Foredrag om alternativ energi Av: Tom-Viggo Risholm Nestleder Vefsn SV, og selvstendig næringsdrivende i Mosjøen Eier av Delta energi as som er rådgivende ingeniør el-kraftteknikk, og har arbeidet med energispørsmål over mange år i egen virksomhet, og også i Enøk-Senteret Nordland Se www.deltaenergi.no

Foredrag om alternativ energi Innhold: Produksjon av vindkraft i Norge og Danmark Er vindkraft miljøvennlig? Forslag til hvordan realisere ny kraft, uten miljøkonsekvenser Hva er dette? Lovforslag Finansieringsmodell

Produksjon av elkraft og vindkraft i Norge Det er samlet 18 vindmølleparker i Norge per 2009. Samlet installert 430MW turbinkraft på 200 turbiner. Vindkraftproduksjon ansees som miljøvennlig, men har likevel miljømessige konsekvenser som ikke må undervurderes. De miljømessige konsekvensene sees med forsyningsveier, estetikk, støy, kraftlinjer, og fugledød pga vindturbinene Vindkraft gir noe høyere kostnader per produsert kWh en vannkraft Samlet produksjon av kraft i Norge var i 2009 på 130TWh. Av dette utgjorde vindkraft kun ≤ 0,7% eller 1TWh. 98% av all produsert kraft i Norge er vannkraft. Produksjon 2009 var 143TWh. Forbruk 2009 var 129TWh. Krafteksport 2009 var 17,3TWh. Norge har nettoeksport av el På grunn av lange, og til dels manglende kraftlinjer, har regioner i Norge kraftunderskudd. Vestlandet, Midt-Norge.

Er vindkraft miljøvennlig? Fordeler: Naturlig energikilde med null forurensing, forbrenning, avgasser Gratis energikilde i vind Kan monteres desentralisert, altså nært forbrukeren der det er svakt distribusjonsnett. Dette gir små elektriske tap i overføringen av kraften Noen kan mene vindmøllene er vakre skulpturer i landskapet

Er vindkraft miljøvennlig? Ulemper: Vindmøller skaper støy og kan ikke monteres nært bebyggelse. Støyradius per mølle på 2-400m Avgir ingen energi i vindstille perioder, eller i perioder med for sterk vind. Lavere regularitet Ikke uten videre lønnsomt, høy produksjonspris Kan ikke direktekobles til en forbruker. Må tilkobles et samkjøringsnett, og dette krever tilførselsveier, kraftlinjer, og tilleggsinstallasjoner Noen kan mene vindmøllene ikke tilhører i landskapet Vindmøller har dokumentert skadelig effekt på enkelte fuglearter, og skaper fugledød kan være av betydning for de gjeldende fugleartene

Det ene eller det andre, eller begge to? Hensikten med foredraget er ikke å argumentere mot vindkraft, men å sette vise produksjonen av elektrisk vindkraft i relasjon til automatiserte byggstyringssystemer, og miljøkonsekvensene med begge Foredraget prøver å vise at man uten kostnader for huseier eller stat kan realisere strøm nok til mange hundre tusen eneboliger uten at dette synes i landskapet i det hele tatt

Er vindkraft miljøvennlig? Min konklusjon: Vindmøller er omstridt. ”Alle vil ha vindkraft, men ingen vil ha vindmøller”. Hvem tror Vega ville fått verdensarvstatus, eller TV-suksessen Himmelblå, om Vega-øya Ylvingen hadde blitt kledd med vindmøller slik det var planer om for 10 år siden?? Vindmøller er riktige noen steder, men helt feil andre steder Vi har sett mange bilder i media av ”monstermastre” i vakker Hardangernatur. Vi har denne naturen på Helgeland også

Er vindkraft miljøvennlig?

Et alternativ helt uten miljøbelastning Heretter kalt: Automatiserte byggstyringssystemer (ABS) Hva er dette: Et PC-basert styringssystem som sparer store energimengder, helt uten noen miljøkonsekvenser ABS øker komforten i bygg, sparer effekt, sparer energi, og ingen kan se at dette er installert. Teknologien er gammel, erfaringen er mange og gjennomført gode. Trygge og stabile anlegg Sjelden slike anlegg har lengre nedbetalingstid enn 3-5 år ABS realiseres sjelden fordi dette har en inngangskostnad

