Flybensin fra skogen - redningen for norsk skogbruk? Naturviterkonferansen 13.11. 2013 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB

tema Biodrivstoff: Flytende drivstoff laget av organisk materiale/ biomasse (cellulose fra skogråstoff, avfall, energivekster) Sterk økning de siste 10 årene, ca 3% av drivstoff-forbruket internasjonalt Status i Norge: Omsetningskrav på 3,5%. Forbruk 2011: 154 mill liter (3,75%), i hovedsak biodiesel som blandes med fossilt drivstoff Produksjon hos Borregaard som del av deres bioraffineri

DAGENS PRODUKSJON AV BIODRIVSTOFF BIODRIVSTOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR FREMTID?

Første generasjon (biodiesel og bioetanol) Laget av jordbruksprodukter (mais, raps, sukker) eller fettholdig avfall Tilgjengelig på markedet i dag Begrenset CO2 - potensial Bekymringer rundt tilgang på råstoff, påvirkning på biodiversitet, effekt på matvarepriser Begrenset råstoffpotensial i Norge (lite dyrket areal + jordbrukspolitikk)

Andre generasjon biodrivstoff Biodiesel og etanol fra cellulose Lages av råvarer som ikke brukes til mat (cellulose fra skogråstoff, avfall, alger) = større energipotensial Større CO2 -potensial Ingen direkte konkurranse med mat Mange teknologiske retninger i test-pilot-demofaser Ser ut til å bli en utvikling mot svært store anlegg – rimelig råstofftilgang sentralt På sikt kan opp til ca 45% av energien i biomassen bli drivstoffenergi Planters cellevegg: et svært kompleks, tett og robust nettverk av sukkerpolymerer; lignin kommer i tillegg

Prosessdiagram – bioethanol fra lignocellulose Vi bruker robuste plantecellevegger som naturen har utviklet nettopp for å IKKE bli degradert. IEA BIOENERGY: T41(2): 2008:01. ANALYSIS AND IDENTIFICATION OF GAPS IN RESEARCH FOR THE PRODUCTION OF SECOND-GENERATION LIQUID TRANSPORTATION BIOFUELS S. Schwietzke,* M. Ladisch,* L. Russo,* K. Kwant,* T. Mäkinen,* B. Kavalov,* K. Maniatis, R. Zwart, G. Shahanan, K. Sipila, P. Grabowski, B. Telenius, M. White, and A. Brown

CASE: ut og fly Fire personer flyr Oslo-Bangkok-Oslo, 30 400 km Vanlig å forutsette 30 liter flybensin pr flytime og sete, dette gir forbruk på 2 130 liter flybensin på turen Tilsvarer Å kjøre 26 600 km i en vanlig personbil (2 års kjøring) Å kjøre 106 500 km i en turbuss Energi nok til å varme opp en 100 m2 leilighet i to år Fire personer kan dusje hver dag i 8 år Kilde: Lavutslippsutvalget 7

24. november 2009 – første fly på vingene med biodrivstoff 8

CASE Flybensin i norge Forbruket av flybensin i Norge er forventet å være 1000 mill liter i 2020 Utslippene fra innenriks flytrafikk utgjorde 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2011, eller rundt 2,5 prosent av de totale norske klimagassutslippene. Klimaeffekten kan være høyere enn fra andre kilder Målsetting om å redusere klimagassutslippene med 15% innen 2020-2025 ved bruk av biodrivstoff: Krever 190-250 mill liter biodrivstoff 6-8 TWh råstoff Tilsvarer 2,7-3,6 mill fastkubikkmeter virke 9

vurderte norske alternativer: ALTERNATIV 1: TERMOKJEMISK PROSESSERING OG FORGASSING AV SKOGRÅSTOFF Termokjemisk prosess hvor varme og katalysatorer brukes for å bryte opp hydrokarbonene i råstoffet til nye kjeder – Fischer – Tropsch (FT) Produserer FT Jet A-1 + biodiesel, bionafta, ulike kjemikalier og varme Teknologisertifisert i 2009 Bioetanol er råstoff i prosessen Ikke sertifisert pr 2013 ALTERNATIV 2: Jet A-1 produsert fra annengenerasjons bioetanol (alcohol –to-jet, AtJ) 10

