Introduksjonsordningen Nina Hjertø Ingebrigtsen, rådgiver i KS Myndighetskontakt

Bakgrunn for introduksjonsloven Lov om sosiale tjenester ikke tilpasset flyktninger Mange forble i sosialsystemet Ulike offentlige utredninger og forsøks- kommuners erfaringer (1998-2002) Introduksjonsloven ble lovfestet i Odelstinget 4. juni 2003 Introduksjonsloven trådte i kraft 1. september 2004 Norske myndigheter sin integringspolitikk møtte økende kritikk utover 1990-tallet. En viktig bakgrunn for kritikken var stadig tyngre dokumentasjon av flyktningers svake integrering i det norske arbeidsmarkedet. I perioden 1995-1997 ble kritikken rettet mot forhold som: Lov om sosiale tjenester ikke var tilpasset flyktninger Mange forble i sosialsystemet , det virket klientifiserende og hele sosialsystemet undergravde flyktningenes evne til å bli selvforsørget Flere offentlige utredninger førte til at Stortinget vedtok i 1998 at det skulle iverksettes prøveprosjekter med såkalt alternativ inntektssikring for flyktninger. 26 kommuner var med i dette pilotprosjektet i perioden 1998-2002. Erfaringer fra prosjektene ble svært viktig i forhold til å utformingen av introduksjonsloven. Introduksjonsordningen ble lovfestet i Odelstinget 4. juni 2003 – og fungerte i vel ett år som en FRIVILLIG ordning – fram til Loven trådte formelt sett i kraft 1. september 2004

Rundskriv H-20/05 Lov om introduksjonsordningen og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Introduksjonsloven i sin helhet er å finne i dette Rundskrivet H-20/05: Lov om introduksjonsordningen og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Vedlagt i denne finner dere også: Forskrift om fravær og permisjons ved deltakelse i introduksjonsordningen Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere Forskrift om Nasjonalt Introduksjonsregister Rundskriv om samarbeid mellom kommune og NAV. Oppdatert versjon A-27/2007.

§ 1. Lovens formål Styrke nyankomne innvandreres muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv og deres økonomiske selvstendighet Introduksjonsloven skal med andre ord bidra til at folk tar i bruk EGNE RESSURSER

§ 2. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram Gjelder for nyankomne utlendinger mellom 18-15 år som har behov for grunnleggende kvalifisering – og som har fått: - Asyl - Overføringsflyktninger - Familiemedlemmer til ovennevnte Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder bare personer som er bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom Utlendingsmyndighetene og kommunen Dette siste punktet var i utarbeidelse av introduksjonsloven et veldig viktig punkt for KS. Nettopp fordi en avtale sikrer at …

§ 3. Kommunens ansvar for introduksjonsprogram Kommunen skal så snart som mulig og innen 3 mnd etter bosetting tilrettelegge for introduksjonsprogram Kommunens plikt gjelder ikke personer som har avbrutt eller avvist deltakelse i programmet Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til nyankomne over 55 år Kulepunkt 1) Dette med å tilrettelegge et introduksjonsprogram innebærer et ansvar for: Administrering, Organisering og Igangsetting av programmet. Det betyr også ansvar for OPPFØLGING OG SAMORDNING av tiltak i samarbeid med andre instanser og etater Kulepunkt 2) Herunder personer som har flyttet fra introduksjonsprogrammet i en annen kommune. Dersom disse henvender seg til sosialkontoret i tilflyttingskommunen, kan tilflyttingskommunen AVSLÅ SØKNADEN om sosialhjelp med henvisning om at vedkommende har et introduksjonsprogramtilbud i kommunen han eller hun ble FØRSTEGANGSBOSATT! Kulepunkt 3) Personer eldre enn 55 år har verken rett eller plikt til å delta i ordningen – men kommune kan likevel velge å tilby denne gruppen plass. 40% av kommunene tilbyr program til nyankomne over 55 år. Gruppen i alderen 55-65 år utgjør bare 2% av massen i introduksjonsordningen.

