Forekomst, årsak og forløp - personer med ROP-lidelser Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Disposisjon Hvor vanlig er det med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse? Modeller for sammenhengen mellom ruslidelser og psykiske lidelser Hva viser nasjonal gap-undersøkelse om utredning og samtidig behandling?

Psykiske helseproblemer og samtidig rusmisbruk - et prioritert område

Nasjonale satsninger Ny opptrappingsplan for rusfeltet Legge til rette for at mennesker med psykiske lidelser og rusmisbruk skal mestre eget liv. Vektlegger bolig og arbeid Styrke kommunene med øremerkede midler for å styrke tjenestene til personer med ruslidelse og rusmisbruk (300 millioner kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid innlemmes i rammetilskuddet)

Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjeneste Sammen om mestring

BEDRE TJENESTER TIL BRUKEREN Integrert behandling

HØY SAMTIDIG FOREKOMST Samtidige psykiske lidelser og rusmisbruk er ”regelen heller enn unntaket”

Hvor vanlig er det med samtidig forekomst av psykiske lidelser og ruslidelser? I befolkningen Blant pasienter i behandling (kliniske populasjoner) - Psykisk helsevern - Behandlingstiltak i rusfeltet

Psykiske helseproblemer i befolkningen I løpet av livet vil en av to oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse Til en hver tid er det ca 30 prosent av befolkningen som har en psykisk lidelse Årlige samfunnskostnader er anslått til ca 60-70 milliarder kroner

Befolkningsundersøkelser Befolkningsundersøkelser viser at personer med ruslidelse har langt høyere forekomst av psykiske lidelser enn personer uten ruslidelse Høy forekomst av angst og depresjon blant personer med en ruslidelse, særlig blant personer med avhengighet av narkotiske stoffer Høy forekomst av ruslidelse blant personer med alvorlige psykiske lidelser, særlig bipolar lidelse og schizofreni Regier et al. 1990, Kessler et al. 1997, Grant et al. 2004, Alonso et al. 2004, Hasin et al. 2007) 3- 9 ganger høyere Angstlidelse: Alkoholavhengige: 23 % Stoffavhengige: 43 % Depresjon: Alkoholavhengige: 20 % Stoffavhengige: 40 % Ca. 50 % i løpet av livet

Befolkningsundersøkelser Befolkningsundersøkelser viser at personer med ruslidelse har langt høyere forekomst av personlighetsforstyrrelser enn den øvrige befolkningen Høy forekomst av antisosial, paranoid og tvangspreget personlighetsforstyrrelser blant personer med ruslidelse Jo mer alvorlig ruslidelse (avhengighet og illegale stoffer), desto høyere forekomst av personlighetsforstyrrelser Grant et al. 2004, Lenzenweger et al. 2007

Behandlingsstudier

Hvor høy er livstidsforekomsten av rusmisbruk blant pasienter i psykisk helsevern? Bipolar lidelse: 50-70% Schizofreni: 50% Angstlidelser: 30- 50% Depresjon: 30-50% PTSD: 36-50% Ref.: Westermeyer 2006, Blanchard et al. 2000, Duke et al. 1994, Mueser et al. 2000

Prevalens av psykisk sykdom hos personer med avhengighet Land Andel (%) Island (Tomasson) 74% Norge (Landheim) 85% Sverige – alkohol 61% Sverige – stoffmisbruk 60/62% Sverige (kohort narkotika, n=1.460) 50/78% -

Norske studier fra kliniske populasjoner Mellom 20 - 47 % av pasienter ved akuttpsykiatriske avdelinger har problemfylt bruk av rusmidler Mellom 14 – 54 % av pasienter med psykose har problemfylt bruk av rusmidler Høyest forekomst ved akuttavdelinger og sikkerhets- avdelinger Ref.: Gråwe et al. 2006, Hagen 1994, Helseth 2004, Larsen et al. 2006, Lauritzen 1997, Lilleeng 2007, Melberg 2003 Ravndal 1994, Vaglum 1979, Vaaler et al. 2006, Øydna 2006, Ringen et al. 2008)

