Introduksjon til: ”Det fleksible situasjonsorienterte lederskapet”

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Samhandling.
Advertisements

Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
VERDIGHETSPRINSIPPER
Motivasjon.
Målbilde for min halvtime • Se instruktørrolle med litt nye øyne • Øke interessen for egne medarbeidere/ lærlinger • Noen tips og råd for hvordan du kan.
Inn i læringens landskap.... Elever skal lære på skolen, men elever må også lære å lære.
Praktisk Ledelse Kompetanseprosjektet Et samarbeidsprogram mellom Kompetanseprosjektet og Mercuri International for utvikling av ledere. Hvorfor lederutvikling.
Konfliktforståelse En konflikt eksisterer når 2 eller flere parter i et gjensidig avhengighetsforhold oppfatter at deres handlinger eller hensikter er.
SAMARBEID I PRAKSIS Samling 4 Stabsutvikling.
Identifisere og tydeliggjøre kompetanse
LEDELSE.
Ledelse.
PL2 – Dag 3 – 30 oktober 2008.
NESO Formannsskole Ledelse
OPAD stormøte/ BK1 Samordning - dvs. endring - av administrasjonen er nøkkelen til suksess Birger Kruse NVH.
Coaching En innføring i begrep og metodikk
Hvem er vi? Hva skal Bydel Grünerløkka være?
Transformasjonsledelse: (Om)organisering av medarbeiderskap
11. Legitimitet og makt Påstandene:
7. Motivasjon i organisasjoner
Hovedtyper av ledelsesteorier:
1. Innledende påstander om organisasjoner
Hvordan betrakter Vroom & Yetton lederstilten?
"Møte" Mennesker som treffes rutinemessig eller for en bestemt anledning Møtet er eneste fellesarena Vage eller ingen felles mål Beslutninger blir ofte.
ERFARINGER FRA HAMAR Å kunne – ville – tørre!
Corporate Finance Planlegging og kontroll. Investeringsprosessen Vi har hittil bare behandlet en snever del av investeringsprosessen, kun regneteknikker.
Det grenseløse oppdraget Kan et godt samarbeid bidra til å løse Oppdraget? Mette Nord, Fagforbundets arbeidsutvalg 13.mars.
Side 1 Veier videre for 9K Jørund K Nilsen Laholmen 14. mars 2003 Veier videre for 9K.
Den Gode Prestasjon. Den gode prestasjon Prestasjon som prosess – Individuell og kollektiv forbedring Prestasjon som resultat – Beste praksis.
SATS PÅ DE ANSATTE! LA DEM FÅ BRUKE SINE FERDIGHETER!
”Det handler om å lede…”
Et opplegg for å bygge livskompetanse og samhold
Kommunen som arbeidsgiver
Hverdagsrehabilitering Del 3 Brukermedvirkning
Pål Berg Handelshøyskolen BI
Lederstil og Motivasjon.
Grunnkurs leiing Oppsummering Jøran Side
Motivasjon i arbeidsforhold
Tema: Kommunikasjon i team
Varige forbedringsresultater ”Sustainability - Bærekraft” Utfordringen er ikke å komme i gang, men å fortsette etter at den første entusiasmen har lagt.
Målfastsetting Lederskapet Beslutninger og problemløsning
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Effektive lederteam og dialogkompetanse
1 HVORDAN KAN KOMMUNENE LØSE ” DET GRENSELØSE OPPDRAGET” Langesund 13/ Harald Danielsen.
Lysgården En skole med Art- tig og Stil-lig læring.
Samling 4, Klasse 19Tromsø januar 2015
Modellkommunene Hva er unikt?
Modul 1 Modul 1. Kapittel 1.7. Kultur: Lærende felleskap.
Trio / Samarbeid Hva innebærer det?. Dommeren Trygghet Kontroll Ro Engasjement/ Entusiasme Motivere Rettferdighet Fysisk styrke.
etterfølges av en “Superleder”
Hva er ledelse? Intro org ledelse 2009.
Lederutvikling i Innovasjon Norge Tilbudskonferanse.
Foto: Bjørn Erik Olsen Medarbeiderplattform. Lederplattform og medarbeiderplattform Verdigrunnlaget i Nordland fylkeskommune –Åpenhet, tillit og lojalitet.
Makt og autoritet. Makt Makt er muligheten til å få en annen til å gjøre noe han ellers ikke ville ha gjort Makt brukt på en konstruktiv og forsvarlig.
1 Langsiktig verdiskapning- styrets rolle Polyteknisk Forening 26. April 2007 Finn Jebsen.
Kvalitetskommuner Hva er unikt? Trepartssamarbeid Aktiv medarbeiderdeltagelse Fokus på kvalitet i omsorgssektoren og oppvekstsektoren.
Lederstiler.
Asker - mulighetenes kommune
hvordan kan det gjennomføres?
Trepartssamarbeid Et avtalefestet samarbeid mellom politikere, administrasjon og fagbevegelsen Gjensidig forpliktelse i forhold til programmets mål.
Kapittel 1 SAMSPILL.
7. Motivasjon i organisasjoner
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Transformasjonsledelse: (Om)organisering av medarbeiderskap
7. Motivasjon i organisasjoner
Men hvordan gjør vi det…?
Transformasjonsledelse: (Om)organisering av medarbeiderskap
Hovedtyper av ledelsesteorier:
Introduksjon til prosjektpresentasjon
Utskrift av presentasjonen:

