Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ?

Presentasjon om: "Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ?
Jon Tveiten Norsk Energi

2 Var det kaldt ? Månedstemperaturen for Norge i januar var 2,9 °C under normalen. Det er den 9. kaldeste januar som er registrert, Norge sett under ett. Kaldest var det i 1942 med 5,8 °C under normalen. Januartemperaturen var betydelig under normalen i Sør-Norge og i store områder her var månedstemperaturen blant de 7 laveste som er registrert. Enkelte stasjoner i Sør-Norge hadde et avvik på 7-8 grader under normalen. For Sør-Norge som helhet må en tilbake til 1987 for å finne en kaldere januar. For Vestlandet som helhet er januar den 5. kaldeste som er registrert med 4,5 °C under normalen. Kaldest var det i 1942 (7,1 °C under), etterfulgt av 1941 (-6,0 °C), 1917 (-5,3 °C) og 1987 (-4,8 °C). For Nord-Norge som helhet var månedstemperaturen 0,1 °C under normalen. Kilde- Meteorologisk institutt

3 Hvor var det kaldt?

4 Hvor kaldt var det?

5 Hvordan klarte bransjen seg?
12 største FV anlegg (fra Trondheim og sørover ble spurt. Representere ca 2,6 TWh leveranse i 2009. Basert på solgt energi i 2009 og registrert effekt topp i 2010. Ca 1180 MW- Gir en brukstid på maks effekt på 2200 timer

6 Hvordan gikk det? Ca 50 % opplevde situasjonen krevende for driften.
Utkobling av elkjeler medførte at flere ikke hadde mye å gå på med effektreserve. Opp mot halvparten opplevde leveranseproblem av fossil brensel som den største risikoen for levering av fjernvarme. Anlegg i oppbyggingsfasen opplevde problemer med små mindre mobile oljeanlegg. Ekstra tiltak Ca. 30 % av de forespurte ba kundene om oppstart av egne reservekjeler,( avtale) Et anlegg reduserte effekuttak hos kunder i korte perioder’ (forskyve effekttopp) Et anlegg gikk over til prioritert kraft på grunnlastkilde (dyrt) Grunnlastkildene bio, avfall, spillvarme fungerte godt i kuldeperiode. De varmepumper som gikk på fastkraft likeså.

7 Omdømme 1-2 av anleggene hadde leveringsproblem til enkelte kunder i korte perioder Ingen av selskapene mener at omdømme er svekket, eller opplevd negativ omtale i media. Ved søk i media finnes ikke negativ omtale av fjernvarme som følge av leveringssvikt Ingen har opplevd at kundene har sagt opp fjernvarmen

8 12 selskaper ca 1180 MW målt effekttopp januar 2010
Effektfordeling (MW) 12 selskaper ca 1180 MW målt effekttopp januar 2010 Prognose for 2009 antyder ca 4 TWh fjernvarme. For hele landet tilsvarer dette en effekt omsatt i fjernvarmen på ca 2000 MW vinteren 2010. Ca. 13 altakraftverk Ca. 500 vindmøller a 4 MW, dersom det hadde blåst

9 Energikilder i den kalde perioden ( MW)

10 Utfordringer Fornybar andel i 2008 var 72%. (Enova) ( ikke el, el til VP, andel avfall) Norsk Fjernvarmes Statistikk viser ca 10 % fossilt og 16 % el, ca 74 % nye fornybare kilder For 2010 forventes fossilandelen å øke , slik at fornybar andelen reduseres i forhold til tidligere år.

11 Utvikling Årlig vekst på 300 GWh krever ca 150 MW ny effekt.

12 Hva gjør vi ? Utbygging av fornybar energi er tidkrevende, menge hensyn skal tas. Tillatelser. Bransjen er noe på etterskudd med realisering av fornybar energiproduksjon Ting er under realisering/ferdigstillelse Drammen VP 15 MW Bir Linje 2 30 MW IVAR Linje 2 20 MW Biooolje Oslo 40 MW Trepulver Oslo MW Bio Lillestrøm 20 MW Avfall (EGE)Oslo 40 MW Tafjord avfall Hamar avfall mange bioolje prosjekter vurderes +++

13 Hvordan gikk det med de andre ?

14 Størst Utfordring? Hei!!! Har du noe olje igjen?

15 Fjernvarmebransjen har fremstått som en sikker og seriøs leverandør av energi i kuldeperioden.
Kuldeperioden har avdekket noen svakheter i logistikken på å fremskaffe brensler. Teknisk har anleggene i hovedsak fungert som forventet. Kundene har ikke lidd i kuldeperioden. Størst belastning har vært på driftsorganisasjonene. Det må legges større vekt på å bygge effekt , både fornybar og reserve. Ting tar tid. Fossil andelen vil øke i 2010, men mye ny fornybar effekt er under oppføring. Konklusjon