Et alternativ helt uten miljøbelastning Forenklet: Hva gjør et automatisert byggstyresystem? Regulerer temperatur bedre slik at vi brukerne av bygget opplever en komfortøkning i bygget. Det blir ikke for varmt slik at vi åpner vinduene for lufting. Dette gir store besparelser Styrer ventilasjon slik at de viktige rommene i et bygg ikke har større luftutskifting enn hva som er nødvendig. Å varme luft koster mye. Et eksempel kan være at fra- og tilluftviftene i bilhallen på Mjølan vgs (Mo i Rana) hver trekker 18kW, samlet 32kW. Ved å sette inn hastighetsregulaturer på viftene etter behov, kan effekten settes ned til kanskje 3kW når det er lite folk i hallen Flytte forbruket av effekt til tidspunkt på døgnet når bygget ellers bruker lite strøm. Eksempler kan være at varmekabelanlegg eller at store varmtvannstanker kan stå på på natta i stedet for på dagen. Tinevarmekabler ved lastebilrampene ved ICA-bygget i Mosjøen representerte hele 25kW før bygget ble bygget om. Slike varmekabler kan slås av på dagtid

Et alternativ helt uten miljøbelastning Forenklet: Hva gjør et automatisert byggstyresystem? Nattsenke bygget, og la det automatiske byggstyresystemet ”lære seg” hvor lang tid det trenger for å bringe bygget til komforttemperatur, etter hvor kaldt det er ute. Da oppnås optimal oppstartstidspunkt for avslåing av nattsenking og bygget kan stå på nattsenking maksimal tid for maksimal besparelse. Ikke uvanlig med 30% energireduksjon pga dette tiltaket ”Rotere” belastningen i bygget når bygges skal varmes til komfort-temperatur. Dette betyr at hvis et bygg for eksempel har 50 kontorer, skal ikke varmesystemet i alle kontorene slås på fullt samtidig, men at energien ”roterer” mellom kontorene med 5min mellomrom. Dette gjør at bygget ikke trekker store effekter ved oppstart på morgenen. Dette sparer store effektmengder, og gir vesentlig lavere effekt-kostnader. Automatisk slå av belysning når bygget ikke brukes

Automatiserte byggstyresystemer Frivillighet fungerer ikke Byggeiere kan ikke få lov til å sitte med energisløsebygg uten å gjøre tiltak for å spare energi ENOVA fungerer ikke når det gjelder disse tingene

Endring i lovverket Det er nødvendig at staten griper inn og setter en energi- og miljøstandard, og gjør en lovendring slik at byggeiere med eksisterende bygg med hovedsikring (overbelastningsvern) ≥125A pålegges å gjennomføre en energivurdering av sitt bygg Det må settes en endelig dato når alle bygg i Norge skal være energivurdert, og det må settes opp en mal på hvordan slike energivurderinger skal beregnes og gjennomføres slik at dette harmoniseres Lovendringen må ha tilbakevirkende kraft Byggeier kan således ikke velge bort å energivurdere bygget sitt Viser denne energivurderingen at tiltakene er nedbetalt på 5 år eller lavere, skal tiltakene gjennomføres Bygges det et nytt bygg, skal slike anlegg være inkludert

Finansiering Hovedtanken i dette forslaget, er at gjennomføringen av tiltakene skal være gratis for byggeier og for staten. Dette er tenkt gjennomført slik: Som et ledd i energivurderingen skal de reelle energikostnadene i bygget kartlegges. Byggeier forplikter seg til å fortsette å betale de kostnadene som han/hun har alltid betalt, i en kontraktsmessig avtalt periode Kontraktsperioden er noe lengre en den reelle nedbetalingstiden Dette betyr at byggeier ikke betaler med en han/hun likevel ville gjort per år i kontraktsperioden, og innbetalt differanse mellom reell nedbetalingsperiode, og kontraktsperiode, skal finansiere statens kapitalutlegg med renter

Finansiering Ordningen kan forvaltes av ENOVA SF Det må gis økte rammer til ENOVA SF for denne type energisparelån Denne finansieringsmetoden vil kunne gjennomføres uten kostnader for noen av partene, og resultatet er at staten Norge vil frigjøre betydelig energi- og effektmengde, helt uten miljøinngrep. Ingen kan se at tiltakene med automatiske byggstyresystemer er installert, og man trenger ikke bygge nye veier, ingen kraftlinjer, gir ingen fugledød, ingen støyproblemer, men mye kraft frigis

Finansiering ADVARSEL: Det kan være lett å si at denne også må omfatte nybygging av vannbåren varme, varmepumper, flisfyringsanlegg, bytte av vinduer, etterisolering osv osv Mitt forslag går på at man holder fokus på automatiserte byggstyringssystemer i eksisterende bygninger, og at ordningen gjelder dette. Automatiserte byggstyringssystemer fungerer like godt på bygg som er oppvarmet med vannbårne systemer, som direkte elektrisk oppvarmede systemer

Slik ser ABS ut Små dataenheter strategisk plassert i byggene er et automatisk byggstyrings-system, og sparer store energi og effektmengder år etter år

