Uten bolig – ingen bosetting Husbankens bidrag til flere boliger Bård Øistensen Viseadm. direktør.

Presentasjon om: "Uten bolig – ingen bosetting Husbankens bidrag til flere boliger Bård Øistensen Viseadm. direktør."— Utskrift av presentasjonen:

1 Uten bolig – ingen bosetting Husbankens bidrag til flere boliger Bård Øistensen Viseadm. direktør

2 Hovedbudskap  Husbanken har mye å bidra med. Spørsmålet er om kommunene er villige nok, har den nødvendige kompetanse, og er dristige nok, til å utnytte virkemidlene.  Husbanken vil ta et betydelig ansvar for at kommunene settes i stand til å håndtere disse utfordringene.

3 Husbanken – fra boligbank til velferdsetat  Fra generell boligforsyning til boligsosiale utfordringer  Fra volum til kvalitet  Fra personmarked til kommune  Satsing på kompetanseutvikling

4 Husbankens viktigste velferdspolitiske oppgaver  Bidra til å avskaffe fattigdom  Sette kommunene i stand til å ivareta sine boligsosiale forpliktelser –Fjerne –og motvirke bostedsløshet –Bidra til å skaffe flyktninger og innvandrere gode og sikre boforhold –Lette etableringsprosessen for ungdom –Generell bistand til andre vanskeligstilte på boligmarkedet

5 Bidra til å skaffe flyktninger og innvandrere gode og sikre boforhold – Viktige arbeidsområder  Bidra til god og effektiv bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger.  Fokus på eieretableringer  Skreddersy virkemiddelpakker  Områdeutvikling  Videreutvikling av virkemiddelreportoiret  Nært samspill med andre sentrale aktører  Skaffe kunnskap om og påpeke barrierer og muligheter innvandrere står overfor på boligmarkedet  Forskning, utredning, analyse  Kurs, konferanser, seminarer, opplæring/utdanning, kommunebesøk, hospitering.

6 Samarbeidsavtale IMDI og Husbanken - på nasjonalt og regionalt nivå  Forankring av samarbeidet mellom partene på overordnet nivå og om konkrete prosjekter  Bidra til å bedre levekår og å bedre mulighetene for at innvandrere inkluderes i boligmarkedet

7 Samarbeidsavtale KS og Husbanken - på nasjonalt og regionalt nivå  Forankring av samarbeidet mellom partene på overordnet nivå og beskrivelse av områder der KS og Husbanken har felles utfordringer.  I fellesskap bistå kommunene for å sikre godt og variert tilbud av boliger til bl.a. flyktninger.  Praktisk samarbeid –møteplasser og konferanser –gjensidig kompetanseutvikling –kunnskapsoversikt/utredninger –prosjektstilling i KS finansiert av Husbanken

8 Husbankens virkemidler  Grunnlån. Bevilgning 2008: 13 mrd. kr. Dekker alle låneformål.  Startlån.  Boligtilskudd. Bevilgning 2008: 614 mill.kr.  Bostøtte. Bevilgning 2008: 2.4 mrd.kr.  Kompetansetilskudd. Bevilgning 2008: 92 mill.kr.  Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling. Bevilgning 2008: 43 mill.kr.  Informasjon og veiledning, opplæring, kompetanseoverføring

9 Startlån  Rentenivå. Flytende 5.5%, fast 10 år 4,7%  Gis til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål  Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig. Utnytte samspill med andre finansinstitusjoner  Refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig  Toppfinansiering ved bygging av ny bolig  Utbedring av bolig Prøveprosjekt i Trondheim:  Startlån til depositum

10 Startlån og flyktninger – tall for 2007 Totalt antall startlån i 2007: 4900, hvorav 152 startlån registrert på gruppen flyktninger  Gjennomsnittlig startlån: kr. 560.000,-  Gjennomsnittlig kostnad: kr.1.300.000,-  64% har delfinansiering i privat bank  35% har mottatt boligtilskudd, gjennomsnittlig kr. 183.000 Bekymringsfullt lite bruk til flyktninger, eller foregår det en underrapportering?

