Oppreisningsordning i Tromsø kommune Høstkonferansen 2009 Oppreisningsordning i Tromsø kommune juridisk rådgiver Trude Kvanli

Oppreisningsordning i Tromsø kommune - bakgrunn De største kommunene i Norge har foretatt gransking av barnevernsinstitusjoner og mange kommuner i Norge har opprettet en erstatnings-/oppreisningsordning. Første var Bergen (2003). Befringrapporten. NOU 2004:23 (avgitt 01.11.04) Finnmarksrapporten (avgitt 25.09.08) Svikt i alle ledd Bergen, Oslo, Kristiansand, Stavanger (Rogaland), Trondheim, Finnmark (avgitt 25.09.08). Befringrapporten er omfattende (rundt 300 sider), og er en kartlegging av hva som generelt har skjedd på barnevernsinstitusjoneri Norge i perioden 1945-1980. Kildene var i følge mandatet: tidligere forskning tidligere krav om billighetserstatning den nasjonale veiledningstjenesten i Barne- og ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA). stiftelsen Rettferd for taperne rapporten fra granskningene i Bergen Ikke oppta forklaring fra tidligere barn eller ansatte ved barnevernsinstitusjonene. Gransking i Finnmark på oppdrag av Finnmark fylkeskommune og fylkesmannen i Finnmark var en noe enklere og mindre omfattende versjon. Begrunnelse: ”lite trolig at en så omfattende gransking som det ble lagt opp til i departementets retningslinjer, ville bringe fram ”nye forhold i vårt fylke”.” Finnmarksrapporten er en forenklet gransking hvor informanter ble oppfordret til å ta kontakt med granskningsutvalget. 46 tok kontakt, 23 sa seg villig til å bli intervjuet, men to personer trakk seg, og dermed ble 21 personer intervjuet. I rapporten slås det fast at ”Sårbare barn med vanskelig bakgrunn kom til barnehjemmet, og mange opplevde ytterligere krenkelser og traumatisering”. Konklusjonen: Svikt i alle ledd: Både plassering (kommunen), tilsyn (kommunen, fylket og staten). I perioden etter 1980 hadde fylkeskommunen hovedansvar og planleggingsansvar for barne- og ungdomshjemmene, mødrehjemmene og fosterhjemsvirksomheten.

Oppreisningsordning i Tromsø kommune - bakgrunn Rådmannen i Tromsø kommune fikk henvendelse fra en privatperson senhøsten 2006 Startet med å undersøke saken. Innhente informasjon. Konklusjon: Måtte ta stilling til problemstillingen Kommunestyret besluttet i februar 2008 å ikke foreta gransking. Men det ble vedtatt å opprette kompensasjonsordning – oppreisningsordning Politisk oppnevnt utvalg, rådmannen har utrederfunksjon (juni 2008). Vedtekter for ordningen ble vedtatt av kommunestyret mai 2009 Ordningen er ment som en symbolsk og økonomisk kompensasjon for den smerte og de lidelser den enkelte har opplevd å ha blitt påført Dette var den samme begrunnelsen for at kommunestyret i Tromsø kommune vedtok at man ikke skulle gjennomføre en gransking i Tromsø kommune, men heller bruke tid og ressurser til å legge til rette for en kompensasjonsordning som vi i dag kjenner som oppreisningsordningen. I Tromsø kommune - Bjørklund barnehjem drevet av Frelsesarmeen. Ikke gransking i Tromsø kommune. Har kontaktet propp.no, og de forteller om personer som har opplevd overgrep på følgende steder: Lenvik – Fru Schipsteds Minde (omsorgssvikt og fysisk vold) Harstad – Kjelle spesialskole? (fysiske og psykiske overgrep, gjentatte, av ansatte) Oslo – mye fysisk vold Stavanger – Waisenhuset – pedofilt nettverk på 70-tallet. I arbeidet med å utarbeide vedtekter, innså utvalget at det kunne være hensiktsmessig å få flere kommuner til å ta behandle problemstillingen. Rådmannen kontaktet Fylkesmannen i denne sammenhengen. Det ble avholdt et møte i vår hvor problemstillingen ble presentert, og fylkemannen har fulgt opp problemstillingen videre.

