Videreutdanning i klasseledelse og vurdering 2. samling Grete Sevje

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Teknologi i klasserommet
Advertisements

Samhandling.
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
TØYENSTANDARDEN.
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
Dag Dag 10:30 Velkommen til samlingen Mette H. og Jostein Soland
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Læreren som leder Assertive Discipline.
Foreldremøte 1.trinn ELLINGSRUDÅSEN skole
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Visjoner For oppvekstsektoren: Barn og unge først! For elevene på Seiersten: Study more, get smarter! For ansatte på Seiersten: Vi åpner nye dører …
KLASSELEDELSE.
læringsarbeid i klassen
VELKOMMEN TIL STØVER SKOLE
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
”Observasjonsverktøy” på klasseledelse.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Generelle tiltak og forebygging
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
Forventninger til oss som skole:
Min Problemløsningsbok Navn: ____________________________________ Slik ser jeg ut (tegn eller lim inn bilde):
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Impulsuka 2013 Kristiansand
Barns læring, voksnes ansvar!
Den gode lærer Elevrådskonferansen 2009 Petter Hagen 4. november 2009.
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
FAU og Styreopplæring Velkommen til opplæring og erfaringsutveksling foreldretillitsvalgte Fra barneskolene er det invitert 3 fra hver skole: FAU.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
Ulikheter og variasjoner
Videreutdanning i klasseledelse og vurdering 1. samling Grete Sevje
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
ELEVENS RETT TIL ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN §9A.
Kampen skole Vår visjon:
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Finsk skole møter svesk
Opprettholdende faktorområder
Ine Skog, Ida Bøhmer, Anders Sandvik og Aleksander B. Andersen
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
Foreldremøte Jåtten skole klasse 2B
TE - ISP-UIO 1 Klasseledelse Hva veit vi? Hva tror vi? Erfaringsbasert viten.
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Eksamen i pedagogikk og elevkunnskap
Pedagogikk og elevkunnskap
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
VELKOMMEN TIL MADLAMARK SF
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.
KLASSELEDELSE.
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
Finsk lærer i svensk skole
PRAKSISMØTE.
STANDARDER FOR OSERØD SKOLE
Velkommen til 6C Jeg er ny og noen foresatte/foreldre er ny. Kort presentasjon om hvem vi foreldre/foresatte til.
Utskrift av presentasjonen:

Videreutdanning i klasseledelse og vurdering 2. samling Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no Grete Sevje 1

Klasseledelse og veiledning Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no Grete Sevje 2

Læring og undervisning Grete Sevje

Læring og undervisning Grete Sevje

Læring og undervisning Målet er ikke at alle elever skal lære like mye. Målet er at alle elever skal lære mest mulig. Kierkegaard 1813-1855 Vygotskij 1886-1934 Bourdieu 1930-2002 Csikszentmihalyi 1934

Klasseledelse Hva dreier klasseledelse seg om? Hva er viktigst? Hvordan holde styr på urolige og ukonsentrerte elever Hvordan gennopprette disiplin Hvordan skape et læringsmiljø hvor læreren gennom organisering, synlige regler og rutiner hjelper elevene til at få en forutsigbar og trygg skolesituasjon.

Klasseledelse Hvordan gjør vi det? Reparere Opptatt av eleven Opptagtt av svakhet Fokus på fortiden Tolker Fokus på problemer Fokus på det som ikke er oppnådd Tilfeldige løsninger ??????????? Læring og utvikling Opptatt av relasjoner Opptatt av styrke Fokus på ”her og nå” Beskriver Fokus på muligheter Fokus på det som er oppnådd Systematisk arbeid ???????????

Klasseledelse Hvordan gjør vi det? Vi snakker ikke om problemelever Vi har ikke fokus på det eleven ikke kan på problemer og mangler Vi snakker om elever med problemer Vi har fokus på det eleven kan og nesten kan fremtiden og ønsker

Klasseledelse Hvordan gjør vi det? Snakke om det vi ikke vil ha Snakke om det som ikke virker Snakke i ”mangelspråk” ”Vi kan ikke…” Tror vi bare lærer av feil Se uenighet/ konflikter som noe negativt Snakke om det vi gjerne vil ha Snakke om det som virker bra Snakke i ”ressursspråk” ”Vi ikke…” Tror vi først og fremst lærer av å lykkes Se uenighet/ konflikter som noe som gir mulighet for utvikling