11 Boligtilskudd Både utleieboliger og eieretableringer  Tilskudd til utleieboliger gis direkte fra Husbanken til: –Kommuner, selskaper, stiftelser o.l. –Oppføring, etablering og utbedring av utleieboliger –Skal som hovedregel ikke overstige 20% av prosjektkostnadene eller kjøpsprisen. RNB foreslår fleksibilitet opp til 40%. Ufravikelig regel: Særlig vanskeligstilte. Heldøgns omsorg.  Tilskudd til eieretableringer gis til kommunene for videretildeling til enkelthusholdninger –Utmåling til den enkelte kommune basert på behov og tidligere aktivitet –Fungerer som egenkapital i form av rente- og avdragsfritt lån som avskrives i løpet av 10 år –Ingen øvre grense for beløp

12 Noen tall for boligtilskuddet - 2007 Tilsagnsramme:614 mill  396 mill til videretildeling til enkeltpersoner –1470 boliger  208 mill til tilskudd direkte til utleieboliger –854 boliger

13 Boligtilskudd - etablering Hele landetAnt. boligerFlyktninger 2006 154760 2007 147059 Hele landetAnt. boligerFlyktninger 2006 735189 2007 854254 Boligtilskudd - utleieboliger Positiv utvikling av utleieboligtilskuddet, men vi registrerer et bekymringsfullt underforbruk av tilskuddet til etablering. Kanskje står det så mye som 150 mill. kr. igjen i kommunene ved utgangen av 2007.

14 Bostøtte – Husbankens viktigste ordning Både til eie og leie  Målsetting: Etablere –og opprettholde gode boforhold for økonomisk svakstilte grupper  Om lag 5% av befolkningen mottar hvert år bostøtte, om lag 20% av innvandrerbefolkningen med ikke vestlig bakgrunn  I gjennomsnitt mottar hver husholdning 20.000 kr. pr. år  Ordningen er under stadig forbedring. Realistisk håp om et betydelig løft i 2009.  Samtlige husholdninger med medlem i Introduksjonsordningen oppfyller kravet til å få bostøtte

15 Bostøtte - introduksjonsstønad  Alle husstander som har et medlem som mottar introduksjonsstønad har krav på bostøtte  Det er ingen krav til boligens størrelse eller eierform

16 Noen nøkkeltall for bostøttemottagere med introduksjonsstønad 2005 - 2007 Sum bostøtte i mill. kr. Gj.snitt pr. mnd. i kr. Antall saker innvilget Antall avslag 200528,12 0613 413474 200625,52 0213 152919 200725,42 2652 799266

17 Bosetting i utleiebolig – enslig flyktning  Kommunen leier en 4-roms bolig i det private markedet til 15 000 kr i måneden.  Kommunen videreutleier boliger til tre enslige flyktninger  Det må inngås en egen husleie kontrakt med hver beboer  Alle tre sender inn hver sin egen bostøttesøknad  De vil få utbetalt 2764 kr hver i bostøtte pr. måned Enslige flyktninger/asylsøkere som mottar introduksjonsstønad og som bor sammen i kommunal utleieboliger eller bolig formidlet av kommunen, anses hver for seg å utgjøre en selvstendig husstand Eksempel

18 Etablering i eierbolig ved hjelp av Startlån/boligtilskudd/bostøtte  Årsinntekt: 133 624 kr  Bostøtte 33 168 kr  Startlån: 700 000 kr  Boligtilskudd:500 000 kr  Årsinntekt:133 624 kr  Startlån: 200 000 kr  Boligtilskudd: 1 mill kr Enslig flyktning Bolig til 1,2 mill kr – de fleste kommuner

