Veid og funnet for tung Barn med overvekt og fedme

Bernevekstundersøkelsen FHI

De siste tallene Iso-KMI>30 Iso-KMI>25 3. trinn Barnevekstundersøkelsen 2013

Hva kjennetegner 8-åringer med overvekt? Høy fødselsvekt Hurtig vekst første 9 levemåneder Høy KMI ved 2 år Fedme – mer markerte endringer

Kjønnsforskjeller 3. trinn 18 % av jentene 14 % av guttene Hver 6. tredjeklassing Forskjellen mellom kjønn er stabil Eldre barn – større andel gutter fedme

Geografi – 3. trinn 2012 Norge 15,8 % overvekt eller fedme Sør-Øst 15,4 % Vest 16,2 % Midt 15,1 % Nord 18,3 % 1,5 – 2 ganger høyere forekomst i små kommuner

Sosiale helseforskjeller – iso KMI>25 Oslo vest 2005: 15-19% av barn 8-12 år Oslo øst 2005: 26-29% av barn 8-12 år (Vilmas 2005) Skilte foreldre: 50% flere av 8-årigene (Biehl 2014) Mor lav utdanning: 30% flere 8-åringer vs høy (FHI 2014)

Mors utdanning og bygd/by – 8 år Biehl et al. BMC Public Health 2013

Alder Andelen med fedme øker med alder (Ung Hunt 2006-2008) 20% av jentene ungdomstrinnet 22% av guttene ungdomstrinnet 25% av jentene videregående 27% av guttene videregående

Fedmevendepunkt

”Tracking” En tung barndom varer ofte hele livet… Fedme ved skolestart: 50 % fedme som voksne Når skal vi starte med tiltak?

Tracking of eating patterns and overweight - a follow-up study of Norwegian schoolchildren from middle childhood to early adolescence Telemark. 4. og 7. klasse Komplett datasett 427 elever Kun kartlegging, ikke intervensjon 80 % beholdt normal vekt 5 % fra overvekt/fedme til normal vekt 5 % fra normal vekt til overvekt/fedme 10 % fortsatt overvekt/fedme Oellingrath et al. Nutrition Journal 2011 10:106  

Kristiansand 2011 5 år: 94 barn iso-KMI 25-30 (9%) 3. kl: 118 barn iso-KMI 25-30 (13,3%) 27 barn iso-KMI > 30 (3%) 8. kl: 98 barn iso-KMI 25-30 (12,8%) 12 barn iso-KMI 30-35 (1,4%) 3 barn iso-KMI > 35 (0,4%)

Utfordringsbildet - Kristiansand 1200 barn i grunnskolen skal tilbys tiltak Samarbeid mellom helsestasjon og legene Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten Kapasitet og kompetanse Følsomt tema, ofte flere familiemedlemmer Virker det vi gjør?

Hva gjør vi? Hva gjør kommunen når barnet er veid og funnet for tungt? Følger vi veilederen? Er det mulig å følge veilederen? Hvor mange har IP? Hvem samarbeider? Hvem koordinerer?

Prosjekt Friskus - ”Hyllevarekomponenter” Nærmiljø – lokalt idrettslag/aktivitetsarena Helsesøster Fysioterapeuter/lokale aktivitetsledere Kosthold, søvn, struktur i familien Fokus på familien, ikke bare barnet Veiledningssamtaler for foreldre Lekpreget fysisk aktivitet Pilot Kristiansand 2 masteroppgaver

Følgeforskning ved frisklivssentraler Promoting health in Healthy Living Centers – does it work, how does it work, and why? Følgeforskning ved frisklivssentraler

Forskergruppen Universitetet i Bergen: Eivind Meland, Thomas Mildestvedt, Eirik Abildsnes Universitetet i Agder: Tonje Holte Stea, Sveinung Berntsen, Nina Øverby, Tommy Haugen Helse Bergen: Gro B. Samdal Rochester University NY: Geoffrey Williams Medisinstudenter UiB Masterstudenter folkehelse UiA Forskningsinteresserte ved Frisklivssentralene

