. Dette er et viktig signal, det offentliges oppgave er å ikke gjøre selvhjelp til et nytt behandlingstiltak, men å legge til rette for dette som et selvstendig arbeidsområde. Vi kan også slå fast at tverrpolitisk enighet om satsningen på selvhjelp, ikke er begrunnet i ønske om å spare penger, men i et genuint politisk ønske om at menneskers erfaringsbaserte kunnskap skal bli styrket og tatt mer i bruk. Selvhjelp Norge har til sammen 9 ansatte. 4 av disse jobber ved våre nyåpnede distriktskontorer (disse skal jeg si litt mer om senere). Arbeidet med nasjonal plan for selvhjelp og det nasjonale knutepunktet er et utviklingsarbeid, der vi hele tiden skal lære av de erfaringer som gjøres og la disse får betydning for det videre arbeidet. Hvis dere ser på plansjen, ser dere at Norsk selvhjelpsforum driver også et annet stort og viktig arbeid, fullfinansiert av Oslo kommune. Målsettingen i Link Oslo er å gjøre selvhjelpsmuligheten tilgjengelig for Oslo befolkning, eller mer korrekt formulert: ”å forankre selvhjelp i Oslo by slik at denne arbeidsformen kan utvikles til et redskap, som gjør det mulig for den enkelte innbygger å delta i bearbeidingen av egne livsproblem. På denne måten utløses ressurser i form av livskvalitet og trivsel ”. I Link Oslo går mange mennesker i selvhjelpsgruppe, mange er i arbeid eller på vei tilbake til arbeidslivet. Her er det altså mulig å delta i selvhjelpsarbeid for folk som bor i Oslo. Vi har her eksempel på en nasjonal en nasjonal satsning som har hovedfokus på informasjons- og kunnskapsformidling og arbeid med en lokal møteplass, som gjør det mulig for enkeltmennesker å komme i gang med eget selvhjelpsarbeid i selvhjelpsgrupper. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre 3

Selvhjelp Norges distrikts-kontorer for Nordland, Troms og Finnmark Telefon: 77 71 22 40 Selvhjelp Norges distrikts-kontorer 4

Folkehelseperspektivet Frivillighetsmeldinga ”Lat ikkje graset gro att millom grannar” (1993-1994) Opptrappingsplanen for psykisk helse Folkehelsepolitikken. ”Resept for et sunnere Norge” (2002-2003) Samhandlingsreformen Strategiplan for arbeid og psykisk helse Opptrappingsplan for rusfeltet (2010) Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2006 Strategiplanen for arbeid og psykisk helse 2007-2012 5

Rusfeltet og selvhjelp Knutepunktet skal formidle kunnskap om selvhjelp og mestring; ved oppsøkende virksomhet/opplæring om selvhjelp til tjenesteapparatet, med særlig vekt på kommuner og høgskoler. utarbeidelse og distribusjon av nasjonal brosjyre om all selvhjelp og selvhjelpsgrupper i rusfeltet å medvirke til at mennesker med rusproblemer og deres pårørende får mulighet til deltakelse i nøytrale selvhjelpsgrupper på ulike arenaer.  samarbeide med selvhjelpsorganisasjoner innen rusfeltet

Selvhjelpsforståelse Alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres, når livsproblemer oppstår. Selvhjelp er å ta dem i bruk. 7

Selvorganisert selvhjelp ”Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv.” Nasjonal plan for selvhjelp IS 1212

”Egenkraftmobilisering (empowerment) er den prosessen som er nødvendig for å styrke og aktivere menneskets egenkraft til å bli kjent med egne problemer, og på denne måten erverve seg nødvendige ressurser for å kunne håndtere hverdagen.” (Talseth, 2000). Etter å ha jobbet litt med grupper, oppleves det viktig å hente fram enda noen mer fundamentale ting ved selvhjelpsgrupper. EGENKRAFTMOBILISERING. Myndiggjøring/bemyndigelse vs egenkraftmobilisering.

