Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ENERGIOMSETNINGEN.
Advertisements

CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
Føtomaternell Blødning Diagnostikk
Komplikasjoner ved kreftsykdom Fysioterapeutiske hensyn
Uten mat og drikke.
Hvordan kan kroppen bekjempe sykdom?
Antistoffer og komplementsystemet PBB281 august 2004
Informasjon om Paclitaxel
Veier til god helse Immunforsvaret og bakteriesykdommer
Arv.
Fett og helse Det er ikke ett fett.
Aktivering av B lymfocytter fører til dannelse av antistoffer - med eller uten hjelp av T celler Karl Schenck Institutt for oral biologi.
Transfusjon.
INFEKSJON Forårsaket av bittesmå mikroorganismer som er usynlig for øyet, som invaderer og formerer seg i kroppen. Vanlig infeksjon – rettet mot et lokalt.
Sykepleie til pasienter med Blodsykdommer
STRESSRESPONS.
Sykdommer i nyrene Thor Andreas Moe Våren 2002.
Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Kloning.
Vitaminer.
Cytokiner og reguleringsmekanismer Del I
Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene
Hvorfor ikke reise med små barn til eksotiske destinasjoner.
Utredning og behandling av urinveisinfeksjon i sykehjem Carl-Fredrik Bassøe Overlege, Professor Dr. med. Dr. polit. Spesialist i indremedisin og hematologi.
Utredning og behandling av hyperparathyroidisme
Effektor virkning av antistoffer:
Dannelse B og T lymfocytter
Genetisk informasjon og protein syntese (side 64 – 76, Haug)
INFEKSJONSFORSVARET. 3 Grupper infeksjonsforsvar:
Mennesket spiser organske stoffer fra dyr
DNA og arvelære..
Hva er myelomatose og hvorfor er det så vanskelig å kurere?
Beinmargskreft «Multiple Myeloma»
Immunsystemet Beskyttelse ved infeksjon
Benmargkreft Av rodas og agate.
Blodet og immunsystemet
Blod- og immunologiske sykdommer
Bilirubin og Lysbehandling
Myelomatose Beinmargskreft. Hvorfor søkte du lege første gang? Slapphet Dårlig form Smerter i ryggen Smerter andre steder Tilfeldig blodsjekk.
Den genetiske koden ● Alle organismene er bygd opp av celler. ● Noen har få/en celle, andre, som mennesker består av mange milliarder celler ● Arvestoffet-DNA.
Myelomatose Behandling Aymen Bushra Ahmed. MD. PhD Seksjonsoverlege- Hematologisk seksjon Haukeland Universitetssykehus.
Immunforsvaret Oppgaver:
Elementer til infeksjonsforsvaret Yury Kiselev førsteamanuensis.
Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Myelomatose Bristol 6/
Nyre og urinveier NYRENES FUNKSJON. Nyrene blodets rensestasjon:  Skille ut urinstoff (urea), som er et nedbrytningsprodukt av proteinstoffskiftet. 
Myelomatose Aymen Bushra Ahmed. MD. PhD Seksjonsoverlege- Hematologisk seksjon Haukeland Universitetssykehus.
Anemi Basale aspekter Anders Waage Avdeling for blodsykdommer Trondheim.
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
Latent og aktiv tuberkulose
MYELOMATOSE / BENMARGSKREFT
Akutt og kronisk betennelse Reparasjon
Regionalt standardisert pasientforløp myelomatose
KG Jebsen senter for myelomforskning
LINK: Arv av egenskaper LINK:
Celler er grunnlaget for alt liv
Kroppen som helhet Laget av Anniken Ordbegrep Anatomi= Læren om hvordan kroppen er bygd opp Fysiologi= Læren om hvordan kroppen fungere, oppgave Livsstilssykdommer=
Lymfesystemet og Immunforsvaret
Blodet.
Cellen.
Vitaminer og mineraler
Hypofysesvikt.
Vitaminer og mineraler
Utskrift av presentasjonen:

Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Myelomatose Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Gamle logen Oslo 4/11-2014

Oversikt Grunnleggende om blod og benmarg Fakta om myelomatose

Epidemiologi Rundt 300-350 nye pasienter i Norge per år ~100 pas < 65 år ~200 pas > 65 år Median alder 72 år

Blodceller Nesten alle blodceller produseres i den røde benmargen Når stamcellen deler seg, blir det en uendret dattercelle og en celle som kan utvikle seg videre til: Lymfoid stamcelle: B- og T-lymfocytter Myeloid stamcelle: Røde blodceller Blodplater (trombocytter) Granulocytter

Benmargsundersøkelse

Normalt benmargsutstryk

RØDE BLODCELLER Kjerneløse celler som inneholder hemoglobin, hvis viktigste oppgave er å frakte oksygen rundt i kroppen. Hver celle sirkulerer i rundt 120 dager. Det produseres 2,4 millioner celler per sekund for å erstatte de som dør. Produksjonen i benmargen stimuleres av hormonet erytropoietin, som produseres i nyrene.

