Nøkler til naturfag Et etterutdanningskurs basert

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Høgskolen i Oslo IKT i naturfag Skedsmo 11. mars 2010 Tonje Hilde Giæver (memex.hio.no)
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Med forskning på timeplanen
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
ELEKTRISK ENERGI FRA FORNYBARE OG IKKE-FORNYBARE ENERGIKILDER UNGDOMstrinnet vurderingskriterier til underveisvurdering Navn:____________________________________________________________________.
Forventninger og videre arbeid…...
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Kvantitativ undersøkelse • Har skolen utviklet seg det siste året? • Hva forklarer en eventuell utvikling? • Forskjeller mellom skoler og kompetansemiljø.
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
GNU Science A Bergartenes kretsløp.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Teknologi og forskningslære
Nytt fra naturfagfronten
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Veiledet lesing Mørkved skole
STASJONSUNDERVISNING
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Praksislærermøte GLSM-praksis
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
Elever som forskere i naturfag – med wiki
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
1 Litt om undervisning i noen aktuelle sjangre Forklaring Eksperiment Rapport Utredning.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Elever som forskere i naturfag – ElevForsk
Bærekraftig utvikling - forskerspiren
HAMAR NATURSKOLE EN KOMMUNAL NATURSKOLE OG EN DEL AV GRUNNSKOLEN I HAMAR NATUR – MILJØ – FRILUFTSLIV 6500 ELEVER PR ÅR = 300 SKOLEKLASSER/- GRUPPER 1.
Med forskning på timeplanen - Europaseminar oktober 2006.
Johanne Molnes Harkjerr
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Partikkelmodellen fase, tilstand et stoff er i (aggregattilstand)
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Velkommen til Newtonrommet!
Partikkelmodellen Nøkler til naturfag februar 2015
Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Jørgen Kolderup Høgskolen i Vestfold. Naturfagets utfordringer tung teori dekker mange fagområder: biologi, fysikk, kjemi, astronomi og geologi krav til.
Materiens oppbygning: Atomer, molekyler og partikkelmodellen
Oppgave:  Regn ut = ? Gå i gruppe på 3. Forklar hva du har gjort, hvordan du har tenkt, hvorfor blir det riktig? Har dere ulike strategier?
Viktige grunnleggende begreper innen kjemi -Kjemiske reaksjoner – Nina Aalberg/ Ellen Andersson - Skolelaboratoriet.
Elektrisitet på barnetrinnet Grunnbegreper og praktiske forsøk Roy Even Aune Berit Bungum Vitensenteret Skolelaboratoriet i Trondheim.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Detektivoppgaver i kjemi Torsdag 15. oktober – Auditorium 1, Georg Sverdrups hus.
Erfaringsutveksling i plenum: Hvilke erfaringer har dere gjort dere med tenkeskriving i klasserommet?
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Naturvitenskapen Foto: Getty images/Thinkstock. Naturvitenskap i dagliglivet Diskuter: Er kunnskap om naturvitenskap viktig for Helse? Forbruk og produksjon?
Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Liv Oddrun Voll Aud Ragnhild Skår
«Utviklende læring i matematikk»
Kjemi på ungdomstrinnet
Engasjement og undring B – Samarbeid
FORSKERSPIREN Skolelaboratoriet 9. mars 2007
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Fokus på matematikk Skien kommune hadde i årene frem til 2013 svake resultater i matematikk Kommunene satte derfor i gang en felles satsing for å løfte.
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Engasjement og undring B – Samarbeid
Teknologi og utforsking Elektrisitet
Faser i faglige samtaler B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Nøkler til naturfag Et etterutdanningskurs basert på Forskerføttermodellen

Nasjonal dugnad Region Institusjon Oslo Naturfagsenteret (ansvarlig) Skolelaboratoriet i fysikk, UiO Skolelaboratoriet i kjemi, UiO Høgskolen i Oslo og Akershus Vitensenteret Teknisk museum Trondheim Høgskolen i Sør-Trøndelag (ansvarlig) Skolelaboratoriet i naturfag, NTNU Vitensenteret i Trondheim Innlandet Høgskolen i Hedmark (ansvarlig) Vitensenteret Innlandet Bergen Høgskolen i Bergen (ansvarlig) Skolelaboratoriet i naturfag, UiB VilVite (Vitensenter) Tromsø Skolelaboratoriet i naturfag, UiT (ansvarlig) Vitensenteret Lærerutdanning, UiT

Kurset adresserer Tidlig innsats Tverrfaglighet GRF knytta til fag Målgruppe: lærere som underviser på 5.-7. trinn Tverrfaglighet Naturfag og norsk GRF knytta til fag

Faglige tema Kjemiske endringer Spenning med strøm Tverrfaglig undervisningsprogram fra Forskerføtter Sentrale begreper: kjemiske reaksjoner, stoffer, egenskaper, atomer og molekyler Opplæring i ulike aktiviteter fra Kjemiske endringer Aktiviteter gjennomføres i egne klasser Erfaringsutveksling, diskusjon og refleksjon Spenning med strøm Utforskende aktiviteter knyttet til elektriske kretser Sentrale begreper : strøm, spenning, motstand, effekt, sluttet krets, poler

Forskerføttermodellen Utforskende undervisning Fokus på begrepslæring Systematisk variasjon av læringsaktiviteter: Les det! Gjør det! Si det! Skriv det!

