Anne-Gro Rolland Husbanken Region vest Husbanken har mye å bidra med. I INNLEGGET VIL JEG FORTELLE OM HUSBANKENS PRIORITERINGER I 2009 HUSBANKENS VIRKEMIDLER SPESIELT FOKUS PÅ STARTLÅN OG BOSTØTTEN NY ORDNING FRA 1.JULI 2009 - OG TILSLUTT OM UTFORDRINGENE FREMOVER……………………

Fra statsbudsjettet 2009 Hovedmål 2: Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Arbeidsmål: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial kompetanse i kommunene Økt boligsosial aktivitet i kommunene Nytt hovedmål og arbeidsmål. Arbeidsmålene understreker nødvendigheten av samspillet med kommunene FORTSETTELSE AV PROSJEKT BOSTEDSLØSE – STRATEGIEN PÅ VEI TIL EGEN BOLIG MÅLENE FRA DEN FORTSETTER HVORFOR FLERE OPPSØKER KOMMUNENE: MYE HAR SKJEDD DE SISTE ÅRENE MINDRE GJENNOMSTRØMMING I BOLIGENE - MAN BLIR BOENDE – VIKTIG Å KJENNE TIL VIRKEMIDLENE AMBISIØSE MÅL I BOLIGPOLITIKKEN STADIG FLERE OPPSØKER KOMMUNEN FOR Å FÅ HJELP

Prioritering og samordning Det boligsosiale arbeidet har høyest prioritet Husbanken skal prioritere de kommunene som har de største boligsosiale utfordringene De økonomiske virkemidlene (startlån, boligtilskudd og bostøtte) skal sees og brukes i sammenheng Arbeid med stedsutvikling, gode boliger og god byggeskikk må sees i en helhet, sammen med det boligsosiale arbeidet BHSP – VIKTIG DE STORE KOMMUNENE OG KOMMUNER MED STORE BOLIGSOSIALE UTFORDINGER BLIR PRIORITERT…………………

Husbankens virkemidler Bevilgning 2009: 14 mrd. kr. Dekker alle låneformål Grunnlån Startlån Boligtilskudd Bevilgning 2009: 1 258 mrd.kr. Bostøtte Bevilgning 2009: 2.740 mrd.kr. Kompetansetilskudd. Bevilgning 2009: 93 mill.kr. Informasjon og veiledning,opplæring, kompetanseoverføring VIKTIG Å NEVNE AT ANSATTE I KOMMUNEN KJENNER TIL VIRKEMIDLENE – OG HVORDAN MAN KUNNGJØR VIRKEMIDLENE TIL INNBYGGERNE I KOMMUNEN

Grunnlån Formål: Fremme viktige boligkvaliteter innen miljø og universelt utformede boliger Fremskaffe boliger til vanskeligstilte Sikre nødvendig boligforsyning i distriktene Kan gis til: Oppføring og utbedring Kjøp av boliger for utleie til prioriterte grupper Ombygging av eksisterende bygg til boliger

Økning på 20 prosent i forhold til året før Husbanken godkjente 5 041 nye boliger for grunnlån til oppføring i 2008 Økning på 20 prosent i forhold til året før Det samlede lånetilsagn til nye boliger gikk opp med 39 prosent til vel 8,6 milliarder i 2008 Grunnlån til kjøp av utleieboliger til vanskeligstilte har en klar økning Tilsagn om lån til kjøp av 248 boliger i 2008 en økning på 60 prosent sammenlignet med 2007

Startlån Gis til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig. Utnytte samspill med andre finansinstitusjoner Refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig Toppfinansiering ved bygging av ny bolig Utbedring av bolig

Boligtilskudd Formål: Bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet Tilskudd kan gis både til utleieboliger og eieretablering

2008 – Tilskudd utleieboliger 977 utleieboliger til vanskeligstilte med boligtilskudd 11 prosent flere enn i 2007 Gjennomsnittlig tilskuddsbeløp 237 000 kroner 20 prosent av kostnadene for disse boligene I 2009 ER DET SATT SOM MÅL OM AT DET SKAL FREMSKAFFES 3000 NYE UTLEIEBOLIGER KOMMUNENE SKAL VISE HVORDAN TILTAKET BIDRAR TIL EN HENSIKTSMESSIG BOLIGMASSE FOR VANSKELIGSTILTE

