Dilemmaer og muligheter når tvang er nødvendig

Presentasjon om: "Dilemmaer og muligheter når tvang er nødvendig"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dilemmaer og muligheter når tvang er nødvendig
Oslo kommune Barne – og familieetaten Kringsjå ungdomshjem Dilemmaer og muligheter når tvang er nødvendig Magne Kronborg 27. mai 2008

2 Kringsjå MultifunC Overordnet behandlingsmål
Spesifikk behandlingsplan – miljø med analyser Ukentlig behandlingsmål Atferd skole fritid Tegnøkonomi

3 Kringsjå MultifunC Overordnet behandlingsmål forts. ART
sosial ferdighetstrening sinnekontroll Moralsk resonnering Motiverende intervju Generell miljøterapi med basis i hva forskning sier om læring og institusjonsmiljø

4 Behandlingsteam Med utgangspunkt i behandlingsplan, konkretisere kortsiktige ukesmål Foreta analyse omkring kortsiktig mål Bringe forberedt informasjon inn i behandlingsmøter Gjøre informasjon tilgjengelig for andre i eget team

5 Analyser Alle intervensjoner basere seg på analyse
Delmål og intervensjoner skal baseres på analyser Problematferd eller manglende oppnådde ukesmål skal analyseres MultifunC tenker systemisk = analyser Vi skal ikke sette oss ned og komme med private meninger om hva som er årsak til problemet – skylde på ”dårlige kolleger” – eller ”dårlige ungdom”. Vi skal heller ikke få panikk eller stresse oss selv eller kolleger opp.

6 Analyser forst. MST analyser Funksjonsanalyser
Gjerne begge deler – på samme problem Terapeutisk redskap mot formøter/ behandlingsmøter Metodikk – når vi inkluderer ungdommene i dette Alle som jobber på MultifunC SKAL lære seg å lage analyser, og det trengs trening! Det er ikke noe som utredningsteam gjør for oss – det skal sitte i ”ryggmargen” på alle som jobber på MultifunC!! MST analyser hjelper oss til å forstå hvordan atferd gir mening i en systemisk kontekst. Vi utvikler hypoteser, og prioriterer. Vi ser etter det som opprettholder og videreutvikler atferd. Funksjonsanalyser hjelper oss til å se hvilke/n funksjon atferden har. Hva som er utløsere og triggere, og hva som er konsekvensene.

7 Endring til det bedre under institusjons- behandlingen
M gjør ikke kriminelle handlinger. Ruser seg sjelden. M har fått enda større motivasjon til rusfrihet. M forestiller seg mindre for andre, mer avslappet fordi han ikke har gjort noe galt, ikke dårlig samvittighet. M har fått jobb og jobber hver dag. Står opp. Foreldre mer samkjørte, planlegger og deler info i større grad. Foreldrene har skjønt tanken bak belønningssystemet, fokus på positiv atferd. M mestrer jobben, gode opplevelser i hverdagen. Mor og far mer obs på foreldrestil: ettergivende/autoritær. Mer like ovenfor M nå. Foreldrene er stort sett enige. Har lært seg til handlings-alternativer. M åpner mer opp for kontakt med gamle, gode venner. Fått seg kjæreste. M bedre form både psykisk og fysisk, ser bedre ut, mindre deprimert over lang tid. Tro på behandlings- opplegget. Det fungerer! Tro på endring. Positiv stemning i familien. Harmoni mellom foreldre. Alle i familien tar mer hensyn til hverandre. M mer åpen, tar initiativ til samtaler og forteller om egen hverdag. Mer aktiv sosialt hjemme. M har økt fokus på dagtilbud som viktig. Endring til det bedre under institusjons- behandlingen Familien mer åpne og foreldre motivert for å bruke eget nettverk til hjelp fremover. Mindre skyld og skam hos M og far. Familien planlegger sammen i forkant, og har regler og strategier hjemme. M isolerer seg mindre på rommet sitt. Mor og far utfyller hverandre fremfor å krangle om forskjellighet. For- ståelse for hverandres roller. M får ikke manipulert i samme grad, voksne samkjørte. Bedre tilsyn og kontroll Far er mer aktivt deltagende

