Eldreomsorgens og Demensomsorgens ABC Presentasjon av: Eldreomsorgens og Demensomsorgens ABC Arild Nilsen

Fakta og utfordringer 66 000 personer med demens 9 000 – 10 000 rammens hvert år 250 000 personer er berørt 1 500 under 65 år, 100 nye tilfeller pr år Flere eldre med minoritetsetnisk bakgrunn 80 % beboere sykehjem har en demens sykdom Ca 33 000 bor i eget hjem Antallet personer med demens vil fordobles i 2040 40,7 % over 90 år utvikler demens Kostnader demensomsorg ca 14 mrd i 1995 – 18 mrd i 2020 (Anders Wimo) |

Planer Stortingsmelding 25 (2005-2006): Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsutvikling og kompetanseheving Bedre samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn Demensplan 2015 ”Den gode dagen” Langsiktig strategi og resultatmål 2015 ”De viktigste grepene i en langsiktig kvalitetsforbedring av tjenester til personer med demens og deres pårørende vil være: Investering i kompetanse Tilrettelegging av boliger og bygningsmasse Utbygging av dagtilbud Forskning og utvikling Glemsk men ikke glemt: Konkretiserer! Annbefaler Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC | Sentralt i alle dokumentene er kompetanseheving

til Demensomsorgens ABC Kort Historikk til Demensomsorgens ABC Vigdis Drivdal Berentsen Kirsti Veidahl Solheim

Eldre/Demensomsorgens ABC Bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten / pleie-omsorgstjenesten

Målgruppe Alle yrkesgrupper med direkte pasient/bruker kontakt Hjemmehjelpere og pleiemedhjelpere Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere Aktivitører Sykepleiere, ergo- og fysioterapeuter Vernepleiere Andre

MÅLSETTING Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i eldre/demensomsorgen. Hovedhensikten er å: motiverer for økt læring øke evnen til egenaktivitet øke evnen til selvrefleksjon gi øvelse i å drøfte faglige spørsmål i gruppe øke tverrfaglig samarbeid. gi øvelse i skriftlig framstilling faktakunnskap.

De tre hovedelementene i studieprogrammet er: Studiegruppene Studiematerialet Seminarene

Gruppeprosessen er selve drivkraften i opplæringsmodellen Studiegruppene Gruppeprosessen er selve drivkraften i opplæringsmodellen ”Grunntanken ved gruppearbeid er at medlemmene både kan hjelpe seg selv og hverandre ved å dele følelser med hverandre ved å sammenlikne holdninger og erfaringer, ved å å utveksle ideer, forslag og løsninger og ved å utvikle personlige forhold seg imellom. Det blir således ikke bare logisk, men også en viktig prinsipperklæring, at man fremhever den overordnede betydningen av gruppeprosessen som hovedressurs i gruppearbeidet.” (Heap 1999)

Studiegruppene Selvdrevne studiegrupper Deltakerne skal styre gruppa selv uten hjelp utenfra Alle medlemmene i gruppen er likeverdige alle har noe viktig å bidra med alle må bli sett – hørt – og akseptert Ingen grupper er like, og det er ikke et mål at de skal arbeide likt. Hver gruppe må finne sin plattform: ”Søren Kierkegaard prinsippet: ”at man , når det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted først og fremmest må passe på at finne ham der; hvor han er, og begynne der.” Noen tanker utfra Kirsti Solheim sin hovedide når hun lansert opplegget Alderspsykiatriens ABC

Studiegruppene Kontrakt for samhandling Bruke god tid innledningsvis på gruppeprosessen, og å finne ut hvordan vi vil arbeide sammen Nedfelle de viktigste områdene for samhandling i gruppa skriftlig En forpliktelse overfor hverandre lederskap, fraværsgrunner, normer for diskusjonene, møtetidspunkt – i arbeidstid /fritid – i overgang mellom dag-kveldsvakt, lengde på gruppesamvær, sosial forhold, nye medlemmer, hvis noe skjærer seg, m.v.

Studiegruppene ”Coctailmetoden” Ideell gruppestørrelse 6 – 8 deltakere Sette sammen gruppene på tvers av arbeidsgrupper og profesjoner Blanding av ansatte med ulik yrkesbakgrunn gir mangfold av erfaring og spennende læringsmuligheter Sette sammen gruppene på tvers av arbeidsplasser øker forståelsen for hverandres arbeidssituasjon og gir muligheter for bedre samarbeid Får bedre belyst problemstillinger og en bredere diskusjon når perspektiver fra for eksempel hjemmesituasjon og institusjon trekkes inn gjør det enklere å organisere studiegruppene

DIALOGEN i gruppa viktigst! Studiegruppene DIALOGEN i gruppa viktigst! Samspillet i gruppa gir rom for undring, ved at man tar seg tid til å stoppe , stille spørsmål og reflektere sammen. Det er dialogen, deling av erfaringer og refleksjoner ut fra temaene i heftene, som gruppemedlemmene opplever som det viktigste. Får et fora for faglig vekst!