Boligtilskudd til utleieboliger gis direkte fra Husbanken til: Kommuner, stiftelse o.l. Oppføring, kjøp eller utbedring av utleieboliger Skal som hovedregel ikke overstige 20% av prosjektkostnadene eller kjøpsprisen Viktig: Kommuner som skal bosette mindreårige flyktninger med store behov for oppfølgingstjenester kan søke opptil 40% tilskudd ved boliganskaffelser I 2009 er det satt mål om 3000 nye utleieboligeR Kommunen skal vise hvordan tiltaket bidrar til en hensiktsmessig boligmasse for vanskeligstilte REGION VEST SINE KOMMUNER SKAL BIDRA MED 611 BOLIGER – PR. MARS 2009 VAR DET SØKT OM TILSKUDD TIL 50 NYE KOMMUNALT EIDE BOLIGER

Tilskudd til videretildeling Tilskudd til eieretableringer gis til kommunene for videretildeling til enkelthusholdninger Tilskudd til videretildeling • Kriterier for utmåling for den enkelte kommune • Fordeling mellom etablering og tilpasning Tilskudd til etablering: Fungerer som egenkapital i form av rente- og avdragsfritt lån som avskrives i løpet av 20 år Ingen øvre grense for beløp, men tildelt ramme setter grenser – prioriteringer må til! Tilskudd til tilpasning: Bidra til å gjøre boliger bedre egnet for eldre og funksjonshemmede – særlig vekt på familier med funksjonshemmede barn – utfordring for mange kommuner FORDELINGEN ER NETTOPP FERDIG OG DE STØRSTE KOMMUNENE MED DE STØRSTE UTFORDRINGENE ER PRIORITERT EVT. SAMARBEIDSAVTALER OSV.

En bedre og forenklet bostøtte En styrket og forbedret bostøtte må sees i sammenheng med de boligpolitiske målsettingene om å redusere tallet på vanskeligstilte på boligmarkedet og bekjempe bostedsløshet Ordningen er rettet inn mot de som har høye boutgifter og lave inntekter – fortsatt streng behovsprøving GJELDER FRA 1.JULI 2009

Forts. forbedret og forenklet bostøtte Klar målsetting om at søkerne skal behandles likt Klar målsetting om å få en forenkling av regelverket Klar målsetting om at ordningen skal være enkel å administrere

Forts. forbedret og forenklet bostøtte Konsekvenser Alle kan få bostøtte, unntak studenter og militære Fjerner krav om inntektskilde (lønn- trygd) Fjerner krav om at boligen må være over 40 kvm og ha eget kjøkken og soverom Fjerner krav om finansiering gjennom Husbanken Innebærer at ca. 40 – 50 000 nye husstander blir inkludert i ordningen

En forbedret og forenklet bostøtte - Økning i inntektsgrensen – tabell -grenser utenfor pressområder ( årlig inntekt i kr) 1 pers 2 pers 3 pers 4 pers NYE 178 000 200 000 220 000 245 000 NÅ 163 000 174 000 182 000 194 000 PERSON – ØKNING PÅ KR. 15.000 PERSONER – KR. 26.000 PERSONER KR. 38.000 PERSONER KR 51.000

En forbedret og forenklet bostøtte – boutgiftstak utenfor pressområder 1 pers 2 pers 3 pers 4 pers NYE 61 000 64 000 67 000 70 000 NÅ 55 000 59 000

Forts. forbedret og forenklet bostøtte Ny bostøtte er viktig Bostøtten vil sikre flere utleieboliger Bostøtten må sees i samspill med startlån og boligtilskudd

Et par eksempler Barnløse uten trygd og en inntekt på 100 000 kr: Dagens ordning gir ikke bostøtte, ny ordning vil gi 31 000 kr Familie på 4 med 150 000 kr i inntekt: Bostøtten vil øke fra 25 000 kr til 35 000 kr Familie på 4 med 200 000 kr i inntekt: Får ikke bostøtte i dag, vil få 22 000 kr med nytt bostøttereglement