19 Slik kan det gjøres – Vegårdshei –1880 innbyggere –Fra år 2000 og fram til nå er det bosatt 85 flyktninger 15 personer har flyttet –45% eier sin egen bolig –Egen resultatenhet for flyktningtjenester –Store økonomiske overskudd –Forslag om å bosette 20 flyktninger til i perioden 2009 til 2011

20 Vegårdshei-modellen To veier til egen bolig  Kommunen bygger bolig som leies ut og der leietakerne har ”opsjon” på kjøp  Selvbyggerprosjekt – flyktningene selv er byggherrer med bistand fra kommunen

21 Fra leietaker til huseier  Kommunen bygger nye nøkterne boliger med lån og tilskudd fra Husbanken  Boligene leies i første omgang ut til flyktningene  Stimulerer og oppmuntrer til kjøp når de praktisk og økonomisk er i stand til det  Tilskudd avskrives over 10/20 år  Kommunal forskjøpsrett –ikke fritt salg

22 Fra leietaker til huseier Finansiering av kommunal utleiebolig Pris nøkkelferdig bolig1.600.000,- Tilskudd 20 % 320.000,- Lånefinansiering1.280.000,- Fra leie til eie Startlån/banklån1.100.000,- Tilskudd 180.000,- Sum1.280.000,-

23 Selvbyggerprosjekt  Flyktningene er selv byggherrer  Kommunen bistår i byggeprosessen Totalkostnader 2.100.000,- Tilskudd, ca. 25 % 520.000,- Egeninnsats 100.000,- Egenkapital 80.000,- Startlån, 40%560.000,- Banklån, 1. prioritet 840.000,-

24 Utfordringer framover Hva kan Husbanken gjøre?  Økt bevilgningsnivå –Bostøtteordningen –Boligtilskudd  Videreutvikling av virkemidlene –Startlånet –Øremerking –Råere prioritering av fordelingen –Rammeoverføring  Husbanken til tjeneste –Kompetanseoverføring: opplæring, veiledning, kommunebesøk, konferanser, fagdager, hospitering, nettverk, internett  Utvidet samspill med andre aktører –Parring med IMDI –Velutviklet samarbeid med KS –Frivillige organisasjoner

25 Utfordringer framover Hva kan kommunene gjøre?  Mange kommuner gjør en svært god jobb  Avgjørende at kommunene utvikler god bolig- og finansieringskompetanse –Sette seg godt inn i Husbankens virkemidler og bruke dem. Ref. gjenstående 150 mill. boligtilskuddsmidler og tilbakeholdenhet med bruk av Startlånet. –Stimuler til eieretableringer for å skape større gjennomstrømming i den kommunale boligmassen. Bruk Startlånet og anledningen til å fravike 20% grensa aktivt. –Våg å ta risiko. Oppgavene må løses. Kostnadene kommer uansett. –Høy aktivitet overfor det private leiemarkedet –Husbanken har etter hvert utviklet et godt opplærings- og veiledningstilbud. Dette skal bli enda bedre! Ikke nøl med å ta kontakt

26 Hva kan kommunene gjøre? Forts.  Erkjenne at boligvirkemidlene ikke dekker alle kostnader, kommunale egenandeler må påregnes (integreringstilskuddet). Uansett er boliginvesteringer klok politikk.  Samtlige aktuelle virkemidler for boligframskaffelse må vurderes: Kommunal bygging, selvbygging, kjøp eller innleie  Samtlige aktuelle disposisjonsformer må vurderes: eie, kommunalt leie, privat leie, ”shared-ownership.” Utnytt mulighetene Startlån til dispositum.  Søk aktivt samarbeid med andre kommuner  Vi kan være enige om at noen av boligvirkemidlene har et forbedringspotensiale, men det er likevel store muligheter. Grip dem!! Ønsker dere lykke til! Dere har Husbanken i ryggen! Ta kontakt med regionkontorene og sjekk innom på www.husbanken.no

27 Takk for oppmerksomheten