Stabsdirektør Inger Vold Zapffe

Presentasjon om: "Stabsdirektør Inger Vold Zapffe"— Utskrift av presentasjonen:

1 Stabsdirektør Inger Vold Zapffe
HUSBANKENS ROLLE I NYBOLIGMARKEDET Med svikt i det private bankvesenet - får Husbanken en mer aktiv rolle? Stabsdirektør Inger Vold Zapffe

2 Rollefordeling i boligpolitikken
Staten Lovverk Finansiering Kommunen Plan- og bygningsmyndighet Arealdisponering Tomte- og boligforsyning Boliger for vanskeligstilte Private Bygger Forvalter Eier Omsetter

3 Sentrale utviklingstrekk
Husbanken i større grad fra produksjon til velferdsforankring Fra personmarked til kommune Større frihet, ansvar og myndighet til kommunene Sterkere innretting av midler etter behov – fra generell til selektiv innretning Fra volum til kvalitet Fra investering til konsumentstøtte Fra sentralisme til regionalisering

4 Alle skal kunne bo godt og trygt
Fire hovedmål Legge til rette for et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Flere universelt utformede boliger og boligmiljøer Fremme bærekraftig kvalitet og god estetikk i det bygde miljø Hovedfokus på hjelpe de som har vanskelighet på boligmarkedet. Samt øke kvaliteten på det som bygges og utvikles av boliger og boområder

5

6 Dagens situasjon lav etterspørsel prisnedgang
lav igangsettelse av nybygg bankvesenet avventer

7 Hva gjør staten statsbudsjettet 2009
krisepakke kommunesektoren - boligmarkedet?? reguleringer Staten styrer gjennom pisk og gulrot. Gulrot her er som vanlig penger. På statsbudsjettet er slik det nå foreligger er det ikke store endringer fra siste år, men en økning ….Når det gjelder krisepakken har jeg selvsagt lite å si, mulige lekkasjer er forbeholdt politikerene. Den legges jo frem på … så timingen er ikke optimal. Når det gjelder pisk så kjenner dere sikkert til at det vurderes endringer i lovverket både når det gjelder omsetning men også i borettsloven med sikte på utfordringen med lavinnskuddsboliger.

8 Statsbudsjettet 2009 Ordning Beløp Endring `08 - `09 Bostøtte
2,887 mrd + 450 millioner Boligtilskudd 703,3 mill + 62 millioner Kompetansetilskudd 93,2 mill + 12,2 millioner Investeringstilskudd 522 mill + 22 millioner Rentekomp. ordninger 1,035 mrd + 133 millioner Låneramme 12 mrd - 1 mrd Svømmehall 20 års fast

9 Ny rolle for Husbanken nå?
Rollefordelingen i boligpolitikken består Neppe tilbake til rollen som den allmenne boligbanken Fortsatt sterkt fokus på det boligsosiale Bostøtten viktigste boligpolitiske virkemiddel Rollefordeling

10 Ny rolle for Husbanken nå? forts
Redskap for kommunen Startlånet stadig viktigere Etterspørsel etter grunnlån øker Fortsatt krav til universell utforming og miljø Påvirke til god kvalitet uavhengig av lån Pantsikkerheten må være i orden Kommunene vil stadig være Husbankens viktigste samarbeidspartner og ”kunde”. Hvis det skal investeres i kommunesektoren når det gjelder kommunal bygningsmasse, mulig med større rolle for HB?? Vet ikke. Men alle vet at det er stort etterslep i vedlikehold og oppgradering av kom bygg, både boliger og annet. Vil tro at Startlånet vil være et viktig redskapet for øke omsetningen av boliger. Antar at det er på toppfinansieringen bakene vil holde mest igjen. Her er risikoen størst. Hbs i statsbudsjettet ramme er…. Økt etterspørsel etter grunnlån merker vi selvsagt….

11 Hva ser vi i glasskulen?? sentralisering i bosetting fortsetter
flere kravstore eldre flere aleneboende økt innvandring et restituert kredittmarked

12 Noen utfordringer boligmassen er ikke tilpasset
omsorgssektoren under press selvhjelpsløsninger og tjenestetilbud må utvikles grupper som har problemer med å komme inn på boligmarkedet

13 Hva kan Husbanken være? statens viktigste boligpolitiske redskap
kommunens samarbeidspartner et supplement i kredittmarkedet - for utbyggere - for grupper med etableringsbehov pådriver for å øke uu og miljø i boligmassen

14 Universell utforming og boliger - de største utfordringene fremover
eksisterende boligmasse bare 7% er fullt ut tilgjengelige for rullestol andelen tilgjengelige boliger øker meget langsomt krever betydelige investeringer og eiervilje I motsetning til ved nybygg er det nok her de store kostnadene ligger. Ved nybygg er kostnadene etter våre beregninger nokså små. I Norge eier de fleste sine egne boliger. Det har stort sett mange fordeler sett fra det off. side. Men det er klart at det medfører at det i stor grad er opp til eieren å bestemme om en bolig skal ombygges osv. I praksis stiller lovverket svært få ”nye” krav til eldre boliger. Jeg tror heller ikke at det er realistisk å tro at man vil innføre krav til uu i eksistrende private boliger, ihvertfall ikke hvis den disponeres av eier. Men det er eksempler på ar relativt små off tilskudd kan utløse betydelige private midler. Spesielt gjelder dette hvis markedsverdien av boligen vil øke for eksempel ved installering av heis i eldre boligblokker.

15 Hvordan nå målene? Økonomiske virkemidler Kunnskap Samarbeid og dialog
- Kommunene - Utbyggere og næringen - Kompetansemiljøer - Andre

16 Takk for oppmerksomheten