Introduksjon til: ”Det fleksible situasjonsorienterte lederskapet” Bernt Kristian Berntsen

3 hovedfaktorer som påvirker valg av lederskap Val av lederstil påvirkes av lederens diagnose/ vurdering av: Lederens egen trygghetsfølelse i rollen som leder Lederens vurdering og ”diagnose” av medarbeidernes forutsetninger Hvordan lederen mener faktorer i omgivelsen påvirker situasjonen

Lederatferd Lederen: Styrende - støttende A: Instruerende B: Overtalende C: Deltagende D: Delegerende Lederens influerer gjennom å være: Sterkt styrende til lavt styrende Lavt støttende til sterk støttende Medarbeidernes får innflytelse ved: Lav/høy grad av evne Lav/høy grad av vilje Medarbeiderne: Lav evne/vilje – Høy evne/vilje

Situasjonsorienterte beslutningsstiler Instruerende: Lederavgjørelse Instruerer, rettleder, dirigerer, igangsetter Overtalende: Lederavgjørelser med dialog og/eller forklaring Overtaler, forklarer, oppklarer, overbeviser Deltagende: Leder/medarbeideravgjørelser eller Medarbeideravgjørelser med oppmuntring fra leder Deltar, oppmuntrer, samarbeider, forplikter Delegerende: Medarbeideravgjørelser Delegerer, observerer, følger opp, ferdigstiller

Oppfatning av effektiv/ikke-effektiv ledelse i ulike situasjoner:

Valg av stil hovedfaktor 1: Lederens forutsetninger Grunnleggende verdisystem, menneskesyn Pedagogisk og psykologiske forutsetninger Personlig egnethet - ledertilbøyelighet Egen sikkerhetsfølelse i situasjonen – selvtillit i lederrollen

Lav selvtillit i lederrollen Avhenger ofte av: Uklare forestillinger om hva som kreves for å lykkes som leder Koblet mot: Urealistiske forventinger til sine medarbeidere

Lederens egen sikkerhetsfølelse: ”Å gi slipp på kontroll over beslutningsprosessen, samtidig som evnen til å kunne forutsi resultatet reduseres” Dvs. gi slipp på forutsigbarhet og stabilitet. Betraktes av mange til å være en nøkkelvariabel i en leders måte å takle problemer på. Makt gir påvirkningspotensial Er en ressurs lederen har for å: Skape ”føyelighet” Skape engasjement Avgjørende for virkning er i hvor stor grad medarbeiderne oppfatter at lederen er: Villig til å bruke makt I stand til å bruke makt

Å påvirke andre mennesker – makt i lederskapet Makt gir påvirkningspotensial Er en ressurs lederen har for å: Skape ”føyelighet” Skape engasjement Avgjørende for virkning er i hvor stor grad medarbeiderne oppfatter at lederen er: Villig til å bruke makt I stand til å bruke makt

Ulike makttyper ”Stillingsmakt”: ”Personlig makt ”: Gis ovenfra og kan tas bort ovenfra Baseres på lederens muligheter til å belønne og straffe Stillingsmakt kan være: Tvingende makt Legitim makt Belønningsmakt ”Personlig makt ”: Dreier seg om i hvilken grad lederen vinner tiltro og respekt Lederen må gjøre seg fortjent til personlig makt Personlig makt ”gis” av dem en leder. Kan bestå av: Ekspertmakt Informasjonsmakt Kontaktmakt

Valg av stil hovedfaktor 2: Medarbeidernes forutsetninger Lederen kan velge å gi medarbeideren økende grad av innflytelse, basert på hvordan lederen vurderer sine medarbeideres forutsetninger/kompetanse

Medarbeidernes forutsetninger Delegering avgjøres av at medarbeidernes: Behov for uavhengighet Villighet til å ta på seg ansvar for beslutninger Toleranse for usikkerhet Interesse/motivasjon og at de føler det er viktig å bidra Forstår og identifiserer seg med organisasjonene mål Har lært å få ta del i beslutningene Har den nødvendige kompetanse til å takle problemet

Medarbeidernes handlingskompetanse Er hvordan en person løser konkrete oppgaver og består av: Kunnskaper x Ferdigheter x Holdninger Påvist evne Påvist villighet, basert på: Selvtillit: ”Jeg klarer det!” Forpliktelse: ”Jeg vil gjøre det!” Motivasjon/Ønske: ”Jeg ønsker å gjøre det!” Uten påvist evne og villighet, så har en kun med potensial å gjøre og ikke reell kompetanse. Evne x Villighet + talent og type 13

Valg av stil Hovedfaktor 3: Situasjonsfaktorer Organisasjonstype og bedriftskultur Ulike faktorer i arbeidsgruppen/avdelingen/ teamet Selve problemet - problemets natur Tid til rådighet

Oppsummering Faktorer: Diagnose: Handling: Resultat: Lederen selv Medarbeiderne Situasjonen/oppgaven Lederens vurdering av faktorene Måloppnåelse Lederatferd Situasjonsbestemt lederskap er et 3 – dimensjonalt som et samspill mellom lederen, medarbeiderne og situasjonen En 4. dimensjon er selvledelse Det krever betydelig innsikt og trening i å praktisere lederskapet Det er minst like viktig at medarbeiderne forstår lederskapet som lederne selv