Forskerføttermodellen "Utforskende undervisning er drevet av nysgjerrighet. Det involverer undring, å stille spørsmål, og å observere. Det er også å lese bøker om hva andre har lært, planlegge undersøkelser, samle og analysere informasjon, tenke over hva man har lært i lys av nye bevis, og å foreslå forklaringer og forutsigelser. Utforskende undervisning fordrer kritisk og logisk tenkning, å overveie alternative forklaringer og evnen til å forandre egne ideer. Både forskere og gode lesere er utforskende!" (Barber, 2009)

Utforskende undervisning Hvilke bevis for krefter finner du på dette bildet? Hvordan sortere gule og blå baller? Observer hjulet på s. 4. Hvilken form har hjulet? Kan du si noe om funksjonen? Kan hjul uten eiker trille?

Kjemiske reaksjoner overalt Systematisk variasjon av aktiviteter Kjemiske reaksjoner overalt Si det! Diskusjon av resultater Skriv det! Elever skriver instruksjonstekster Les det! Alt er lagd av kjemiske stoffer. Stoffer endres og danner nye stoffer med nye egenskaper Gjør det! Elever eksperimenterer med ulike stoffer og observerer kjemiske endringer

Fra ord til begrep Lav  Passiv  Aktiv Begrep Habitat Definisjon Beskyttelse Vann Mat Lys Ørken Skog Strand Habitat Begrep Hvis vi vil ha et terrarium i klasserommet, må vi passe på at det har like forhold som organismenes naturlige habitat. Gjenkjennelse Definisjon Nettverk Kontekst Anvendelse Syntese Habitat Lav  Passiv  Aktiv Habitat: stedet hvor en organisme har nok mat, vann, lys og beskyttelse for å overleve. Et habitat har alt et dyr trenger for å overleve. I et ørkenhabitat er det tørt og få trær. Alt som er levende har et habitat hvor de lever. De har tilpasninger som gjør at de overlever i dette habitatet. Alle levende organismer kan ikke overleve i det samme habitatet. Pearson et al. 2011

Læringsressurser Lærerveiledninger Elevbøker Bokser med utstyr

Lærerveiledning naturfag.no

Elevbøker

Bokser

Kursdagene

Dag 1 Tema: Utforske kjemiske endringer Erfaringsdeling/aktivisere forkunnskaper hva mener vi med utforskende aktiviteter, grunnleggende ferdigheter, kjemiske reaksjoner/endringer  Innføring i Forskerføtter og leserøtter grunnleggende prinsipper: utforskning, grunnleggende ferdigheter, begreper bakgrunn for prosjektet osv. «Kjemiske endringer» Gjennomgang av Forskerføtterenheten (Modellerer elevenes arbeid)  Utforskning 1 i hurtig-tempo; 1:10 (egenskaper, stoffer, kjemiske reaksjoner, utgangsstoff, produkt, data, observere, bevis, hypotese, atomer, molekyler, rene stoffer, stoffblandinger) Om læringsressursene (nettressurser, lesebøker, arbeidsbøker, bokser…) Lunsj Fordypning og nyansering av kjemiske begreper egenskaper, stoffer, kjemiske reaksjoner, utgangsstoff, produkt, atomer, molekyler, rene stoffer, stoffblandinger Vha. undrende og utforskende aktivitet Dra paralleller til VGG Lesing og skriving i naturfag Begreper og vurdering Hva vurderes underveis Hvordan vurdere underveis Hvordan har vi jobbet som forskere? Om naturvitenskapens vesen Hva skal gjøres til neste gang? Kompetansemål: forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem. 

Dag 2 Tema: Partikkelmodellen Erfaringsdeling/aktivisere forkunnskaper kort oppsummering av hva de har gjort i klassen innspill fra blogg/wiki Videre om «Kjemiske endringer» Utforsking 2: Å variere parametere Skrive tabeller Formulere spørsmål/hypoteser Planlegge eget eksperiment Kommunisere i naturvitenskap  Lunsj Partikkelmodellen i lys av lærernes erfaringer fra klasserommet Hva er partikkelmodellen? Utforskning for å belyse partikkelmodellen (forberedelse, data, diskusjon) Ulike sjangre i naturfag (tabell, poster etc.) Resultater fra forskning i FFLR Oppsummering av dagen Begreper Hvordan har vi jobbet som forskere (NoS)? Hva skal gjøres til neste gang? Kompetansemål: formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon Kompetansemål: beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen

Dag 3 Tema: Spenning med strøm Erfaringsdeling/aktivisere forkunnskaper kort oppsummering fra klasserommet Oppsummering av Forskerføtter og leserøtter enheten «Kjemiske endringer» Begrepsforståelse og vurdering underveis – deling av erfaringer Elektrisitet aktivisere forkunnskaper motivasjon/undring for temaet (undring om lyn, høyspentledninger, elbiler, ‘verden er elektrisk’, elektromagnetisme) utforsking om elektriske kretser (med forberedelsesfase, datainnsamlingsfase og diskusjonsfase, evt. kommunikasjonsfase) Lunsj Forts. elektrisitet, evt. magnetismeforsøk (fra Forskerføtter? - antigravitasjonsapparat) Oppsummering Begrepsvegg - hvilke begreper er sentrale? (fagord + forskerspireord) Hvordan har vi jobbet som forskere (NoS) Flere gode Forskerføtter- ressurser Verdensrommet, Gravitasjon og magnetisme, Variasjon og tilpasning etc. Videre nettverk Evaluering av kurset Kompetansemål: gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet, forklare og presentere resultatene Planlegge, lage og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi og reklamere for ferdig framstilt produkt