Selvhjelp ”Selvhjelp er å ta utgangspunkt i opplevelsen av eget problem, gå inn i en prosess sammen med andre (speiling) for å erverve innsikt som aktiverer bruk av erfaringer for å oppnå forandring.” (S.Talseth, 2003)

Selvhjelp er for alle Selvhjelp dreier seg ikke om bruker eller hjelper, men om mennesket. Selvhjelp tar utgangspunkt i det sunne og naturlige, ikke i tillærte roller og mønster. Selvhjelp for hvem? Hvordan være sammen med meg selv når jeg er sammen med andre?

Psykisk helse = mestring Sunnhet og håndtering av livssmerte. Det dreier seg om hvordan vi kan håndtere sykdom, livskriser, funksjonsproblemer og andre alvorlige livsproblemer på en sunn måte. Psykisk helse = mestring Hvordan er det å være tilstede her og nå?

Problemet (smerten) som ressurs og drivkraft for endring.

erfaring Berøre - la seg berøre Bevege Bevisstgjøre Bearbeide Våge å la meg berøre av meg selv – følelser og tanker = fornuft. Sett ord på – kanskje bare inne i meg selv – våge å stå i smerten for å vinne ny kunnskap og erfaring – ny runde… Bearbeide

Sette ord på øyeblikket = selvhjelp Her & nå - Øyeblikket Hva opplever jeg i samspillet med de andre? Hva LAR jeg det gjøre med meg ? Kjenne etter og ta i bruk opplevelsen ”Aha-opplevelsen” Hverdagen vi lever i – hvordan bruke den? Å kjenne på problemene – ikke flykte fra = å overvinne maktesløshet Våge å være i det som er vanskelig. Sette ord på øyeblikket = selvhjelp

Selvhjelpsmålsetting Hvordan komme videre ? – ikke Hvorfor har vi det så ille ?

Lokal selvhjelpmøteplass En gratis mulighet for den enkelte til å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe Tilgjengelig møteplass Ivareta anonymiteten Ikke stigmatiserende På tvers av problemer og diagnoser Arbeidslivet skal vite om dette! En nøytral møteplass for selvhjelp er et sted mennesker kan møtes for å drive selvhjelpsgruppearbeid, uavhengig av problemets merkelapp. Eksempler på slike ”selvhjekpshus” er Link Oslo og Link Lyngen. Men det kan også være enkeltstående selvhjelpsgrupper som for eksempel holder til i en frivillighetssentral. Denne modellen med nøytrale møteplasser for selvhjelp i lokalsamfunnene kalles internasjonalt for Clearinghouse-modellen. Å få flere slike nøytrale møteplasser opp å stå er et utviklingsarbeid. Å støtte opp under lokal etablering av selvhjelpsarbeid er en viktig oppgave for våre distriktskontorer. En mulighet – ikke et nytt kommunalt tilbud! 17

Kort innføring Selvorganiserte selvhjelpsgrupper

Hva kan en selvhjelpsgruppe bidra til? Å håndtere et problem - å leve med Bevissthet - ansvarsmobilisering Mulighet for å bearbeide egen livssituasjon Jobbe med egen psykisk helse… Skyldfølelse avmakt uro angst ensomhet frustrasjon...

Erkjennelse handler om å gå over i en For å kunne starte en prosess er man nødt til å ha erkjent at: Ja, jeg har et problem jeg må forholde meg til ! Erkjennelse handler om å gå over i en aktiv tilstand. Ingen kan bearbeide noe de ikke har. Erkjennelse er startknappen for all selvhjelp. Det sentrale ved erkjennelsen er at den bidrar til å bringe oss over i en aktiv tilstand. Det handler om å sette ord på problemet, noe som er nødvendig for å komme i gang med en utvikling, og å unngå at man slår seg til ro med at ingenting kan gjøres. En tilstand som ikke alene krever løsninger utenfra, men aktiverer den enkelte til selv å bidra til utviklingen av for eksempel egen arbeidsplass.