Hva kan spares? Eksempel 1 Kommunehuset i Leirfjord ble av bl.a. av undertegnede analysert i år 2000 Investering 310.000,- kr Besparelse per år: 100.000,- kroner Nedbetalingstid: 3,1 år Realisering: Nei, kommunen hadde ikke råd, og det var elementer som ”ikke trodde på enøk”

Hvordan fungerer finansieringen? Et prinsipp: Investering kr. 300.000,- Nedbetalingstid 3,1 år. Kontraktstid 5 år Etter kontraktstiden overtar huseieren anlegget og besparelsen gratis, og storsamfunnet overtar ledig kraft fra første dag

Hva kan spares? Eksempel 2: Mosjøen vgs, studiested Marka (tidligere Vefsn landbruksskole) fikk installert byggautomatiseringssystemer for sine skolebygg 9.000m2 oppvarmet skolebygg Effekttopp før tiltak ca. 550kW Effekttopp etter tiltak ca. 450kW En frigjøring av 100kW er nok effekt til 10-15 eneboliger Energiforbruk før tiltak ca. 2,1 millioner kWh Energiforbruk etter tiltak ca. 1,5 millioner kWh En frigjøring av årlig 0,6 millioner kWh eller nok energi til 24 eneboliger ALT DETTE TOTALT UTEN NOE UTBYGGING AV NY KRAFT ELLER NOEN MILJØINNGREP

Hva kan spares? Mosjøen vgs, studiested Marka Det ble målt 30% kostnadsreduksjon på energikostnadene det 2. drifts-året etter at det automatiserte byggstyringssystemet ble installert. Samlet ble det investert 1 million kroner Nedbetalingstiden ble 4 år Installasjonen frigav 0,6 millioner Kwh ”ny kraft”, helt uten miljøkonsekvenser.

Hva kan spares? Mosjøen vgs, studiested Marka (tidligere Vefsn landbruksskole) fikk installert byggautomatiseringssystemer for sine skolebygg Hvilke tiltak ble gjort: Innmontasje av automatisk byggstyringssystem Temperaturregulering. Riktig temperatur på riktig sted Tetting av vinduer Nattsenking av varme Temperaturkontroll Rotasjon av effektkrevende laster Flytting av effektkrevende laster til natt Etablering og gjennomføring av energioppfølgingssystem, EOS

Hva kan spares? Eksempel 3, bilforretningen Helgeland Bil AS, (Eksisterer ikke i dag) Investering i automatiserte byggstyringssystem 1996 Investering kr. 60.000,- Besparelse per år kr. 60.000,- Nedbetalingstid: 1 år Dette sa Arve Smedseng, daglig leder Helgeland Bil AS: ”Å investere i byggautomatiseringsanlegg er like lønnsomt som å selge bil”

Hva kan spares i Vefsn? En analyse Det er i Vefsn kommune 165 abonnement som har hovedsikring på 125A eller mer, såkalt T3max-abonnement som foreslås omfattet av ordningen Forutsetning for analysen: Av disse 165 abonnementene har 20 abonnenter allerede slike systemer, altså kan slike anlegg monteres inn i 145 anlegg. Estimat For de anleggene med ABS forutsettes en gjennomsnittlig besparelse på 100.000kWh per anlegg Dette gir 14,5 millioner KWh spart bare i Vefsn kommune. Det bor 13.342 innbyggere i Vefsn 2009. Dette gir besparelse per innbygger på 1.100kWh

Hva kan spares nasjonalt? I nordland bor det 235.380 innbyggere per 2009 Med de samme forutsetningene som for Vefsn, så vil en folketallsbetraktning som metode gi en besparelse på 259 millioner kWh i Nordland fylke I Norge bor det 4.799.252 innbyggere per 2009 Benytter vi samme metode for Norge som helhet, vil en folketallsbetraktning som metode gi en besparelse på hele 5.260.000.000 kWh = 5,2 TWh Sammenlignet produseres det i dag 1 TWh vindkraft

Hva kan spares nasjonalt? Gir dette et riktig bilde? Utgangspunktet i estimatet er tatt med utgangspunk i Mosjøen. Mosjøen er en liten småby i i Nordland. Mosjøen har lav befolkningstetthet i forhold til byer i Sør-Norge. Hadde f.eks Drammen vært utgangspunktet, ville sparepotensialet blitt vesentlig høyere.

Kildehenvisninger www.enova.no www.helgelandskraft.no www.norwea.no http://www.statnett.no/no/Kraftsystemet/Produksjon-og-forbruk/Kraftutveksling-til-naboland/ http://www.ens.dk/da-DK/Info/TalOgKort/ Statistik_og_noegletal/Maanedsstatistik/Documents/El-maanedsstatistik.xls http://www.nve.no/global/energi/analyser/energi%20i%20norge%20folder/energi%20i%20norge%202009%20utgave.pdf http://nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vindkraft/ www.vindkraft.no