Statssekretær Frank Jenssen 9-k seminar Hankø 11. mars 2004 Modernisering i kommunesektoren 1.Situasjonen – hva er problemet 2.Regjeringens politikk og KRDs arbeid 3.Kommunestruktur 4.Utfordringer for 9-k

Kommunenes styrke ligger i nærheten til brukerne som gir muligheter til å prioritere knappe offentlige ressurser i samsvar med variasjoner i lokale behov, og muligheter til finne nye løsninger forutsetningene for å se ulike tjenesteområder i en sammenheng legitimiteten som demokratisk valgt fellesskapsorgan

Hovedutfordringene i kommunene Stor brukertilfredshet i kommunene Men økte behov og forventninger fra innbyggerne til tjenesteproduksjonen Og begrenset rom for inntektsvekst – nødvendig å prioritere Mangel på spesialisert arbeidskraft – særlig i de små kommunene Gir et behov for omstilling og nytenking i kommunene

KRDs moderniseringsarbeid - to hovedlinjer Bidra til gode rammevilkår og økt kommunalt handlingsrom som stimulerer til nytenking, omstilling og utvikling i kommunesektoren Støtte opp om kommunalt omstillings- og utviklingsarbeid – og bidra til formidling av erfaringer og gode eksempler

Fylkesmennenes moderniseringsarbeid Kommunestruktur Effektiviseringsnettverk Resultatledelse Innsatsstyrt finansiering Friere brukervalg Konkurranseportalen Stifinneren Ulike tiltak og virkemidler

Stifinneren - fra fragmentert til helhetlig omstilling Kommunene Tingvoll, Vadsø, Sogndal, Herøy, Bømlo, Porsgrunn, Molde og bydel Alna i Oslo Fokusområder: Økonomistyring, kostnadskontroll Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring Styringsdialogen Effektivisering Økt brukermedvirkning og valgfrihet Nye former for organisering Samhandling og partnerskap

Pr Antall innbyggere

Uhensiktsmessig kommunestruktur i mange områder i forhold til oppgaver og ansvar –Flerkommunale byområder –Uheldige kommuneavgrensninger –Mange små kommuner Trekk ved dagens kommunestruktur

Større kommuner gir bedre tjenester Kvalitet Bredde Økonomi

Større kommuner – svekket lokaldemokrati? Nyere forskning: Ingen sammenheng mellom størrelse og kvalitet på demokratiet Forskjeller i formene for politisk deltakelse i små og store kommuner Diskusjonen om et vitalt lokaldemokrati bør knyttes til hva en kommune skal være, hvilke oppgaver den skal ha og hvordan innbyggerne kan involveres i løsingen av oppgavene

Større kommuner – større regional slagkraft Kommunesammenslutning i regioner med et klart definert senter kan gi ny styrke til regionalt utviklingsarbeid. I regioner med flere jevnstore kommuner er gevinstene mer uklare Regionalt samarbeid er likevel neppe mer effektivt

Kommuner som vurderer sammenslutning Sør Aurdal, Nord- Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre (Oppland) Gol og Hemsedal (Buskerud) Kristiansund og Frei (Møre og Romsdal) Aure og Tustna (Møre og Romsdal) Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold (Nordland) Harstad og Bjarkøy (Troms) Lebesby og Gamvik (Finnmark)

Interkommunalt samarbeid Uansett kommunestruktur vil det innen utvalgte områder være behov for samarbeid Eksempler: MEN: –Demokratisk underskudd, lukkede nettverk –Byråkrati –Svakere kostnadskontroll –Svekket intern samordning av deltjenester for brukere med behov for sammensatte tjenester?

Samarbeidsprosjekt om kommunestruktur ”Fremtidens kommunestruktur – kommuner med ansvar for egen utvikling” Samarbeidsprosjekt KS og KRD, ledet av KS Mål: Styrket lokaldemokrati gjennom mer robuste kommuner Diskusjoner og forslag fra kommunene om ulike fremtidsrettede inndelingsalternativer Oppsummeres for Stortinget våren 2006

Hva er 9ks utfordringer? Konkurranse om arbeidskraften Brukerkrav Små og sårbare fagmiljøer i flere av kommunene Trange økonomiske rammer Felles bo – og arbeidsmarked

Er en videreutvikling av det interkommunale samarbeidet godt nok for å møte disse utfordringene?