Bruk av avtaler i samhandlingsreformen v/ advokat Øyvind Renslo KS Advokatene Oslo kommune 19. april 2013

Enkelte problemstillinger Fra intensjonsavtaler til rettslige bindende avtaler? Potensialet til økt rettslig konflikt/tvister mellom foretak og Oslo kommune? Bør Oslo kommune i større grad tviste for å fremskaffe endringer av uheldig praksis? Fra «prosessavtaler» til «avtaler som løser problemer»? Hvilken kompetanse kreves for å skrive gode avtaler og hvilke rutiner skal gjelde for oppfølging? Formålet med å inngå avtaler?

Hva er en avtale? En viljeserklæring som binder partene. Kjennetegnet ved en rettslig bindende avtale: – Kan gjennomføres ved domstolenes hjelp a) Dom for oppfyllelse av avtalen eller b) Parten dømmes til å betale erstatning Ingen formkrav – opp til partene hvordan den skal utformes.

Kontraktsfrihetsprinsippet Frihet til å inngå, eller unnlate å inngå avtale, frihet til å velge medkontrahent og frihet til sammen med avtalepartneren å velge innholdet i avtalen.

Skille mellom avtaletyper Privatrettslige avtaler - håndheves av domstolen Offentligrettslige avtaler mellom forvaltningsorganer om lovregulerte oppgaver/myndighetsoppgaver – hvilken avtalefrihet gjelder og kan tvister prøves for domstolene ? Intensjonsavtaler – Partene ikke rettslig bundet. Tradisjonelt er samhandlingsavtaler utformes som intensjonsavtaler. Eks. Partene ønsker…., partene har til hensikt å ……, partene forutsetter at…….konsekvenser av brudd ikke regulert

Samhandlingsavtalene skal minimum inneholde (§ 6-2) Oppgave og ansvarfordeling – nr. 1 Retningslinjer for samarbeid tilknyttet innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering, lærings- og mestringstilbud – nr. 2 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon – nr. 5 Samarbeid om forebygging, IKT, forskning, utdanning, jordmortjenester, beredskapsplaner mm

Er avtalene rettslig bindende ? Emnet, herunder forholdet til Europarådets charteret for lokalt selvstyre, utførlig behandlet i Sigrid Stokstads doktorgrad – kommunalt selvstyre s Selvstendige rettssubjekter med avtaleautonomi, Rt 2007 s. 431, 651, Rt s Lovgiver; prop ( ) 91 L på s. 333, særlig uttalelsen i Stortingskomiteen i Innst 424 L ( ) s. 39 (punkt 242). Helse- og omorgsdepartementets veileder til nye avtaler Avtale om nasjonalt tvisteløsningsnemd for helse- og omsorgssektoren mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS av

Begrensninger i avtalefriheten Ikke adgang til fraskrive/avtale seg bort fra lovpålagt ansvar Men adgang til å avtale å utføre oppgaver for hverandre - prp 91 s. 328 Adgang til å med bindende virkning avtale uklarheter om ansvarsforhold i lovverk ? Prp. 91 s. 328 Adgang til å avtale når varsel om utskrivningsklare pasienter skal skje med virkning for når dagmulkten begynner å løpe ? Skille mellom avtaler og retningslinjer ?

Saksbehandling ved endringer av avtalene Lovens § 6-1 – «kommunestyret selv» Prop. 91 L ( ) s. 497 «At plikten legges på kommunestyret selv, betyr at kommunestyret ikke kan delegere til et annet kommunalt organ å inngå avtalen» Sondre mellom inngåelse og endringer av avtaler, mellom vesentlige og mindre endringer, mellom avtaler og retningslinjer?

Avtaler - Oslo kommune «Minimumsavtaler» for å oppfylle lovens påbud ? «Prosessavtaler» eller «avtaler for å løse problemer» ? Ansvarsfordelinger - gråsoner Forholdet mellom avtale og retningslinjer Avtaler om utskrivning av pasienter Interne rutiner for oppfølging av avtalene – evalueringer Tvisteløsning