Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun

Mastekaasa. Søkelys på arbeidslivet 1-2/2012

Sykefraværsprosent etter kjønn basert på AKU – 2009 Datakilde: Almildutvalget. Fra Kostøl & Telle, Samfunnsøkonomen nr 1, 2011

Mottakere av uføretrygd i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder 1979 – 2009

Referat fra forskergruppemøte Alf Erling Risa, Arne Mastekaasa, Astrid Grasdal, Dag Bruusgaard, Harald Dale-Olsen, Jan Erik Askildsen, Jon Petter Nossen, Kjetil Telle, Knut Røed, Per Johannson, Petter Kristensen, Simen Markussen, Søren Brage, Kjell Vaage og Arnstein Mykletun

Skille mellom årsaker til … sykefravær … kjønnsforskjell i sykefravær … økning i denne kjønnsforskjellen

Kilde: IFAU rapport 2011:2 Angelov, Johansson, Lindahl, Lindström / Eurostat Kvinner har høyere sykefravær i de fleste land, men forskjellen er nå størst i Norge Prosentvis kjønnsforskjell (kvinner minus menn)

Konklusjon Det særnorske er det generelt høye sykefraværet, ikke kjønnsforskjellen Mange hypoteser, likevel i hovedsak uforklart

Kilde: SSB

Sykefravær og utdanningsnivå for menn og kvinner Kilde: Upubliserte analyser basert på FD-trygd. Kun sykefravær etter arbeidsgiverperioden inngår. GrunnskoleVideregående skoleHøyskole / universitet

>= 50 Sykefravær og aldersgrupper for menn og kvinner Kilde: Upubliserte analyser basert på FD-trygd. Kun sykefravær etter arbeidsgiverperioden inngår.

«Den skandinaviske modellen»

Professor Stephen Stansfeld

Utstøtnings- modell Attraksjons- modell Medisinsk modell ÅrsakEkstern Rasjonell beslutning Sykdom Arbeidstakerens rolle Offer AktørPasient Tiltak Beskytte individet mot utstøtning Beskytte systemet mot overforbruk Behandling Sykmelders rolle AdvokatByråkrat, portvoktero Lege Forklaring på økning i sykmelding Brutalisering av arbeidslivet Moralsk forfall Økt sykdomsbryde (?) Forklaring på økt kjønnsforskjellKjønnsforskjell i utstøtning Kjønnsforskjell i vurdering av arbeid vs familie Samfunnsmedisin og trygdemedisin Forklaringsmodeller for overgang fra arbeid til trygd

Utstøtnings- modell Attraksjons- modell Medisinsk modell ÅrsakEkstern Rasjonell beslutning Sykdom Arbeidstakerens rolle Offer AktørPasient Tiltak Beskytte individet mot utstøtning Beskytte systemet mot overforbruk Behandling Sykmelders rolle AdvokatByråkrat, portvoktero Lege Forklaring på økning i sykmelding Brutalisering av arbeidslivet Moralsk forfall Økt sykdomsbryde (?) Forklaring på økt kjønnsforskjellKjønnsforskjell i utstøtning Kjønnsforskjell i prioritering mellom arbeid og familie Samfunnsmedisin og trygdemedisin Forklaringsmodeller for overgang fra arbeid til trygd

Utstøtnings- modell Attraksjons- modell Medisinsk modell ÅrsakEkstern Rasjonell beslutning Sykdom Arbeidstakerens rolle Offer AktørPasient Tiltak Beskytte individet mot utstøtning Beskytte systemet mot overforbruk Behandling Sykmelders rolle AdvokatByråkrat, portvoktero Lege Forklaring på økning i sykmelding Brutalisering av arbeidslivet Moralsk forfall Økt sykdomsbryde? Forklaring på økt kjønnsforskjellKjønnsforskjell i utstøtning Kjønnsforskjell i prioritering mellom arbeid og familie Økende kjønnsforskjell i helse? Forklaringsmodeller for overgang fra arbeid til trygd

Hypotese 1: «Trøste-og-bære-yrker?» Nei Mastekaasa & Olsen. Work and Occupations Gender, absenteeism, and job characteristics – A fixed effects approach. Faktisk motsatt: Kjønnsforskjellen øker ved justering for 147 detaljerte yrkeskategorier Mastekaasa & Melsom. Eur Sociological Review Data fra 17 EU-land.