Bosetting i utleiebolig – enslig flyktning Enslige flyktninger/asylsøkere som mottar introduksjonsstønad og som bor sammen i kommunal utleieboliger eller bolig formidlet av kommunen, anses hver for seg å utgjøre en selvstendig husstand Eksempel Kommunen leier en 4-roms bolig i det private markedet til 12 000 kr i måneden. Kommunen videreutleier boliger til tre enslige flyktninger Det må inngås en egen husleie kontrakt med hver beboer Alle tre sender inn hver sin egen bostøttesøknad De vil få utbetalt 2316 kr hver i bostøtte pr. måned (med inntekt inntil ca. 85.000).Med inntekt på ca.140000, blir bostøtten kr.1.148,- pr.mnd) VIKTIG ARBEID MÅ GJØRES FOR Å FÅ PERSONER I SAMME BOLIG SOM KAN BO SAMMEN NOEN HAR OGSÅ NEVNT AT NÅR MAN GÅR PÅ INTROSTØNAD SÅ HAR EN DEL BEDT OM Å FÅ BO SAMMEN FOR Å FÅ EN BILLIGERE HUSLEIE

KOMMUNEN ØNSKJER Å LEIGA HUSVÆRE FOR Å BUSETJA FLYKTNINGAR! Vaksdal kommunen ved kommunestyret har samrøystes gjort vedtak om å ta imot 40 flyktningar i løpet av 2009, 2010 og 2011. Det er intensjonen at desse vil vera flyktningar frå Eritrea. Dei fyrste er venta til Vaksdal i juni 2009.Kommunen treng hus for å busetja flyktningane. Kommunen treng hus til flyktningane og er difor interessert i å leiga husvære. Kommunen vil vera leigetakar, og stå ansvarleg for husværa. Kommunen er interessert i husvære i dei største bygdene, i hovudsak grunna behovet for tilgang til offentleg kommunikasjon. Aktuelt er Vaksdal m/Boge, Stanghelle og Dale. Det er behov relativt umiddelbart, men og nye behov til hausten 2009, i 2010 og i 2011. Det er to grunnar til at kommunen ønskjer å leiga privat:1 Kommunen har ikkje tilgjengeleg nok husvære.2 Det er ønskjeleg at flyktningane vert litt spreidd i bygdene. Dette for at dei skal få kontakt med oss som bur i bygdene og verta kjende med kultur, levemåte og ikkje minst få lært seg norsk. Dei som har aktuelle husvære, og/eller som vil drøfta mogelegheiter og vilkår kan ta kontakt med Kundetorget på telefon 56594400

Virkemidlene skal bidra til at det fremskaffes flere kommunalt disponerte utleieboliger tilpasset kommunens behov at flere kan få tilbud om kommunal bolig at flere kan etablere seg i egen eid bolig Også personer som i dag bor i kommunalt disponerte boliger

De boligsosiale virkemidlene må sees i sammenheng også hos kommunene – fra riksrevisjonen sin rapport Virkemidlene sees ikke i sammenheng i flere kommuner Nesten halvparten av kommunene vurderer ikke om startlån kan være et bedre virkemiddel for de som bor i, eller som søker om kommunal bolig Kun rundt 4 prosent av husstandene som fikk startlån, fikk boligtilskudd og mottok bostøtte samme år – det er også relativt sjelden at alle tre virkemidlene blir brukt samtidig. For mange av disse husstandene kan kombinasjonen av alle tre virkemidlene være av stor betydning DETTE FOR Å VISE AT FLERE KOMMUNALTEIDE BOLIGER KAN FRIGIS TIL DE MEST VANSKELIGSTILTE SOM IKKE KAN KLARE Å KJØPE EGEN BOLIG Kombinasjon startlån og tilskudd Riksrevisjonenes rapport  viser at nesten halvparten av kommunene ikke vurderer om startlån kan være et bedre virkemiddel for de som bor i, eller søker om kommunal bolig. – Kombinasjonen startlån og boligtilskudd benyttes i liten grad.  Kun fire prosent av husstandene som fikk startlån, fikk boligtilskudd og mottok bostøtte samme år, sier Torp. – Det er også relativt sjelden at alle tre virkemidlene blir brukt samtidig. For mange av disse husstandene kan kombinasjonene av alle tre virkemidlene være av stor betydning. BOLIGVIRKEMIDLENE SETT I SAMMENHENG – GIR MULIGHETER FOR EN EFFEKTIV BRUK - BOSTØTTE I KOMBINASJON MED STARTLÅN OG BOLIGTILSKUDD GJØR DET MULIG OG OGSÅ BOSETTE MENNESKER MED SVAK ØKONOMI - DET SKYLDES FØRST OG FREMST AT BOSTØTTEN I STOR GRAD KOMPENSERER FOR MANGLENDE INNTEKT

