Finsk skole møter svesk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva kjennetegner god klasseledelse?
Advertisements

Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
Noen utfordringer for skolene
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Visjoner For oppvekstsektoren: Barn og unge først! For elevene på Seiersten: Study more, get smarter! For ansatte på Seiersten: Vi åpner nye dører …
KLASSELEDELSE.
Hva vil vi i vårt prosjekt?. Ung informerer ung Vei- leder Lærer Inst- ruktør Lær- ling Elev v.g.s Elev gr.sk.
læringsarbeid i klassen
Læreren som læringsleder
SOSIAL KOMPETANSE. BARNEHAGEN SKAL FORMIDLE VERDIER OG KULTUR, GI ROM FOR BARNS EGNE KULTURSKAPNING OG BIDRA TIL AT ALLE BARN FÅR OPPLEVE GLEDE OG MESTRING.
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
Oslo kommune Utdanningsetaten Lambertseter videregående skole 1 Tiltak for bedre læring 4. november 2009 Tiltak for bedre læring - Felles ansvar.
”Observasjonsverktøy” på klasseledelse.
Generelle tiltak og forebygging
Læringsmiljø Bunntekst.
Støttende undervisning (Læreren som støttestillas)
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Den gode lærer Elevrådskonferansen 2009 Petter Hagen 4. november 2009.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Mestring og forebygging av depresjon
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Professor Thomas Nordahl Lillehammer
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulikheter og variasjoner
Grunnleggende pedagogikk,
Kampen skole Vår visjon:
Videreutdanning i klasseledelse og vurdering 2. samling Grete Sevje
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Klasseledelse og tilbakemeldingskultur
Subtraksjon Anniken H. Tronrud Karoline L. Egeland Lisa E. Eriksen Per H. Reppe.
Ine Skog, Ida Bøhmer, Anders Sandvik og Aleksander B. Andersen
Læringsledelse og rolleforståelse i voksenopplæringen
Velkommen til et nytt skoleår!
Foreldremøte Jåtten skole klasse 2B
Velkommen til foreldremøte. Glede Fellesskap Helse Ærlighet Fokus på verdier.
TE - ISP-UIO 1 Klasseledelse Hva veit vi? Hva tror vi? Erfaringsbasert viten.
DANSK LÆRER PÅ BORTEBANE LAGET AV IDA, LAURIS OG THERESE.
Eksamen i pedagogikk og elevkunnskap
Pedagogikk og elevkunnskap
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
PEL-eksamen Glu 5-10.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
Eksamen Hva har jeg lært?.
Caseoppgave 3 Gruppeledernes presentasjon.
PEL eksamen Av Sindre Gusfre Berge Lærerrollen - motivasjon
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
KLASSELEDELSE.
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan
Observasjonsoppgave praksis
Foto: Carl-Erik Eriksson Bedre læringsmiljø Vestnes kommune.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Meiningsfull læring skjer gjennom:
Velkommen til foreldremøte!
Profesjonelle læringsfellesskap
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Finsk lærer i svensk skole
Velkommen til Apalløkka
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Autoritet i klasserommet
Strategisk kart 2018–2021 Bruker Kvalitets-utvikling Kompetanse-
«Alle med» Skåredalen skole
KLASSELEDELSE Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger
Vi er éin profesjon av barnehagelærarar, lærarar og leiarar i barnehage og skule. Samfunnsmandatet vårt er å fremje læringa, utviklinga og danninga til.
Utskrift av presentasjonen:

Finsk skole møter svesk GRUPPE 4 Anniken H. Tronrud Per H. Reppe Karoline L. egeland Lisa E. eriksen

Innledning Subjektive førsteinntrykk Utvikling Autoritet Vurdering av lærerens handling Lærens tilbakemeldinger Praktisk klasseledelse Klasseledelse Feilkilder Samarbeidet vårt

Institusjonsautoritet  Personlig autoritet Høyere institusjonsautoritet i Finland enn i Sverige Jobbe med sin relasjon til elevene Forsterke sin personlige autoritet Forvente respekt  vinne respekt

Autoritær  Autoritativ Strenge forventninger Setter grenser Holder avstand Forsømmende Jobber med sin personlige autoritet Større nærhet

Faglig autoritær  faglig autoritativ Høyt fagfokus Lav elevorientering Elevene får utfolde seg mer kreativt Høyere fokus på elevorientering

Vurdering av lærerens handling Gode relasjoner til elevene Skjerpet seg fort Finsk  Disiplin Strategisk klasseledelse

Lærerns tilbakemeldinger Tilbakemeldinger er en av de mest kraftfulle faktorene som har effekt på elevenes læring (Hattie 2009) Effektive tilbakemeldinger krever svar på tre spørsmål: Feed up – mål, hvor skal jeg Feed back – hvor er jeg Feed forward – hvordan går jeg videre som igjen må knyttes til 4 nivåer: oppgave, prosess, selvregulering og personlig (Nordal 2012)

I tillegg har man ren bekreftelse og avkreftelse (rett vs. galt) Hennes bruk: Situasjonsbestemt bruk av tilbakemeld spm Normalt kun feedback Når situasjonen tilsa det kom alle i bruk

Praktisk klasseledelse Struktur av undervisning Oppstart Overgang Avslutning Håndtering av konflikter Kollektive instruksjoner Kontroll over elevens aktiviteter Håndtering av regler

Klasseledelse Nordal definerer klasseledelse som: Lærerens evne til å skape et positivt klima eller læringsmiljø Lærerens evne til å etablere og bevare ro Lærerens evne til å motivere arbeidsinsats Sammenheng mellom god struktur og motivasjon Klare mål, tydlige rammer Mestring = motivasjon for videre læring

Feilkilder Sansseeffekten Egen faglig kunnskap Ikke fysisk tilstede Sanseeffekter Observatørens fysiske og psykiske tilstand Førsteinntrykket og sisteinntrykket Glorieeffekten og oppvurderingstendensen Sentraltendensen Personlige forhold Forstyrrelser og tilfeldigheter under selve observasjonene Egen faglig kunnskap Kunnskap om observasjonsmetoder. Sansseeffekten Ikke fysisk tilstede Egen faglig kunnskap Pedagogikk Observasjon