Hypotese 2: Dobbeltarbeidshypotesen “When sample selection is accounted for, increasing the number of children has an adverse impact on sickness absence” – Bratberg, Dahl & Risa. European Sociological Review 2002.

Hypotese 2: Dobbeltarbeidshypotesen “When sample selection is accounted for, increasing the number of children has an adverse impact on sickness absence” – Bratberg, Dahl & Risa. European Sociological Review “The association between children and sickness absence is weak” – Mastekaasa 2000: Soc Sci Med. Kjønnsforskjell i sykefravær økte i flertallet av 8 land … like mye med eller uten barn – Mastekaasa. Eur J Public Health 2014.

Hvordan unngå seleksjon? Instrumentvariabelmetode: – Family size and parents’ health. Cools, Markussen, Strøm. Working paper.

Hypotese 3: Rollekonflikt mellom hjem og arbeid Systematisk review, 9 studier identifisert Svake effekter Heller ikke noen tydelig kjønnsforskjell Wendy Nilsen, Anni Skipstein, Arnstein Mykletun. Work in progress.

Hypotese 4: Graviditet Økning i sykefravær PER ÅR fra 1993 – 2007 – Gravide: 0,94 – Kvinner forøvrig: 0,29 – Menn: 0,14 Ariansen & Mykletun. PLoS One 2014.

Hypotese 4: Graviditet Økning i sykefravær PER ÅR fra 1993 – 2007 – Gravide: 0,94 – Kvinner forøvrig: 0,29 – Menn: 0,14 Utsatt første svangerskap betyr lite Sykefravær under graviditet stod for 25% av økningen i kjønnsforskjell i sykefravær. Ariansen & Mykletun. PLoS One 2014.

Hypotese 5: Kjønnsforskjell i helse? Kvinner: Mer symptomer og legesøkning Epidemiologiske studier: Ingen interaksjoner for kjønn Helseproblem Sykefravær

Effect of female gender on first sickness absence episode > 16 days duration, adjusted for health HR95% CI No adjustments – 1.70 Adjusted for somatic conditions – Anxiety & depression – F45 Somatisation – Backpain – Fibromyalgia – Health related behaviour – 1.55

Hypotese 6: Andre biologiske forskjeller utover helse?

Hypotese 7: Andre belastninger ved det å være kvinne?

Hypotese 8: Kjønnsforskjell i holdninger til sykefravær? Kjønnsforskjell i – forventning til «forebyggende effekt» av sykefravær? – stigma? – sosial støtte? – hvilke råd man gir og mottar?

Hypotese 9: Barrierer for retur til arbeid

Hypotese 10: Arbeidsmotivasjonshypotesen «Gjennomgående identifiserer kvinner seg mindre med sitt arbeid enn hva menn gjør» (side 120)

Spiller det noen rolle?

Konsensus om arbeidslinjen og IA-mål Kritikk av helse- og omsorgssektor for høyt sykefravær Almlidutvalget, NOU 2010:13 «Privat sektor har nådd sykefravær-målet» «Bedriftene i privat sektor har all grunn til å være fornøyde. Nå ser vi resultatene av den innsatsen som er lagt ned, sier Lystad» Aftenposten

Er dette en forkledd diskusjon om kjønnsforskjell? Kritikk av helse- og omsorgssektor for høyt sykefravær Almlidutvalget, NOU 2010:13 «Privat sektor har nådd sykefravær-målet» «Bedriftene i privat sektor har all grunn til å være fornøyde. Nå ser vi resultatene av den innsatsen som er lagt ned, sier Lystad» Aftenposten

Høy og økende kjønnsforskjell er en likestillingsutfordring