NØYTROFILE GRANULOCYTTER 40-75 % av de hvite blodcellene levetid på 2-3 dager Frigis fra benmargen > 1 million per sekund Beskytter især overflater (hud og slimhinner) mot invasjon og spiser bakterier

LYMFOCYTTER B-lymfocytter og T-lymfocytter. Reagere på mikroorganismer De strukturene lymfocyttene reagerer på kalles antigen Et antigen er vanligvis et stort molekyl. En mikroorganisme (eks. bakterie) har mange forskjellige antigen B- og T-lymfocyttene har reseptorer i cellemembranen som kan gjenkjenne antigen, disse kalles hhv B- og T-cellereseptor

Plasmaceller Plasmaceller er høyspesialiserte antistoffproduserende B-lymfocytter. De har sideforskutt rund kjerne og rikelig cytoplasma som med vanlige fargemetoder blir sterkt blåfarget. Plasmaceller finnes hovedsakelig i benmarg, milt og lymfeknuter. De utvikles fra B-lymfocytter.

Immunglobuliner (antistoffer) Normale plasmaceller produserer immunglobuliner (antistoffer) som vi behøver for å bekjempe infeksjoner Plasmacellene produserer tunge kjeder og lette kjeder hver for seg, som etterpå setter seg sammen til å forme et helt immunglobulin. Immunglobulinene formes av en av fem ulike typer tunge kjeder (IgG, IgA, IgM, IgD og IgE) og en av to typer lettekjeder, nemlig kappa eller lambda.

Myelomatose en klon med plasmaceller som er blitt syke Mulige risikofaktorer Toksiske kjemikalier Stråling Forskjellige virussykdommer Liten økt familiær risiko Mest sannsynlig en tilfeldig oppstått forandring i den syke plasmacellens kromosomer

Mitose

Cytogenetikk Man finner som regel cytogenetiske forandringer i de syke plasmacellene Vanlige forandringer t(4;14) del 13 del 17 t(11;14) t(6;14)

M-komponent Produksjon av et enkelt monoklonalt protein (M-komponenten) er et karakteristisk særtrekk ved myelomatose. M-komponenten er det immunglobulinet som blir produsert av de ondartede plasmacellene. Mengden av dette proteinet i blodet og delvis i urinen, er et indirekte mål på hvor mange myelomceller som er tilstede i kroppen på et gitt tidspunkt, altså en slags tumormarkør. Ved å måle denne kan man følge respons på behandling, evaluere restsykdom og tilbakefall

Serum Proteinelektroforese I blodet finnes det et utall med forskjellige proteiner Disse blir ved elektroforesen delt inn i flere fraksjoner. De normale immunglobulinene finnes for det meste i gammaregionen De forskjellige normale immunglobulinene er litt forskjellig fra hverandre i struktur og elektrisk ladning. Derfor vil de forme en større symmetrisk sone M-komponenten er produsert av en klon med plasmaceller, derfor er alle molekylene identiske og har samme elektriske ladning, de vil derfor synes som en ”spike” i gammasonen

Bensykdom Beinet vil bli spist opp innenfra noe som resultere i osteolyttiske lesjoner Receptor activator of nuclear factor- B ligand (RANKL) acts to stimulate osteoclast formation and activity leading to bone erosion, whereas dickkopf1 (DKK1) appears to inhibit osteoblasts, thus preventing repair of the lesions. 19

Mulige symptomer Tretthet og infeksjonstendens grunnet benmargssvikt Smerter fra skjelett – patologiske frakturer Uvelhet og forvirring grunnet for mye kalk i blodet Hos enkelte nyresvikt grunnet utskillelse av toksiske lette kjeder i urinen

NÅR BEHANDLE? Organaffeksjon Anemi; benmargssvikt Osteolyse i skjelettet Truende tverrsnittslesjon Hyperkalsemi Nyresvikt Avleiring av amyloid 21