8 Miljøteamets hovedoppgaver
Skape et behandlingsmiljø som jobber med verktøyene vi er satt til å håndtere Skape et miljø der vi modellerer og trener Skape et trygt sted for ungdommene Skape et sted med trygge, tydelige og samkjørte voksne, som har de samme forventningene til ungdommene

9 Godt terapeutisk miljø
Vi skal ha kontroll og være tydelig på krav og forventninger, men ikke unødvendig kontroll Tilpasning til institusjonsmiljøets regler og rutiner er viktig men vi må unngå ”overfokus” på institusjonsatferd. Vi skal først og fremst jobbe med henvisningsatferd

10 Utfordringer Inkonsistent bruk av atferdsteoretiske teknikker
Modellering Rollespill Forsterkningssystemer og forsterkninger Stor andel av ustrukturert tid for ungdommene Lite effektiv monitorering når ungdommen er utenfor institusjonen

11 Utfordringer forts. Mangel på involvering av familie
Avslutning av opphold ofte basert mer på tid enn på ferdigheter og utvikling Ettervern er ofte frivillig eller ikke-eksisterende

12 Kognitiv atferdsteori
Kognitive Teorier Sosial Læringsteori Hva skal forandres Hvordan forandre Hva de tenker Belønning Hvordan de tenker Modell Trening

13 Hva ungdommen tenker Prokriminelle kognisjoner
Negativ omtale av lover og regler Negativ omtale av normale verdier og systemer, inkludert autoriteter i samfunnet Negativ omtale av egen mulighet for å kontrollere atferd, inkludert problemløsningsevne Negative holdninger til seg selv og ens evne til å oppnå noe gjennom “vanlige” metoder Mangel eller svak empati og sensitivitet overfor andre Lytt etter: Negativ omtale av lover og regler Negativ omtale av normale verdier og systemer, inkludert autoriteter i samfunnet Negativ omtale av egen mulighet for å kontrollere atferd, inkludert problemløsningsevne Negative holdninger til seg selv og ens evne til å oppnå noe gjennom “vanlige”metoder. Mangel eller svak empati og sensivitet overfor andre

14 Nøytraliseringer og bagatelliseringer
Nøytraliseringsteknikker inkluderer: Benektelse av ansvar: Negative handlinger er resultat av faktorer utenfor deres kontroll, og derfor er de uskyldige Benektelse av skade: Innrømmer ansvar for handlingen, men bagatelliserer skaden Benekter offeret: Snur om på rollen til offer og utøver og anklager offeret Appellerer til andre verdier: “Lever etter andre verdier” – storsamfunnets krav ofres til fordel for mer påtrengende verdilojalitet (til rusmiljø, kriminelt miljø, osv.) Ungdommene nøytraliserer ofte egen atferd- Nøytraliseringer er et sett av uttrykksformer som har som funksjon å si at i bestemte situasjoner er det “OK” å bryte regler

15 Trening Hva kan ungdom trene på:
negative konsekvenser av kriminell atferd avvis tydelig kriminelle tanker identifiser risiko ved: å assosiere seg med andre kriminelle akseptering av deres verdisystemer Oppfordre til assosiering med prososiale andre Oppfordre til å unngå risikosituasjoner

16 Trening forts. Modeller gode selvkontroll ferdigheter (eks., tenke før handle, vurdere konsekvenser, sette realistiske krav og mål, osv.) Insister på oppmerksomhet på og gjennomføring av planlagte oppgaver Forsterk antikriminelle uttrykksformer og ansvarlighet (Source: P. VanVoorhis (2000). Correctional Counseling & Rehabilitation, 4th ed.)

17 Verktøy og metoder i miljøterapi
Struktur (forutsigbarhet, dags/ukeplan, målrettet behandling, osv.) Forsterkningssystemet (tegnøkonomi/klippekort og kontrakter) ART Prinsipper fra MI Analyseverktøy (analysesirkel og funksjonsanalyse) Personalatferd og relasjon vne til å forholde seg til ungdommene på en adekvat måte som både tydeliggjør forventninger, kontrollerer negativ atferd, og involverer ungdommene med respekt).