§ 4. Introduksjonsprogrammet Programmet skal være helårig og på full tid: 30-37,5 timer per uke Arbeidslivets rytme Programmet skal minst inneholde: Norskopplæring Samfunnskunnskap Tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet Introduksjonsprogrammet skal tilpasses den enkelte ut fra BAKGRUNN, FORUTSETNING, BEHOV OG MÅLSETTINGER. For mer utfyllende informasjon vedr. norsk og samfunnskunnskap så vises det til ”Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere”. Når det gjelder opplæring i samfunnskunnskap vil det først og fremst måtte basere seg på MUNTLIG formidling – og det betyr at deltakeren som et minimum må kunne forstå det talespråket opplæringen skal foregå på!! Tiltak som forbereder til arbeid eller utdanning er også et obligatorisk hovedelement i programmet – men introduksjonsloven regulerer IKKE nærmere hvordan dette skal gjøres eller hvilken form og omfang slike tiltak skal ha. Dette skal vurderes individuelt! Fjerde ledd til denne § 4 bestemmer at den enkelte deltaker har krav på å få utstedt et deltakerbevis etter at introduksjonsordningen er gjennomført! Det gjelder også når den enkelte har avsluttet eller avbrutt deltakelsen selv eller programmet er stanset av kommunen.

§ 5. Programmets varighet Programmet kan vare inntil 2 år, med tillegg av godkjent permisjon Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil 3 år Spørsmål om hva som skal anses som særlige grunner – beror på en individuell og konkret vurdering av flere forhold om må sees i lys av lovens formål.

§ 6. Individuell plan Det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i introduksjonsprogram Den skal utformes på bakgrunn av en kartlegging av vedkommendes opplæringsbehov og hvilke tiltak en kan nyttiggjøre seg Planen skal utarbeides i samråd med vedkommende Planen skal tas opp til ny vurdering med jevne mellomrom og ved vesentlige endringer i vedkommendes livssituasjon Med andre ord: Oppfølgingen av den enkelte deltaker er IKKE lovfestet i introduksjonsloven, men er en viktig del av introduksjonsprogrammet og en forutsetning i arbeid med individuell plan Minstekrav til den individuelle planen: Den skal minst framgå når programmet skal STARTE og en beskrivelse av tiltakene i programmet. Planen skal angi hvem som har ansvar for å gjøre HVA, Når og Hvordan 3) Introduksjonsloven deltajregulerer verken HVA kartlegging SKAL innholde eller innholdet i den individuelle planen

§ 7. Stans av introduksjonsordningen Kommunen kan stanse ordningen for den enkelte, dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold – herunder om deltakeren har fått tilbud om høvelig arbeid Blant forhold som kan medføre stans er OMFATTENDE fravær i programmet. Hva som er omfattende i det konkrete tilfellet må vurderes opp mot;: hvor lenge vedkommende har vært deltakere i programmet Progresjon Hvor hyppig fraværet har forekommet Og hva som har vært oppgitt som begrunnelse

§ 8. Rett til introduksjonsstønad For den tid en person deltar i programmet, har vedkommende krav på introduksjonsstønad For deltakelse i program er stønaden på årsbasis på 2 G Pr. mai 2009: (72881x2) kr 145 762 Deltakere under 25 år mottar 2/3 stønad En av de grunnleggende ideene bak innføringen av introduksjonsstønaden var som tidligere nevnt å skape et alternativ til sosialhjelp. Mot forpliktende deltakelse i introduksjonsprogrammet mottar man en ”lønn”. Loven sier at: For den tid en person deltar i programmet, har vedkommende krav på introduksjonsstønad tilsvarende 2 G på årsbasis – noe som utgjør 145 762 kroner. Stønaden er skattepliktig! Men gir IKKE grunnlag for å OPPTJENE verken pensjonspoeng, rett til sykepenger eller dagpenger under arbeidsløshet

§ 9. Beregning Stønaden per mnd utgjør 1/12 stønad på årsbasis Stønaden per dag utgjør 1/30 av månedsstønaden Stønaden per time utgjør 1/1850 av stønaden på årsbasis

§ 10. Fravær i programmet Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende Departementet har fastsatt nærmere beskrivelse av dette En egen Foreskrift som skal regulerer dette! Reglene her skal bidra til å sikrer visse rettigheter og avklare forpliktelser med hensyn til fravær og permisjon. Her har kommunen et ansvar for å informere deltakerne om fravær og permisjonsregler. Hensiktsmessig med TOLK! IMDI har oversatt fraværsbestemmelsene på ulike språk – brosjyrer Erfaringsmessig er fraværsreglementet noe man gjerne må informere om gjentatte ganger