Utdrag fra granskingsrapport fra Finnmark – Korsfjorden barnehjem ”Utvalget har fått mange beskrivelser av fysisk avstraffelse, som slik de beskrives, er straffbare overgrep. Det er også beskrevet straffbare overgrep i form av innestegning i kjeller eller andre rom. Flere informanter har fortalt om seksuelle overgrep begått av mannlige ansatte. Beskrivelsene omfatter mange former for overgrep, fra berøring til voldtekt. Slik overgrepene er beskrevet, er de straffbare, også med mange års strafferamme. I tillegg kommer beretningene om seksuelle overgrep fra andre barnehjemsbarn, og i ett tilfelle fra en person i bygda som har hatt tilgang til barnehjemmet. Når beskrivelsene legges til grunn, må utvalget konkludere med at barn har opplevd alvorlige mangler ved den praktiske og følelsesmessige omsorgen ved Korsfjorden barnehjem. Barn har også blitt utsatt for fysiske overgrep av voldelig og seksuell art.” Utdraget er tatt fra Frikirkens barnehjem, Korsfjorden, lå i Korsfjorden i Alta, tidligere Talvik kommune. Det var eid av Den Evangelisk Lutherske Frikirke, som benevnes Frikirken. I teksten brukes benevnelsen Korsfjorden barnehjem. Hjemmet ble første gang åpnet i 1914 og var det første barnehjemmet i Finnmark. Etter krigen holdt barnehjemmet til i en tyskerbrakke. Nytt barnehjem ble bygget i 1953/54. Barnehjemmet lå avsides, uten veiforbindelse, og dette førte til lite stabil bemanning. Institusjonen ble nedlagt i 1985. Totalt var det plass til 30 barn, men det kunne til tider være opp til 35 barn her, 0-10 år gammel ved plassering. 5 av barna bodde mer enn 10 år her. Granskingsutvalget hadde 13 informanter, hvorav 10 ble intervjuet. Jeg skal spare dere for detaljer, men det er ganske hjerteskjærende å lese hva unger på 4-5 år (fra de er i stand til å huske) og oppover har vært utsatt for. Barn som i utgangspunktet er veldig sårbare, ble plassert på institusjoner hvor de blir utsatt for ytterligere påkjenninger.

Oppreisningsordning i Tromsø kommune - innhold Unnskyldning – moralsk oppreisning. Ikke ment som erstatning for økonomisk tap Overgrep og omsorgssvikt Før 01.01.93 Avkortning – vurderes konkret Oppreisningsbeløp – vurderes konkret. Maks kr. 725.000,-. Gjelder i 2 år fra utvalget er klar til å ta i mot søknader Vedtektene er basert på elementer fra ulike modeller. Man har valgt å ta utgangspunkt i Stavangermodellen både mht. tidsrom for når ordningen gjelder, ansvarsgrunnlag og høyeste oppreisningssum. Når det gjelder oppreisningsbeløp, så kan man se hen til det sosiale regnskapet eller samfunnsregnskapet. Hvor mye koster det å ha et menneske som ikke er arbeidsfør? For flere personer har oppreisningen faktisk medført en oppreisning, både i form av oppgjør med seg selv og egen skam (det var en skam å være barnehjemsbarn), og det å kunne kjøpe et hus eller investere penger – få en ny start. Slik sett kan oppreisningen faktisk medføre en oppreisning, både moralsk og økonomisk.

Oppreisningsordning i Tromsø kommune - fremdrift Opprette oppreisningsutvalg. Har mottatt bistand fra fylkesmannen med tanke på mulige kandidater Opprette sekretariat. Er i gang med dette. Det finnes ulike alternative løsninger Eventuelt samarbeid med andre kommuner Fylkeskommunens ansvar Sekretariat: Prosjekt Oppreisning anbefaler å bruke personer som er vant med å behandle mennesker som er utsatt for traumer, og dette bør helst ikke være advokater eller politiansatte. Bør helst ikke være hos rådmannen eller på rådhuset. I starten kan det være lurt å bruke eksisterende institusjoner, og så bygge ut etter behov. Fylkeskommunens ansvar – bør gjøre en henvendelse mht. dette. Hadde ansvar fra 1980-1993. Flere ordninger har fylkeskommunen tatt ansvar, enten ved å betale oppreisning for denne perioden, eller betale for sekretariatsfunksjonen (Østfold).

Oppreisningsordning - oppsummert Bør ta stilling til problemstillingen Sentrale rapporter; Befringutvalget, Finnmarksrapporten. Propp.no. Taperne.no Vurdere samarbeid med øvrige kommuner i Troms Spørsmålet vil melde seg før eller senere, slik at det er greitt å gjøre en vurdering først som sist. Finnes en god del stoff og informasjon om dette, blant annet de nettsidene som jeg viser til her.

juridisk rådgiver Trude Kvanli Takk for meg! juridisk rådgiver Trude Kvanli kontaktinformasjon: 777 90 164 trude.kvanli@tromso.kommune.no