Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett

Presentasjon om: "Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett
Rettshåndhevelse

2 Rett og plikt Rett og plikt
Plikt (påbud) til å gå på skole Forbud (plikt til å la være) å stjele Fritak fra plikt (ikke påbudt) Tillatelse (ikke forbud) Rett for en korresponderer ofte med plikt for en annen Rett i form av rettighet, ikke ”rett til” i betydningen ”frihet til” Plikt korresponderer ikke nødvendigvis med rett for andre Skoleplikt Plikt til å opptre aktsomt I trafikken

3 Pliktbrudd – sanksjoner
Straff – et bevisst påført onde Prevensjon Hevn Tvangsgjennomføring Plikt til å betale Plikt til å godta samvær Plikt til å forlate landet Gjenopprettende og kompenserende tiltak Erstatning Reparasjon

4 Kompetanse Kompetanse til å binde seg selv eller de man representerer
Avtaler Kompetanse til å inngå avtaler for Universitetet i Oslo Styringskompetanse Til å nedlegge forbud Utferdige påbud Gi tillatelser – f.eks. kringkastingskonsesjoner Ilegge straff Rettsendrende disposisjoner

5 Kompetanse – forts Hvem har kompetanse? Hvor langt rekker kompetansen?
F.eks. til å gi kringkastingskonsjon Til å pålegge utlevering av trafikkdata Kreve at materiale fjernes fra et nettsted Inngå avtaler for UiO osv Hvor langt rekker kompetansen?

6 Prosess / Saksbehandling
Hvem skal behandle På hvilken måte skal saken behandles Kontradiksjon

7 Kompetansemangler Ikke bindende beslutninger
Hvis jeg selger universitetsbygningene i sentrum til en eiendomsutvikler, så er ikke Universitetet i Oslo bundet av den avtalen, da jeg ikke har kompetanse til å inngå slike avtaler på vegne av UiO Hvis noen skulle ha tatt litt av på Valentindagen og arrangert et spontanbryllup utpå kvelden, så vil paret likevel ikke være gift. Den som ”viet” paret mangler etter all sannsynlighet vigselskompetanse Man har ikke fulgt foreskrevne prosedyrer

8 Kvalifikasjonsregler
“Definisjoner” Hva er “kringkasting”? “Trykt skrift” “Offentlig” “Åndsverk” Etc

9 Faste regler og skjønn Den som har fylt 18 år er myndig
En avtale kan settes helt eller delvis til side dersom den vil virke urimelig

10 Rettsanvendelsesskjønn og hensiktsmessighetsskjønn
Er en utsending ment eller egnet til å mottas direkte og samtidig av allmennheten? Vil en avtale virke urimelig? Bør det settes vilkår for en kringkastingskonsesjon?

11 Regelstrukturer Hvis vilkår er oppfylt Så rettsvirkning

12 formidling gjennom konsesjonspliktig sendeanlegg
Hvis Kringkasting OG SÅ Konsesjonsplikt - Utsending av tale, musikk, bilder og lignende - Opprettelse eller drift med radiobølger eller over tråd trådløse, bakkebaserte sendeanlegg -som i hovedsak vil bli benyttet til -ment eller egnet til å mottas direkte og samtidig av allmennheten kringkasting, eller nærkringkasting, eller videreformidling av kringkasting eller nærkringkasting

13 Kumulative og alternative vilkår
Kumulative vilkår Alle vilkår må være oppfylt Kringkasting OG konsesjonspliktig nett Alternative vilkår Det er tilstrekkelig at et blant flere vilkår er oppfylt Benyttes til Kringasting, eller nærkringkasting, eller videreformidling av kringkasting, eller nærkringkasting

14 Strafferett – noen grunnprinsipper
Det er staten som straffer Ingen kan straffes uten etter dom – Grl § 96 Ingen kan dømmes uten etter lov – Grl § 96 – Legalitetsprinsipp Ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft – Grl § 97

15 Privarett og offenlig rett
Forhold mellom private parter Avtaler Arv Etc Forholdet mellom private og det offentlige Styring Forholdet mellom offentlige organer

16 Norsk rett og internasjonal rett
Norsk rett gjelder i utgangspunktet på norsk territorium Norge kan ikke regulere svenske fjernsyn Sverige kan ikke regulere norsk fjernsyn Folkeretten gjelder mellom stater Norge har et dualistisk prinsipp => folkerett blir ikke norsk rett før den er vedtatt som norsk lov Den europeiske menneskerettskonvensjonen er i sin helhet gjort til norsk lov

17 Europeisk rett Europaretten (EU-retten) er overnasjonal, og ikke internasjonal EU-landene er forpliktet til å følge direktiver og forordninger som vedtas i EU EU-retten forplikter og gir rettigheter til landets innbyggere direkte Som EØS-land må EU-retten gjøres til norsk rett før den binder. I prinsippet kan Norge si nei til å vedta direktiver som norsk lov

18 Forvaltningsavgjørelser
Krav til saksbehandling Kontradiksjon Ikke inhabilitet etc Vedtak kan påklages til høyere forvaltningsorgan Vedtak kan som gjelder rettsspørsmål kan bringes inn for domstolene

19 Domstolene Tre instanser EFTAs overvåkningsorgan, ESA EFTA-domstolen
Tingrett Lagmannsrett Høyesterett EFTAs overvåkningsorgan, ESA overvåker etterlevelse av EØS-retten EFTA-domstolen saker avgjort av ESA kan bringes videre inn for EFTA-domstolen Domstoler kan legge en sak fram for EFTA-domstolen for å få en uttalelse om tolkingen av EØS-avtalen

20 Menneskerettsdomstolen
Saker mot staten Norge om brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), kan bringes inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) EMD kan dømme Norge for brudd på menneskerettighetene, men overprøver ikke norske rettsavgjørelser

21 Rettskilder Regelverk Lovforarbeider Rettsavgjørelser
Hierarkisk struktur Lovforarbeider NOU, Ot.prp, Innst.O m.m Rettsavgjørelser Avgjørelser fra Høyesterett har størst vekt Diverse annet av mindre vekt