§ 11. Egne midler Stønaden reduseres ikke på grunn inntekter av egen eller andres virksomhet eller som følge av formue Stønaden reduseres heller ikke på grunn av mottatt barnebidrag I den grad lønnet arbeid inngår i programmet, reduseres stønaden den tid arbeidet tar Når det gjelder deltakers arbeidsinntekt innfor introduksjonsprogrammet, vil denne komme til fradrag i introduksjonsstønaden. Fradraget i introduksjonsstønaden skal gjøres på grunnlag av antall timer det lønnede arbeidet tar. Fradraget gjøres time for time i introduksjonsstønaden, og IKKE krone for krone! Dette kan være incitament for den enkelte! Hvis da timelønnen i arbeidet er høyere enn stønaden per time i introduksjosnsordningen.

§ 12. Samordning med andre offentlige ytelser Introduksjonsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, fødselspenger eller rehabiliteringspenger – og retten til disse ytelsene er opparbeidet før vedkommende starter i introduksjonsprogram Stønaden reduseres tilsvarende for uførepensjon eller attføringspenger vedkommende mottar Dersom vedkommende som en del av introduksjonsprogrammet deltar i opplæring som utløser stønad til livsopphold fra NAV, tilfaller stønaden kommunen Barnetrygd og kontantstøtte komme ikke i fradrag i stønaden Barnetrygd og kontantstøtte trekkes ikke inn ved beregningen av introduksjonsstønaden. Ytelser fra Statens Lånekasse for utdanning eller andre former for stipender eller støtte til utdanning er ikke omtalt i lovbestemmelsen – og samordnes ikke med introduksjonsstønaden.

§ 13. Utbetaling Utbetaling skjer etterskuddsvis på grunnlag av registrert frammøte Kommunen beslutter hvordan og til hvilke tidspunkter utbetalingen skal skje

§ 14. Trekk i framtidig utbetalinger Dersom vedkommende har fått utbetalt høyere stønad enn det hun eller han har krav på, kan det overskytende trekkes i fremtidig stønad Dvs at selv om kommunen har gjort feil kan beløpet kreves tilbake

§ 15. Uriktige opplysninger Ved grov uaktsomhet mht uriktige opplysninger eller fortielser av opplysninger kan det vedtas at stønaden betales tilbake

§16. Refusjon i ytelser fra folketrygden Dersom en mottaker av introduksjonsstønaden med tilbakevirkning får innvilget ytelser som nevnt i § 12, kan kommunen kreve hele eller delvis refusjon i det beløp som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom § 12: Samordning av offentlige ytelser

§ 17. Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samf.kunnskap i til sammen 300 timer gjelder aller utlendinger mellom 16-55 år som har fått: A) Oppholds- eller arbeidstillatelse etter utledningsloven som danner grunnlag for bosettingstillatelse B) Kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon Utlendinger mellom 55-67 år med oppholdsgrunnlag i a) eller b) har rett, men ikke plikt til å delta i opplæringen Fra paragraf 17-18-19 regulerer norskopplæring: Hvem som har rett og plikt, § 18: at det er kommunen som har ansvaret for opplæring i norsk og samfunnskunnskap og §19: Gjennomføringen av opplæringen i norsk og samfunnsfag – dvs det skal utarbeides en individuell plan, de som underviser skal ha faglig og pedagogisk kompetanse, kommunen kan stanse opplæringen til den enkelte dersom det er saklig begunnet

§ 18. Kommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnsfag Kommunen skal så snart som mulig og innen tre mnd etter krav eller søknad om deltakelse blir framsatt, sørge for at opplæring i norsk og samfunnskunnskap Opplæringen skal gis av kommunen eller av andre som kommunen godkjenner

§ 19. Gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnskunnskap Det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. § 6 gjelder tilsvarende Kommunen kan stanse opplæringen for den enkelte dersom det saklig begrunnet i den enkeltes forhold Ved gjennomført eller avbrutt opplæring skal det utstedes et deltakerbevis

§ 20. Foreskrifter Departementet kan ved foreskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kapittelet her, herunder bestemmelser om målene for opplæringen og om fravær og permisjon

§ 21. Forhold til forvaltningsloven Som enkeltvedtak etter denne lov regnes avgjørelser om Tildeling av introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Vesentlige endringer av individuell plan Stansing av introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte Permisjons Trekk i introduksjonsstønaden med 50 prosent eller mer av en enkelt utbetaling, og som minst tilsvarer 1/12 av folketrygdens grunnbeløp