Resultater fra ROP- undersøkelsen. N=287 Prevalens siste 12 måneder: 85 % oppfylte kriteriene for en symptomlidelse Høy forekomst av angstlidelser (78 %), særlig agorafobi (44 %) og sosial fobi (43 %) 36 % oppfylte kriteriene for depresjon Ca 70 % oppfylte kriteriene for en personlighetsforstyrrelse

Resultater fra ROP- undersøkelsen. N=287 76 % av symptomlidelsene var primære for ruslidelsen, særlig angstlidelser 41 % hadde tidligere mottatt behandling i psykisk helsevern

Oppsummering av både symptomlidelser og personlighetsforstyrrelser Personer med en ruslidelse har langt høyere forekomst av både symptomlidelser og personlighetsforstyrrelser sammenlignet med personer i befolkningen uten ruslidelse Jo mer alvorlig ruslidelse (avhengighet), desto høyere forekomst av psykiske lidelser Personer med avhengighet av narkotiske stoffer har høyere forekomst av psykiske lidelser enn personer med alkoholmisbruk/avhengighet Angst og depresjon er de vanligste symptomlidelsene blant personer med en ruslidelse

Oppsummering Jo mer alvorlig psykisk lidelse, desto høyere forekomst av en ruslidelse Særlig høy forekomst av en ruslidelse blant personer med schizofreni eller bipolar lidelse

Kan være en overdiagnostisering av selvstendige psykiske lidelser, men…… Selvstendige psykiske lidelser hos personer med ruslidelse er ”regelen heller enn unntaket”

Kombinasjoner av rusmisbruk og psykiske lidelser Psykisk lidelse Moderat Alvorlig Skadelig bruk Moderat psykisk lidelse Skadelig bruk Alvorlig psykisk lidelse Skadelig bruk Rus-lidelse Avhengighet Moderat psykisk lidelse Rusavhengighet Alvorlig psykisk lidelse Rusavhengighet Alvorlighetsgrad: Funksjonsnivå Ulik grad av sammensatte problemer Ulike tjenestebehov

Diagnostiske utfordringer Symptomer på psykiske lidelser ved langvarig og omfattende bruk av rusmidler kan forveksles med selvstendige psykiske lidelser Rusmidler kan tildekke symptomer på psykiske lidelser Symptomer på psykisk lidelser i abstinensfasen Rusutløste psykiske lidelser versus selvstendige psykiske lidelser Amfetaminutløst psykose Personlighets- forstyrrelser Feildiagnostisering Underdiagnostisering

Modeller for sammenhengen mellom rusmisbruk og psykiske lidelser

Modeller for sammenhengen mellom rusmisbruk og psykiske lidelser Psykiske lidelser fører til rusmisbruk/avhengighet Misbruk og avhengighet av rusmidler fører til psykiske lidelser Fellesfaktormodellen Gjensidighetsmodellen

«Selvmedisineringsmodeller» Psykiske lidelser Rusmisbruk Klassiske selvmedisineringshypotesen Generelle selvmedisineringshypotesen (Lindring av dysfori) Supersensitivitetsmodellen Iatrogen sårbarhet

Primære psykiske lidelser: Hva viser forskningen? Posttraumatisk stresslidelse (90% primær lidelse) Antisosial personlighetsforstyrrelse (90% primær lidelse) Angstlidelser (70 - 80%) (sosial fobi, agorafobi og panikkanfall) Depresjon i større grad sekundær til misbruket (ca 50 - 60%) Moggi 2005

Hva viser forskningen? Selvmedisineringshypotesen får støtte, særlig for angst og alvorlige psykiske lidelser Supersensitivitetsmodellen får støtte, særlig for bipolare lidelser og schizofreni Iatrogen sårbarhet gis støtte i forskningslitteraturen

