Bruk av Institusjoner som intervention for atferdsvanskelige unge MultifunC Et norsk-svensk samarbeidsprosjekt

Institusjonsprosjektet Samarbeidsprosjekt BLD, SiS og IMS Forskningsgjennomgang om institusjonsbehandling av alvorlige atferdsproblemer hos ungdom (2001-2002). ”Behandling av ungdom i institusjon-Hva sier forskningen?”. Kommuneforlaget, 2003. Utvikling av forskningsbasert behandlingsmodell ”Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø” (2003-2004). Implementering av ”MultifunC” i Norge og Sverige (2005-2007). Implementerings- og Evalueringsstudie (2006-10)

Kunnskap om behandling bygger på: Longitudinell forskning om hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer som predikerer problematferd Kontrollerte studier som identifiserer effektive intervensjoner Meta-analyser av store antall enkeltstudier 3

Prinsipper for effektiv behandling Risikoprinsippet: Velg tiltak ut fra vurdering av risikonivå eller sannsynlighet for framtidig problematferd. Intensive tiltak kan virke postivt for høyrisiko ungdommer, men kan øke problematferd hos lavrisiko ungdommer. Sannsynlighetsnivå bestemmes ut fra totalt antall risikofaktorer. Alvorlighetsgrad ved bestemt handling gir liten informasjon om risiko for gjentagelse. Behovsprinsippet: Størst effekt oppnås dersom tiltak rettes mot forandring av problemfremmende faktorer (risikofaktorer) ved individet og omgivelsene. Behandlings- eller responsivitetsprinsippet: Bruk effektive metoder som inkluderer øvelse, rollespill, modellæring, rettledning og forsterkning for trening i ferdigheter og forandring av holdninger, og tilrettelegg for individuelle forskjeller

Lovende forandringsmål Ungdom: Forandring av antisosial atferd og holdninger Lære økt selvkontroll og problemløsende ferdigheter Erstatte ferdigheter i negativt miljø (lyve, stjele, aggresjon) med mer prososiale alternativer Forandring av belønningssystem fra støtte til negativ atferd til støtte for prososial atferd (på alle arenaer) Venner: Reduksjon av assosiering med antisosiale venner/miljø Økning av identifisering og assosiering med prososiale rollemodeller og miljøer Familie: Forbedring av familiekommunikasjon Forbedring av foreldrenes oppdragelsesstil Skole/arbeid: Bedret fungering og deltagelse i skole eller arbeidssituasjon

Støtte til Risikoprinsippet Den mest dokumenterte forbindelse mellom kjennetegn ved ungdommen og effekter er risiko eller sannsynlighet for gjentatt problematferd eller kriminalitet. Gjelder både i institusjon og samfunnsbaserte tiltak. (Andrews og Dowden, 2000; Lipsey og Wilson, 1998; Tong og Farrington, 2006; Lowenkamp, 2005; Lipsey, 2007).

Støtte til behandlingsprinsippet? Campbell review omkring voksne og ungdom (Lipsey, 2007): Bekrefter tidligere konklusjoner fra en rekke meta-analyser om positive effekter av Kognitiv atferdsteori for kriminalitet med en behandlingseffekt på ca. 10% forskjell mellom behandlingsgruppe og kontrollgruppe. Campbell review omkring ungdom i institusjoner (Armelius og Andreassen, 2007): Metoder basert på Kognitiv atferdsteori viser bedre effekter enn kontrollgruppe, men også andre tilnærminger kan gi positive effekter.

Støtte til prinsippene samlet? En rekke meta-analyser støtter at tiltak som følger prinsippene om Risiko, Behov og Responsivitet gir klart større effekter enn de som ikke følger dem (Andrews et al, 1990; Andrews og Bonta, 2006; Gendreau et al., 2006). Tiltak som ikke følger noen av prinsippene viste effekt omkring 0% reduksjon av antisosial atferd eller kriminalitet mens de som fulgte prinsippene viste effekter omkring 40-50% reduksjon (Andrews og Bonta, 2006).

Konklusjoner fra forskning Kjennetegn ved Effektive Institutioner Fokuserer på ungdom med høy risiko for negativ utvikling: Rettes mot forandring av opprettholdende faktorer for atferdsproblemer innen flere områder (ungdom, familie, jevnaldrende og skole) Er i stand til å kontrollere alvorlig negativ atferd Involverer ungdom og familien i behandlingen Tilbyr systematisk trening i sosiale ferdigheter Medvirker til fungering i skole eller arbeid Er nært tilknyttet normalsamfunnet og medvirker til kontakt med jevnaldrende uten atferdsproblemer Tilbyr adekvat oppfølging etter utflytting fra institusjon Varighet på mellom 3-9 måneder pluss ettervern Inkluderer systemer for kvalitetssikring

MultifunC Institusjonsopphold Oppfølging Inntak Behandling Overføring Oppfølging/ettervern Utredning Motivering Forbered Foreldre- Motivering Fokusert Behandling utflytting støtte Struktur Behandlingsmiljø Varighet av institusjonsopphold: Varighet av oppfølging: Ca. 6 måneder ca. 4-5 måneder ungdom Behandlings-fokus skole venner familie

Tromsø Ungdomssenter Stjørdal Ungdomssenter Bergen Ungdoms-senter Kringsjå MultifunC Margrete Lund Sandefjord Ungdoms-senter Ås Ungdomssenter Brättegården Råby ungdomshem

Institusjonsprosjektet Høst-07 Nov. -05 Feb.-06 Okt. - 06 Vår-07 Ås Sandefjord Tromsø Bergen Stjørdal Kringsjå (Oslo) Margrete Lund Brättegården Råby Implementeringsstudie Effektstudie

Implementeringsstudie April-06 Aug-06 Des-06 April-07 Aug-07 Des-07 AB AB ABC AB AB ABC A = SVQ (Site Visit Questionnaire) B = Personalvurderinger C = CPAI (Correctional Programs Assessment Inventory)

Design for Effektstudie

The End Tore.Andreassen@hibo.no