Deltakende kommuner Bergen Fjell, Sund, Øygarden, Askøy Kristiansand, Søgne, Vennesla Klepp, Time, Gjesdal Stavanger Sandnes Sola Samlet befolkningsgrunnlag >670.000 LHL, Diabetesforbundet, Kreftforeningen

Kartlegge Iso-KMI Kosthold, måltidsvaner Fysisk aktivitet Motoriske ferdigheter Selvopplevd helse Motivasjon Opplevd autonomistøtte Mestringsforventning Søvn Demografiske data Spørreskjema Intervjuer Aktivitetsmåling Enkle tester

Aktivitetsmåler

Design Iso-KMI>25 Alder 6-10 år Foresatte er deltakende Inklusjonskriterier Rekruttering Iso-KMI>25 Alder 6-10 år Foresatte er deltakende Kan fungere i gruppe Ikke alvorlig grunnlidelse eller funksjonshemning Screening helsesøster Skolestart og 3. trinn Koordinator ved frisklivssentral

Design Kartlegging med tilbakemelding Veiledningssamtaler Intervensjon Kontrollgruppe Kartlegging med tilbakemelding Veiledningssamtaler Kostholdsfokus Deltakelse i aktivitetsgrupper Bydeler eller kommuner som ikke har startet tiltak men som planlegger å starte tiltak Kontrollgruppene så like intervensjonsgruppene som mulig Identisk tilbud til kontrollgruppene senere Nettside med konkrete og praktiske aktivitets- og kostholdsråd samt mulighet for registrering av levevaner og oppfølging mellom kursdager

Tidslinje barne- og familiestudie Start 6 måneder 12 måneder 18 måneder 24 måneder 30 måneder Kartlegging   Intervensjon Oppfølging intervensjonsgruppe Pre-test* Post-test 1* Post-test 2* Post-test 4* Kontroll Oppfølging kontrollgruppe Pre-test Pretest 1* Post-test 3* Post-test 5*

Aktuelle problemstillinger Hvem er barna med overvekt og familiene deres? Fører intervensjonen til endringer i mestring og selvbestemmelse? Fører intervensjonen til varige endringer i barnets eller familiens kosthold og aktivitetsmønster? Hvordan opplever familiene situasjonen og intervensjonen og oppfølging ved frisklivssentralen? Fører intervensjonen fram til en stabilisering av barnets vekt, varer dette over tid?

Hvem eier problemet? Mange foreldre takker nei Mange helsesøstre vegrer seg for å ta opp problemstillingen Foreldre opplever seg og barna som sårbare Inkluderer ofte ikke barna i problemet Nyttig med visualisering med vektkurver Mange foreldre egne erfaringer med overvekt Støtte fra profesjonelle Besteforeldre som sabotører Toftemo et al Family Practice 2013

[(kapital) (habitus)] + felt = praksis Habitus og feltteori Praksisformelen: [(kapital) (habitus)] + felt = praksis (Bourdieu DIS 1984:101)

Kapital Verdier Tilganger Ressurser Kultur Utdanning Økonomi Symboler Sosial

Habitus Varige, ervervede leveregler som styrer Persepsjon Tanker Handlinger Bourdieu 1999

Felt Autonomt mikrokosmos Spilleregler Nettverk av sosiale relasjoner Ulike posisjoner kjemper innbyrdes Feltets grenser dynamiske Egne hierarkier Her: Fedmefremmende omgivelser

Livsstil og identitet Helsepersonell spiser sunt og går på ski Kommunikasjon på tvers av sosiale skillelinjer er en utfordring

Ansvar Hvem har ansvar for problemet? Ansvarsfordeling Samfunnet? Foreldre? Helsetjenesten? Ansvarsfordeling Når er barnet selv ansvarlig?