Rusmisbruk Psykiske lidelser Skademodellen Rusmisbruk Psykiske lidelser Utløser en selvstendig psykisk lidelse Effekt av rusmiddelet Livet som misbruker Rusutløst psykisk lidelse (under abstinens og kun ved bruk av rusmidler)

Rusmisbruk og depresjon: Hva viser forskningen? Sekundær depresjon vanligere enn primær depresjon, men likt symptombilde Mellom 40-60 % av rapporterte depresjoner er rusutløste Selvstendige depresjoner kan også utløses som en naturlig følge av livet som rusmisbruker Alkoholmisbruk en av de viktigste risikofaktorene for utvikling av depresjon Uklart årsaksforhold mellom rusmisbruk og depresjon Schuckit 2007, 1983,Moore et al. 2007, Schatzberg et al. 1987, Fowler et al. 1980

Cannabis og psykose: Hva viser forskningen? Cannabisbruk gir økt risiko for psykose hos personer med biologisk, genetisk sårbarhet (40% økt risiko) Jo hyppigere cannabisbruk, desto større risiko for psykose ( 50 - 200% økt risiko) Tidligere debut av schizofreni hos personer som har brukt cannabis tidlig i livet På verdensbasis er antallet med psykose/schizofreni stabilt over tid, uavhengig av tilgangen til cannabis Moore et al. 2007

Hvorfor fokus på samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser? Forverring av psykiatriske symptomer Forverring av rusmisbruket Forverring av somatisk helse Selvmordsforsøk og selvmord For tidlig død Familieproblemer og konflikter Bostedsproblemer, sosiale problemer Kriminalitet og marginalisering

Helsetilsynet (2010) GAP- undersøkelser (2009) DPS Kommune

Hvor stort er gapet mellom anbefalingene i retningslinjen og praksis?

Psykiatriske poliklinikker 15 % av pasientene har et rusmisbruk/rusavhengighet 50 % av behandlerne mener at personer med rusmisbruk eller avhengighet, er poliklinikkens målgruppe 32 % mener at dette ansvaret inkluderer stoffmisbruk 34 % av behandlerne mener de har kompetanse i behandling av rusmisbruk og avhengighet Enda færre synes de har kompetanse til å behandle illegalt rusmisbruk

Ruspoliklinikker Behandler personer med mindre alvorlig psykisk Alvorlig angst: 30 % Alvorlig depresjon 26 % Behandler personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse Behandler i mindre grad alvorlig personlighetsforstyrrelse Ca 84 % mener at personer med alvorlig angst og depresjon er innenfor poliklinikkens målgruppe, også alvorlig psykisk lidelse (57 %) Ca 80 % opplever at de har kompetanse i behandling av moderate psykiske lidelser, noen færre alvorlige personlighetsforstyrrelser 23 % Personer med alvorlige………….

Integrert behandling? 24 % av behandlere ved psykiatriske poliklinikker oppgir at behandling av både ruslidelsen og den psykiske lidelsen skjer ved poliklinikken 60 % av behandlere i ruspoliklinikker oppgir at behandling av angst og depresjon og ruslidelse skjer ved ruspoliklinikken

Samarbeid vertikalt Det er lite samarbeid mellom poliklinikkene og kommunen om individuell plan! Ruspoliklinikken samarbeider i liten grad med psykiatritjenesten i kommunen Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor kommunen overholdes i liten grad

Resultat GAP-kommune Manglende botilbud Manglende samarbeid mellom instanser i kommunen Manglende støttefunksjoner fra spesialisthelsetjenesten ut i kommunene Mangel på fleksible og tilgjengelige plasser i akuttpsykiatrien

Utfordringer Manglende botilbud i kommunen Få personer med ROP-lidelse i arbeid eller meningsfull aktivitet Manglende samarbeid mellom instanser i kommunen Samarbeid horisontalt og vertikalt er ikke godt nok Et eksempel på dette? Behov hvor? 41

BRIDGING THE GAP