§ 22. Klage Enkeltvedtak truffet etter denne loven kan påklages Fylkesmannen. Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan Fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig

§ 23. Innhenting av opplysninger Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med deltakeren eller slik at deltakeren har kjennskap til innhentingen

§ 24. Opplysningsplikt til barneverntjenesten Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side

God dokumentasjon på erfaringer fra kommunene 1997: ”Virker tvang” (Fafo) 2002: ”Fra sosialhjelp til lønnet kvalifisering” (Fafo) 2004: ”Hvordan gikk det etterpå?” (Fafo) 2005: ”De ville nok det samme” (Fafo) 2007: ”Med rett til å lære og plikt til å delta – en evaluering av introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere” (Fafo) I tillegg har UDI/IMDI fulgt kommunene – både gjennom ulike prosjekter og i forhold til utvikling av metodikk. Finner mange av IMDIs oppfølgingsrapporter på hjemmesidene deres.

Erfaringer med introduksjonslovens intensjoner Styrke deltakerens mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv: JA! Økonomisk selvstendighet: JA! og NEI! - en del avhengige av supplerende sosialhjelp - kommunale variasjoner mht deltakernes inntektssituasjon Si noe her!!

Erfaringer….. Helårig og full tid For de fleste deltakerne består en stor del av introduksjonsprogrammet av ordinær norskundervisning Ca 85 % av kommunene rapporterer at de har meget eller ganske god måloppnåelse når det gjelder heldagsprogram Det tredje året? Høst, sommer- og vinterferier vs lærernes arbeidstidsavtale Det tredje året? Nesten 75 % av kommunene har tilbudt forlenget program til en eller flere av deltakerne. Begrunnelser for vedtak om forlengelse er svært ofte: MANGELFULL SKOLEBAKGRUNN OG ANALFABETISME Høst, sommer og vinterferie: Mange kommuner legger 50 timers samfunnskunnskap til nettopp høst, sommer eller vinterferie. Kurs/tiltak: Bolig – å bo i norge, regler i borettslag, leie, eie etc Foreldrerollen i Norge – samarbeid skole-barnehage/hjem, Trafikkopplæring Datakurs, Svømmekurs Helse/prevensjon Hvordan bruke nærmiljøet?

Erfaringer….. Introduksjonsprogrammets innhold Kvaliteten varierende Utfordrende å lage et individuelt tilrettelagt program for alle deltakerne Hvilke tiltak kan inngå i programmet? Kvaliteten varierende: Utfordrende å lage et individuelt tilrettelagt program for alle deltakerne: Ser vi spesielt i kommuner med få deltakere. Bredden i tiltaksvifta: Også relatert til kommunestørrelse – timeantall. Hvilke tiltak kan inngå i programmet? Det er ikke alltid lett å definere hvilke tiltak som er kvalifiserende og som dermed kan være en del av programmet. Samtidig er det klare føringer i introduksjonsloven på at tiltakene skal føre fram til enten deltakelse i arbeidslivet eller ordinær utdanning. Rundskriv H-20/0 5 sier også at personer med helseproblemer

Erfaringer… Hva er kvalifiserende? Er det kvalifiserende å gå i korøvelse? Eller skal introduksjonsprogrammet primært være rettet mot arbeid og utdanning? Et spørsmål som stadig reises i mange kommuner er hvor langt man skal strekke betydningen av kvalifiserende for å tilrettelegge programmet for personer som ha store problemer med å følge heldagsprogrammet: Er det kvalifiserende å gå i korøvelse? Eller skal programmet primært være rettet mot arbeid og utdanning? Introduksjonsloven stiller en del krav til innhold og gjennomføring – men et program…

Erfaringer… Norskopplæringa 80 % av kommunene tilbyr et eget undervisningsopplegg for analfabeter 40 % tilbyr et eget undervisningsopplegg for de med høyere utdanning Ca 9 av 10 deltakere består muntlig prøve, mens ca 50 % består skritflig

Erfaringer….. Individuell plan Utarbeides for de fleste deltakerne, men litt ulik kvalitet Hva mener kommunene er en god individuell plan? At den må være konkret, realistisk og den må være i bruk! En god plan må innebærer: Både kortsiktige mål Ansvarsfordeling Og en tidsplan En programrådgiver sa en slik en gang: Det handler om den vanskelige balansekunsten å realitetsorientere – uten å slukke Drømmer eller Kvele motivasjonen