Eksempelanlegg i Norge FT-anlegg for produksjon av 50 mill liter, hvorav 27 mill liter Jet A1, 12 mill liter biodiesel og 11 mill nafta + varme Råstoffbehov ca 500 000 fm3 Kostnader pr liter Jet A-1 inkludert salg av biprodukter = 11kr/liter Dages markedspris for Jet A-1 om lag 6 kr/liter - Når og hvor kan det bli lønnsomt? 11

Prisutvikling og lønnsomhet for FT- syntetisert Jet A-1 inkl salg av biprodukter Kilde: Avinor/Rambøl

SUKESESSFAKTORER FOR BIODRIVSTOFF Rimelig råstoff, utgjør 30-50% av produksjonskostnadene (IPCC-SRREN 2011 antok biomassepriser fra 3-14 øre/kWh i 2020-2030) Kompetanse og kapital Politisk vilje = støtteordninger NORGE? 13

Virkesforbruk i treforedlingsindustrien i 2005 og prognose for 2014 Enhet Produksjon Årlig virkesforbruk 2005 (1000 m3) Prognose 2014 Södra Cell Tofte Masse 1900 0? Borregaard Kjemikalier 1000 NSI Saugbruks Papir 700 NSI Skogn 900 675 NSI Follum 430 NSI Union 280 Peterson Moss 800 Andre Papir, masse og plater 1045 775 TOTAL 7055 3150 Sources: Norwegain forest owners association and data collected from mills

NORSKE MASSEVIRKEPRISER, 1960-2011 (NOK/m3 – FASTE ÅR 2000-PRISER) Kilde: SSB

Finansavisen, april 2013

Massevirke til energiformål i løpende priser, inkl kr 100/fm3 til flising og transport Source: Statistics Norway

Potensialet for økt uttak av biomasse til energiformål i 2020 ved avvirkning på hhv 12 og 17 mill. m3 Kilder: Bergseng et al 2012

BIODRIVSTOFF I NORGE – BIOMASSETILGANG Ressurser nok til å doble bioenergiproduksjonen i Norge, men: Stabil tømmeravvirkning, ca 30% tømmerimport i et normalår Lite som tyder på økt aktivitet hvis ikke tømmerprisene stiger Økt tilgang på 4-5 TWh/2-2,5 mill m3 inkl GROT en realistisk ambisjon uten vesentlige endringer i rammevilkårene. Spredte skogressurser, topografi og arbeidskraftkostnader tilsier relativt høye biomassekostnader i Norge Etablering av biodrivstoffanlegg påvirker biomasseprisene, påvirker særlig produksjonen av biovarme og masse – fleksibel råstoffbruk viktig

kompetanse Borregaard global aktør på sine nisjer Forskningskompetanse på deler av verdikjeden for biodrivstoff Men også: Timekostnadene for industriarbeidere i Norge var i 2011 34% høyere enn i de øvrige nordiske landene og 56% høyere enn gjennomsnittet i Europa. Sammenlignet med mange andre land har Norge relativt smal skogindustriell kompetanse. Finanskapitalen i skogsektoren har i stor grad forsvunnet sammen med fallet i aksjekursen for NSI. 20

POLITIKK Bangkok-turen for fire personer: 2 130 liter flybensin på turen Utslipp av fossilt CO2: ca 6 tonn 5 kr ekstra per liter for biodrivstoff = kr 10 650 ekstrakostnad CO2-kostnad pt over 2000 kr/tonn CO2 med dagens teknologi Biodrivstoff et dyrt klimatiltak pt, men det er behov for å finne løsninger og kostnadene går ned ved økt produksjon Flyselskapene har behov for å finne mer bærekraftige løsninger 21

OPPSUMMERING biodrivstoff Behov for biodrivstoff i fremtidens energisystem Hva er Norges komparative fordeler? Fordeler: Ledige anlegg/infrastruktur Kompetanse på deler av verdikjeden Tilgjengelig biomasse, men hovedsak i form av vridning fra papir og masseproduksjon og hogstavfall Ulemper: Relativt få store varmesystemer for overskuddsvarme Relativt høye biomassekostnader Lite kapital i skogsektoren Biodrivstoffproduksjon avhengig av stor politisk vilje = økonomisk støtte 22

STRATEGIER Skogsektoren frem til 2020? Konvertering av oljekjeler til biokjeler og videreutvikling i trelastindustrien: Lokale markeder (varme og trelast) - transport, kundetilpassede leveranser, bedre priser Tømmerkvalitet (trelast) Automatisering, lav arbeidsinnsats, kompetanse Opprettholde dagens treforedlingsindustri Eksport av virke 23