Den som eier problemet, må selv være motivert for å endre Motivasjon Den som eier problemet, må selv være motivert for å endre egne holdninger og tenkemønstre. Dette er noe av det mest sentrale i selvhjelpsarbeidet. Å eie et problem ! Å ha erkjent problemet er grunnleggende. Det er et lite sprang fra å ha erkjent et problem, til å være motivert for å gå inn i en forandring. Men det er nødvendig å være motivert. I denne sammenheng kan røyking være et godt eksempel. Ingen kan gjøre det for deg – du sjøl må være motivert for å gjennom den prosessen. Den kan være vondt……… Eier man et problem, eier man også behovet for å forandre. Selvhjelpsarbeid bygger på den enkeltes behov for å forandre en situasjon – et problem. Å være motivert for forandring ! (etter behov kommer motivasjon) Ansvarliggjøring av den enkelte ! Ressursen – mulighetene for ressursmobilisering – ligger i den enkelte !

Aktivt valg Å våge Å ta en sjanse er å miste fotfeste en liten stund. Å ikke ta en sjanse er å miste seg selv.   Søren Kierkegaard Det gjør vondt og kan ta tid. Men det er helt nødvendig for å få til en endring: å gjøre et aktivt valg. Sånn vil og kan vi/jeg ikke ha det lengre. Dette vil og skal jeg gjøre noe med. Det handler om å tørre å ha det vondt. Valgmuligheter i en problemsituasjon: La det skure (hvis det er et bevisst valg…) Ta tak i, velge å forholde seg aktivt til. Å bli myndiggjort !!!! Myndig: streng, respekt, sterk, egne valg Umyndig; stakkarslig, fratatt muligheter, uten egne valg.

Ikke alle problemer har løsninger Forandring vs. løsning Ikke alle problemer har løsninger Det sentrale er å være i forandring En løsning er noe som er endelig – noe avsluttet. Å være i forandring er en kontinuerlig prosess. Dette er viktig også i arbeidsmiljøarbeidet. Leiter man etter løsninger, kan man komme til å måtte gjøre det. Håndtering = prosess og forandring Løsning – noe endelig og avsluttet Smerten ved et problem forsvinner ikke, bare man blir forklart at det er mulig å gjøre noe positivt ut av det, at det er mulig å oppnå en forandring, og at det egentlig skjuler seg en ressurs i det. Men det er sentralt dette med at løsninger forsvinner.

Hva er en selvhjelpsgruppe? Fellesskap Respekt Gjensidighet Tillit

Hva er en selvhjelpsgruppe? Kunnskap innenfra Samhandling Her & nå Treningsarena

Selvhjelp - en mulighet. Den som eier problemet, må selv ha et behov, være motivert, for endring. Selvhjelp - en mulighet.

”POSITIVE” glede/lyst Hva skjer i en selvhjelpsgruppe? ”POSITIVE” glede/lyst oppstemt forelskelse harmoni ”NEGATIVE” sinne sjalusi misunnelse sorg/savn SYMPATI fascinasjon beundring fellesskap kontakt ANTIPATI frustrasjon irritasjon stagnasjon fiendtlighet forakt Gruppe- dynamikk

Virkeligheter - Opplevelser Alle virkeligheter er virkelige nok Den enkeltes bidrag inn i gruppen Respekt for hverandres ulikheter Ulikheter = dynamikk

Problemet som en ressurs eget problem Når eget... …er en ressurs.

”Blindgater” Snakke om ting ”utenfor” seg selv ”Klage” gruppe Diskusjonsfora - temagruppe Rådgivning Klikkdannelser ”Hygge” klubb

Ulike stadier i gruppen Forsiktighet Høflighet Fortellerstadiet Lederjakt Lyserød idyll Beskyttelsesmekanismer Maktkamp Ønske om å slutte Oppvåkning ”Moden alder”

Rolleforståelse Privat Profesjonell Personlig Hjelperrollen?

Selvhjelpsgrupper 4-8 personer Menn - kvinner 2 igangsettere Alderspredning Ukentlig Lokaler ----------------------------------------------------------- 2 timer Lederløse Lukkede grupper Enkel bevertning Taushetsplikt - Meldeplikt

Praktiske oppgaver for igangsetting Skaffe lokaler til gruppen i oppstartfasen Invitere til første gruppemøte og legge praktisk til rette Være med gruppen 4 – 6 ganger

Igangsetteropplæring Tromsø 6. og 7. oktober 2010 På Sydspissen Hotell Påmelding: www.selvhjelp.no

Forebygging er som husarbeid – man ser det kun når det ikke er gjort.