Erfaringer…. Programrådgiverrollen Nær halvparten av programrådgiverne opplever at arbeidsbyrden er for stor (Fafo, 2007) Hvor mange deltakere per programrådgiver? Hva ligger i begrepet ”helhetlig ansvar”? Generalist eller spesialist? Veiledningsmetodikk og rollen som programrådgiver står høyest på lista over ønsket om faglig påfyll (Faf0, 2007)

Erfaringer…. Introduksjonsstønaden Er introduksjonsstønaden lik for alle? Supplerende sosialhjelp – hvilket omfang? Kommunale variasjoner! Til tross for at hovedmåletsningen for introduksjonsstønaden var å motvirke nyankomne flyktningers avhengighet sosialhjelp – rapporterer fortsatt de fleste kommunene (90%) at de har deltakerer som trenger supplerende sosialhjelp. Særlig deltakere under 25 år og deltakere bosatt i kommuner der boligutgiftene er høye Betydelig kommunal variasjon når det gjelder hva slags utgifter som rutinemessig dekkes i tillegg til introd.stønaden – for eksempel: barnehageplass eller fritidsaktiviteter. Vi ser også at noen kommuner betaler 2 G til deltakere under 25 år (15 %). LOVBRUDD???

Erfaringer…. Helseperspektivet Kommunene opplever at det vanskelig å tilpasse programmet til deltakere med helseproblemer Behov for å etablere et samarbeid lokalt med helsetjenesten Sykefravær og samarbeid med fastleger Legeerklæring vs sykemelding kommunene opplev er at det er vankelig å tilpasse programmet til deltakere med helseproblemer: Hvilke type helseproblemer snakker vi om? Flyktningrelaterte traumer, søvnvansker, savn, psykiske problemer som angst og depresjonn Behov for å etablere et samarbeid lokalt med helsetjenesten – slik at det blir lettere å finne fram til gode behandlinngstilbud Sykefravær og samarbeid med helsetjenesten – INFORMAJON til bl.a fastlegene

Erfaringer…. Kvinner Utfordringer knyttet til: Oppstart i programmet Progresjon Arbeidsmarkedsstatus Det gjenstår fortsatt utfordringer å legge til rette for FULL og STABIL deltakelse for kvinner. Svangerskap, barnefødsler og kjønnsroller knyttet til omsorg for barn har konsekvenser for både kvinners oppstart i programmet, for progresjon og senere arbeidsmarkedsstatus – Kvinner går i mindre grad enn menn over i arbeid etter avsluttet program Aktuelle tiltak for kvinner: Barnetilsyn Oppfølging av deltakeren i fødselspermisjon Større tilgang til spesielt tilrettelagt praksisplasser Ser at mange av arbeidspraksisen som menn får er langt mer JOBB-relater enn de praksisplassene kvinner er ute i.

Erfaringer…. Klager til Fylkesmannen I hovedsak få klager Klagene gjelder i hovedsak stans i program og forhold knyttet til introduksjonsstønaden Få klager knyttet til kvaliteten på opplæringstilbudet

Erfaringer…. Fungerer det?? Et steg i riktig retning! Flere kommer i arbeid eller videre utdanning Positive endringer i organisering og arbeidsmetoder I 2008 var arbeidsledigheten blant innvandrerne på et historisk lavt nivå. Hva blir resultatene i 2009?? Lite forskning/dokumentasjon på deltakernes erfaringer fra introduksjonsprogrammet. Er arbeidet med introduksjonsprogrammet vellykket?? Totalt sett JA!!! Og fungerer det? Ja – de fleste steder og det går ialle fall i riktig retning – MEN integrereingsarbeidet tar tid og er komplisert og utfordrende! Norge vs. Europa!!!! Si noe her!! Flere komme i arbeid eller videre utdanning! Introduksjonsordningen har bidratt til positive endringer i organiseringen og arbeidsmetoder. Jobber mer systematisk og samarbeidsrelasjonene har blitt bedre og oppfølgingen er tettere!! I 2008 var sysselsettingen i Norge høy og arbeidsledigheten blant innvandrerne på et historisk lavt nivå. Hva blir resultatene i 2009?? For å lykkes i integrereingsarbeidet trenger vi innvandrernes stemmme. Brukerperspektivet bør ivaretas! Viktig å få tilbakemelding fra deltakerne.( Eks. høst/vinterferier)