Erfaringer fra pårørende arbeid ved SVDPS

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Legger dagens løsninger for e-meldinger til rette for god samhandling og dokumentasjonsprosess knyttet til fagområdene: Psykisk helsevern, barn, tverrfaglig.
Advertisements

NBF i går – i dag – i morgen Hva er forbundets tilbud til medlemmene? Tradisjonelt har forbundets og kretsenes spilletilbud vært rettet mot de som har.
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Slik arbeider jeg med pasientsikkerhet og kvalitet i Sørlandet Sykehus
Tanker om brukermedvirkning
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Om barn og unges mulighet for medvirkning
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
MENTAL HELSE Nordland Årsmøte, Bodø 26
Barne- og familieperspektivet i behandling
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Rehabilitering innen psykisk helsevern Midt-Norge Brukerkonferansen november 2013 Laila H. Langerud.
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.
Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
målet Hovedmål i PR modul 2 var å
Buskerudregionens incestsenter
NY LOV OM HELSEPERSONELL
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Partnerskapet mellom stat og kommune i NAV-kontoret. Hvordan brukerne kan stimulere til utvikling av NAV- kontorene? Honoratte Muhanzi Kashale Samarbeidsforum.
Samarbeid mellom Lærings og mestringssentra og Vårres brukerstyrt senter LMS BUP Klinikk St. Olavs hospital  Dagskurs pårørende forskjellige diagnosegrupper.
Brukermedvirkning i Nidaros DPS
”Opplæringsprogrammet Pårørende”
Barn som pårørende - nye rettigheter i helselovgivningen fra 2010
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
Barn som pårørende.
Nettverksmøte FUNNKe 18.juni 2012 Elektronisk meldingsutveksling Forberedelser.
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
SMIL – styrket mestring i livet Oslo,
Nasjonalt nettverk for læring og mestring innen feltet psykisk helse og rus Sigrid Bøthun, prosjektleder Oslo, 21. september 2011.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Grunnleggende brukermedvirkning Lysark til studieplan Sosialpolitisk påvirkningsarbeid – Mental Helse Studieplannummer
BRUKERMAKT OG BRUKERINNFLYTELSE? Hva opprettholder status quo?
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Brukerundersøkelse for Etat for byggesak og private planer
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Prosjekt Barn som pårørende SI somatikk 2014
Samhandlingsprosjekt psykisk helse Kick-off Midtre Namdal Samkommne 03
Pasientforløp alkohol
”Hva vet barna om rusproblemene dine?” BIRUS
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
Velkommen til et nytt skoleår!
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten
Margareth Brødholt HVORDAN BLIR ELDRE MED PSYKISK LIDELSE, RUSMIDDELAVHENGIGHET OG OFTE DEMENS IVARETATT PÅ SYKEHJEM? - Resultater.
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Samarbeid med familien
Regional Planer PH og TSB Møte med RBU 31.august 2015 Sigrid Aas, rådgiver HMN, PH plan Elise Solheim, rådgiver HMN, TSB plan.
Brukerundersøkelse i barnehage Rælingen kommune Februar-mars 2016 Overordnet rapport for Petrine barnehage.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Plan for utarbeiding av veileder for akuttpsykiatri Akuttnettverket 18. oktober 2010 Torleif Ruud, avdelingssjef/professor FoU-avdeling psykisk helsevern,
BRUKERERFARING SOM KOMPETANSE! ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS Erfaringskonsulent Solveig Bartun Rob.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Kontekst: Kompetanseprogram i Familiestøtte Utviklet ved KoRus-Øst. Igangsatt Målgruppe: Tjenesteutøvere og ledere innen rus og psykisk helse i kommuner.
Prosjekt ”Pårørende en ressurs”
Pårørende.
Forum for rus og psykisk helse i Buskerud Sundvollen 24. oktober 2016
Velkommen til Lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning v Kjersti Eide, Rådgiver med koordinerende.
Hvordan møte pårørendes behov?
Likeverdige helsetjenester for eldre
Tilbakemeldinger fra deltakere på
Erfaringer fra Pilotprosjektet, Follo
Erfaringsutveksling og praktisk info
Barn som pårørende Tilbud til barn som pårørende
Utskrift av presentasjonen:

Erfaringer fra pårørende arbeid ved SVDPS Erfaringskonsulent Ved Søndre og nordre Vestfold DPS Carina Jørgensen

Erfaringskonsulent Brukererfaringen er den vesentlige grunnen til å bli ansatt. Egenerfaringen skal regnes som selve kvalifikasjonen for stillingen og erfaringskompetansen skal på en eller annen måte brukes i arbeidet. EK er som andre ansatte, og det skal derfor stilles samme krav til kompetanse, og være et sett med forventninger til den funksjonen vedkommende skal utøve

Erfaringskonsulent (EK) i klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR) Søndre og nordre DPS har hatt EK i 3 år, i til sammen 80 prosent stilling Også ansatt en EK ved ARB (gamle Vestfoldklinikken) Hovedsakelig i prosjekt perioden, jobbe på systemnivå på DPS Prosjekt fram til jul i år, stor sannsynlighet for faste stillinger fra neste år Framtidens EK er på flere nivåer; på system og individ, og kommune

Mandatet til EK: Gi fagmiljøet et større tilfang av kunnskap fra et bruker- og pårørende perspektiv Bidra til økt og mer systematisk bruk av erfaringskunnskap inn i klinikken Bidra til å likestille fagkompetanse med erfaringskunnskap