Dansk tomatsuppe Sånn????? eller Hæld ikke posens indhold uden for gryden Undgå at tage for meget eller for lidt vand Glem ikke at røre mens du koger suppen op Spis ikke suppen før den er færdig Slik????????? Kom posens indhold i en gryde Tilsæt 7 dl. Vand Kog op under omrøring Lad suppen koge på svagt blus i 10 min. Lene Heckmann

Klasseledelse Hvordan gjør vi det? Vi må utvikle vår evne til at skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Ved å Drøfte pedagogikk Reflektere over egen praksis Tenke ”verktøy” Vite hvilke ”verktøy” vi bruker når

Klasseledelse ”En god lærer skal være faglig dygtig, kunne lede en klasse og etablere tette bånd til den enkelte elev.” Det dreier seg om 3 kompetanser: Relationskompetanse Ledelseskompetanse Didaktisk kompetanse Nordenbo m pl 2008 Hva innebærer dette i praksis?

Relasjonskompetanse Læreren viser respekt, empati og interesse for elevene tar hensyn til elevenes forutsetninger legger vekt på det elevene kan er opptatt av elevenes læringspotensiale viser hvordan eleven kan lære mer hjelper elevene til å finne ut hvordan han lærer best gir elevene mulighet til å ta medansvar for egen læring

Relasjonskompetanse Meg selv Faresonen Risikosonen Sikkerhetssonen

Relasjonskompetanse Tegn relasjonssirkelen. Tenk på elevene i den klassen du har flest timer i. Sett elevenes navn inn i sirkelen med blyant. Sikkerhetssonen: De du har god, støttende relasjon til. Risikosonen: De du har svak relasjon til. Faresonen: De du har dårlig /problematisk relasjon til. Ha sirkelen i hodet når du tenker klasseledelse og vurdering - klarer du å flytte flere navn inn i Sikkerhetssonen etter hvert?

Relasjonskompetanse Relasjonssirkelen Periode Fokus elev Handlinger Ansvarlig september Eva Alle Ola Per

Ledelseskompetanse Ledelsestyper Elevrollen / Lærerrollen De tre P-er Anerkjennende kommunikasjon verbal / non-verbal

Ledelseskompetanse Anerkjennende kommunikasjon Jeg – budskap Se eleven Positiv oppmerksomhet Positiv omtale

Ledelseskompetanse Anerkjennende kommunikasjon Alle elever er ok Alle elever kan gjøre noe som ikke er ok Fokus på handling, ikke person Du språk Du forstyrrer de andre Du skal rekke opp hånden! Jeg språk Når du snakker til de andre blir jeg forstyrret. Derfor må du være stille. Flott at du kan svare, men jeg vil at du skal rekke opp hånden.

Ledelseskompetanse Dårlige og gode timer Hyggelig oppstart av timern Tydelige mål Fokus på fag og læring Tydelige beskjeder og instruksjoner E engasjeres – er aktive L sjekker E arbeid og gir underveisvurdering Positiv stemning Bruk av konkret ros Klar avslutning med oppsummering Fravær av tydelige mål og lite fokus på innhold Fokus på aktiviteter Utydelige beskjeder L ikke til stede L skifter ikke strategier E må tilpasse seg Lite konkret ros L går ofte inn i diskusjoner med E Neg. korreksjon av adferd Regler fungerer ikke

Ledelseskompetanse Regler i klasserommet Hvilke trenger alle? Synlige Nummererte Bilder Maks 8 Positive Konkrete

Ledelseskompetanse Regler i klasserommet Alle skal behandles likt, men hver for seg Hvilke regler trenger Anne? Lages sammen med Anne Er konkrete og kortsiktige Er synlige for Anne På Annes plan sammen med faglige mål?

Ledelseskompetanse Hvilke rutiner har vi for disse situasjonene? Start på timen Avslutning av timen Pauser Lekser Gå på do Forsentkomming Drikking / spising Når vi går over fra en aktivitet til en annen Opprydning Avslutning av dagen

Didaktisk kompetanse Læreren er faglig sterk sørger for at stoffet elevene arbeider med knyttes til andre områder innenfor faget, til andre fag og til situasjoner utenfor skole tilrettelegger ulike aktiviteter etter læringssituasjonen og elevenes behov har klare mål for korte og lange undervisningsforløp gir konkret underveisvurdering tilpasset elevenes læringspotensiale får elevene til å reflektere over egen læring og egen læringsprosess Se tips fra 1. samling +”De ulike samatalen” og ”Egenvurdering”