Studiegruppene Viktige faktorer for å lykkes med gruppene: god kontrakt ”følgemed person” / kontakt person i kommunen fagledere som følger med og etterspør kunnskaper rettferdig fordeling arbeidstid/fritid – likhet for alle gruppene

Studiematerialet Fagstoffet er skrevet av leger, psykologer, sykepleiere, ergoterapeuter og vernepleier; alle med videreutdanning innen fagfeltet og med lang klinisk praksis Fagstoffet inneholder tallrike kasuistikker, problemstillinger og arbeidsoppgaver som deltakerne vil kjenne igjen fra egen hverdag. Dette sikrer at studiematerialet er faglig oppdatert og virkelighetsnært Tidsbruk: ca. et år pr. perm

Innhold i Eldreomsorgens ABC To basispermer Reisverket Grunnmuren Tre likestilte ”Loft” Geriatri Demens Funksjonshemning og aldring

Grunnmur Personlighet og utvikling Mestring, forsvar Følelseslivet Brukerveiledning Studieteknikker og studie-grupper Kommunikasjon Aldringsprosessen Ernæring Hygiene Personlighet og utvikling Mestring, forsvar Følelseslivet Anatomi og fysiologi Holdninger og etikk

Reisverk Aktuelle lover Personalet og miljøet Samarbeid og omsorg for pårørende Validering Reminisens Realitetsorientering Transaksjonsanalyse Arbeidsmetoder del 1, 2 og 3 Legemiddelbruk del 1 og 2 Overgrep. Stress og kriser Godt liv i eldre år

Geriatri Infeksjonssykdommer Hjerte-karsykdommer Hjerneslag Opptrening etter hjerneslag Sykd. i luftveiene Sykd. i ledd, muskler og skjelett Fordøyelsessykdommer Sykd. i urinveiene Hormonsykdommer Nevrologiske sykd. Sykd. i syns- og hørselsorganene Kreft, årsaker og behandling De vanligste kreftsykdommene Ved livets slutt

Funksjonshemning og aldring Aldring ved funksjonshemning Utfordringer ved å eldes Livsløpsperspektivet Barrierer i miljøet, tilpasning og tilrettelegging Redusert syn og hørsel Lese- skrive og matematikkvansker Cerebral parese Seinskader etter polio Revmatiske lidelser Multippel Sklerose

Demens Pårørende Demens og Alzheimers sykdom Aktiviteter Måltidene som aktivitet Musikk bevegelse og avspenning Godt bomiljø Organisering av tilbud Demens og Alzheimers sykdom Ulike demenssykd. Utredning Yngre personer med demens Demens hos personer med utviklingshemning Demens og sansetap Atferdsendringer ved demens Behandlingstiltak ved demens Etiske utfordringer

Studiematerialet Består av to permer Perm 1 handler mest om demenssykdommene Perm 2 handler mest om miljøtiltak og behandling

Innhold i perm 1: Brukerveiledning. Kommunikasjon Personlighet og utvikling. Følelser, mestring og forsvar Demens og Alzheimers sykdom Andre demenssykdommer. Utredning Sykdommer som kan minne om demens Demens og synshemning. Demens og hørselshemning. Demens hos døve Demens hos yngre Demens hos personer med utviklingshemning Atferdsendringer hos personer med demens Behandlingstiltak ved demens Aktuelle lover

Innhold i perm 2 Etiske utfordringer Pårørende til personer med demens Arbeidsmetoder, del 1 Arbeidsmetoder, del 2 Aktiviteter Måltidene som aktivitet Reminisens, realitetsorientering og validering Musikk, bevegelse og avspenning Veiledning: Tradisjonell veiledning, Dementia Care Mapping, Marte Meo-veiledning, Godt bomiljø Tilbud til hjemmeboende personer med demens Organisering av tilbud

Eldre og Demensomsorgens ABC som lydbøker Grunnmur Reisverk Geriatriperm Demensperm Demensomsorgens ABC perm1 Studiematerialet vil bli tilrettelagt for personer som er leseuvante, eller som har lese- og skrivevansker i form av lydbøker. Sannsynligvis ferdig høsten-08

Seminarene Et oppstartsseminar Deretter fagseminarer hvert ½ år (1år) Erfaringsutveksling Motivering for videre arbeid Faglig påfyll

Kursbevis 80% frammøte Husk å føre frammøteskjema (bak i hefte nr.1) som sendes til Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og Helse

Eldre- og Demensomsorgens ABC brukes til? Hva kan Eldre- og Demensomsorgens ABC brukes til? Realkompetansevurdering Klinisk fagstige / klinisk spesialist

for å lykkes: Nøkkelfaktorer At en bruker god tid på gruppeprosessen At gruppene er satt sammen på tvers av faggrupper. Ulike arbeidsplasser representert i gruppene Ledelsen sentralt stiller seg bak opplegget. Deltakerne opplever anerkjennelse fra nærmeste leder, - kunnskap etterspørres. Kontaktperson.