Arbeidsoppgaver: Barn som pårørende Pårørendearbeid Kontakt med brukerorganisasjonene Råd og utvalg, arbeidsgrupper Brukerundersøkelsen Vestfold IPS Å være på tilbudssiden, oppdrag i tillegg til faste DPS oppgaver

I dag skal fokus være på pårørendearbeid: 2008 utga Helsedirektoratet veilederen Pårørende – en ressurs, der formålet er å sikre at pårørende for nødvendig informasjon, støtte og avlastning 2010 trådte lovendringen som skal sikre at barn som pårørende blir sett og hørt Det bidro til en del endringer ved DPS, kanskje særlig mht barn DPS har hatt tilbud om kurs for pårørende de 20-25 årene, men det har likevel blitt sterkere fokus, på alle pårørendes rolle

EK og Pårørende arbeid Bidra med min brukerkompetanse og brukerperspektiv på de ulike pårørende kursene som DPS har – ruspoliklinikk og psykose seksjon Koordinere faste samlinger for de som driver med pårørendearbeid; oppgaven går ut på å holde pårørende fokuset og trøkket oppe, i tillegg til å dokumentere framdriften i dette arbeidet.

Pårørende arbeid Pårørende fokus og familieorientering i klinikken har fått et løft med veilederen ”Pårørende - en ressurs” Er det fortsatt behov for slike kurs, eller er pårørende godt nok ivaretatt av systemet? Jeg ønsker at det skal samarbeides tettere med bruker- og pårørende organisasjonene – kunne man i Vestfold etablert pårørende senter med ulike kurs tilbud?

Pårørende kurs De to kursene var lagt opp litt forskjellig Psykose: forelesning og informasjon Rus: informasjon og selvhjelpsgruppe Begge kursene er nyttige, og får gode tilbakemeldinger DPS i nordre har kurs i høst semesteret, og søndre har vårsemesteret Mellom 15-30 personer påmeldte, fordelt på 8 kvelder

Erfaringer fra kurs: Pårørende melder at det er stort behov for slike kurs Positivt at kursene er lagt opp forskjellig, for da møter man de ulike behovene Jeg har erfaring med kurs hvor pårørende lytter og mottar info, og mer aktivt, med selvhjelps grupper – begge retningene er nyttige og spennende Dessverre er slike tilbud ofte avhengig av ildsjeler, kursene er sårbare Kursene blir ansett som spesialisthelsetjenestens lavterskel tilbud, og det spøker for slike tilbud i disse tider… Hvor skal slike tilbud ligger, på hvilket nivå…? Inntil videre drives det kurs i søndre og nordre innen psykose Rus pol i søndre har hatt et opphold 1 år, men det er planlagt å starte opp igjen etter jul Gruppe pol. Har kurs for pårørende til pasienter, de andre kursene er til alle interesserte

Målene til LPP (Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse) Det skal sikres en god dialog med de pårørende basert på gjensidig respekt og forståelse De pårørendes kunnskap og erfaringer skal anerkjennes og benyttes i behandlingen De pårørende skal få tilbud ut fra egne behov Det skal utvikles rutiner for systematisk tilbakemelding fra pårørende

Det skal sikres en god dialog med de pårørende basert på gjensidig respekt og forståelse Helsepersonell har blitt veldig mye bedre på forståelsen av grenseoppgangene på taushetsplikten (mye man kan fortelle generelt), pårørendes rettigheter og helsepersonellets plikter Pårørende melder om bedre møter med helsevesenet, men definitivt forbedringspotensial, da det fortsatt er tilfeller på dårlige møter Det er fortsatt litt tilfeldig hvorvidt pårørende får en kontakt person ved krise – med mindre personen er i systemet fra før Pårørende ønsker et helsevesen hvor det er personellet som tar initiativ til møter og informasjonsutveksling Dårlige møter som går på respekt, likeverd, samt tillit

Det bør utvikles rustiner for systematisk tilbakemelding fra pårørende Pårørendes erfaring og kunnskap er viktig, og bør etterspørres Både på selve behandlingen av deres, men også på grad av involvering og kommunikasjon

OPPLÆRINGSPROGRAMMET PÅRØRENDE Et nyttig verktøy som kan brukes i internundervisning eller andre sammenhenger hvor man vil reflektere over egen prakisis Hvordan involveres pårørende i praksis? Programmets intensjon er å sette pårørende på dagsorden og fungere som en igangsetter til drøftinger rundt egen praksis. All bruk av programmet er kostnadsfritt Lenke til programmet: www.pårørendeprogrammet.no

Barn som pårørende Sikre at barn (0-18 år) som er pårørende til pasienter med psykiske lidelser, og/ eller rusmiddelavhengighet får nødvendig informasjon og oppfølging.   Sikre at barna systematisk blir fanget opp tidlig og at det blir satt i gang prosesser som setter barn og foreldre i stand til å mestre situasjonen. Barnet skal oppleve seg sett, hørt, forstått og ivaretatt Samarbeide tett med helsesøstrene om tilbud for barn som pårørende

Barn som pårørende arbeid: Etter lovpålegget, har det sakte og sikkert skjedd endring og utvikling i positiv retning Hver avdeling har en barnekoordinator, hver seksjon har en barneansvarlig Eget journal notat som registrerer om pasienten har barn, og om barnet er ivaretatt (JOA notat) Fast samarbeid og samhandlingsgruppe: ”Barn som pårørende gruppen”, representanter fra kommunene i søndre (helsesøster, sosialmedisinsk senter sfj. Etc) barnekoordinator og EK fra DPS Siste 4 år, økning av bekymringsmeldinger, barnesamtaler, og generelt mer fokus på barn

Tusen takk for meg!