Utfordringer framover Hva kan kommunene gjøre? Mange kommuner gjør en svært god jobb Avgjørende at kommunene utvikler god bolig- og finansieringskompetanse Sette seg godt inn i Husbankens virkemidler og bruke dem. Stimuler til eieretableringer for å skape større gjennomstrømming i den kommunale boligmassen. Bruk Startlånet og anledningen til å fravike 20% grensen aktivt. Våg å ta risiko. Oppgavene må løses. Kostnadene kommer uansett. Høy aktivitet overfor det private leiemarkedet Husbanken har etter hvert utviklet et godt opplærings- og veiledningstilbud. Dette skal bli enda bedre! Ikke nøl med å ta kontakt OPPSUMMERING: 2009 – ET ÅR MED STORE UTFORDRINGER VIRKEMIDLENE ER GODE BRUK DEM SETT DE I SAMMENHENG – KAN BLI BEDRE – ARBEIDES MED KOMMUNENE MÅ ARBEIDE MED Å SETTE VIRKEMIDLENE I SAMMENHENG OG VELGE EN ORGANISIERING SOM MULIGGJØR DET BRUKE STARTLÅN MER AKTIVT – GJENNOMGÅ HVEM SOM BOR I DE KOMMUNALE BOLIGENE KAN NOEN KOMME VIDERE I BOLIGKARRIEREN OG FRIGJØRE KOMMUNALTEIDE BOLIGER HUSBANKEN TIL TJENESTE: --KOMPETANSEOVERFØRING, OPPLÆRING, VEILEDNING, KOMMUNEBESØK, KONFERANSER, FAGDAGER, HOSPITERING, NETTVERK OG WWW.HUSBANKEN.NO UTVIDET SAMSPILL MED ANDRE AKTØRER: - HUSBANKEN KAN BARE LYKKE I SAMSPILL MED ANDRE VELFERDSETATER/AKTØRER - IMDI --KS --FRIVILLIGE ORGANISASJONER

En oppsummering 2009 – et år med store utfordringer det finnes flere gode virkemidler for å møte utfordringene Virkemidlene kan bli bedre -Husbanken jobber med dette men kommunene vil også måtte jobbe med å sette virkemidlene i sammenheng og velge en organisering som muliggjør dette og ta sin del av risikoen for eksempel gjennom økt bruk av startlån ”Hull” i virkemiddelpakken En rapport fra NIBR viser at virkemiddelpakken har visse «hull» og mange vanskeligstilte faller utenfor. Eksempler på dette er: • mottar man startlån, tjener man ofte for mye til å motta bostøtte • flere tjener for lite til å få startlån og for mye for å motta bostøtte • behovet for tilskudd er større enn de årlige bevilgningene For å tette disse ”hullene” jobbes det nå videre med utredinger og forbedringer: • ytterligere styrking av bostøtten – flere inn i ordningen, høyere inntektsgrenser og lavere boutgiftstak • lengre nedbetalingstid for startlånet • lengre fastrenteavtaler på startlånet • lengre avskrivning knyttet til personrettet tilskudd (økes til 20 år i 2009) Forutsigbare boutgifter over lang tid tilpasset den enkeltes økonomiske evne, gjør det enklere for kommunene å hjelpe flere inn på boligmarkedet. Det vil også redusere risikoen ved økt bruk av startlånet.