Kompetansemål kapittel 1 og 2 Gi eksempler på hvordan kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer fra sted til sted og endrer seg over tid Definere sentrale begreper knyttet til sosialisering, og bruke dem til å undersøke og diskutere trekk ved sosialisering av ungdom i Norge

Plan uke 35-39: Tirs 26. aug: Kap. 1. Identitet og roller (kjønnsroller) Tors 28. aug: Kap. 2 Sosialisering og normer/sanksjoner Tirs 02. sept: Kap. 2 Sosialisering og normer/sanksjoner Tirs 09. sept: Kap. 2 Familie og samlivsformer Tors 11. sept: Kap 1 og 2 Oppsummering Tirs 16. sept: Skriftlig prøve i kap 1 og 2 Tirs 23. sept: Kap 3 Norsk mangfold – Typisk norsk? Tors 25. sept: Kap 3 Norsk mangfold – Samisk kultur og religonsfrihet

Identitet og roller Forklare hvorfor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturer, og diskutere hvorfor kjønnsrollene endrerseg over tid

Identitet Personlig identitet - alle er forskjellige. Du er unik!   Gruppeidentitet – fellestrekk innen en gruppe. Alder, kjønn, nasjonalitet, fritidsinteresser etc. Identitet er ikke medfødt, men endres i løpet av livet: - Hvem er jeg? - Hvem ønsker jeg å være? - Slutten av tenårene: Bygge en identitet som voksen.

Hvem er du?

Hva skaper identitet? Alder (ungdom i alle land har noe til felles) Kjønn Oppdragelsen i hjemmet Oppvekstmiljø og naturforhold Religion Nasjonalitet Personlige interesser Yrke og utdanning

Identitetsfellesskap Likhet innad og forskjell utad Vi/de andre Hvordan karakterisere nordmenn?

Sosiale fellesskap Familie Venner Klasse Skole Lokalsamfunn Organisasjon Nasjon Alle fellesskap trekker grenser omkring seg selv, og skaper dermed avstand til de som står utenfor. Det legges vekt på forskjeller utad og likhet innad: «Vi og de andre».

Personlige identitetskart Før: Forutsigbare og oversiktlige. Media: Radio (NRK). Fra 60-tallet: Én TV-kanal (NRK) Ett språk Lite reising (Sjelden til utlandet, og bosatte seg nær hjemmet) Nå: Uforutsigbare og mangfoldige Mange TV-kanaler (utenlandske) Internett! Mye reising (ferie i utlandet, og flytter til andre deler av landet/ utlandet) Konklusjon: Flere identitetskilder! I dag blir en påvirket fra mange ulike hold, og en har mye å velge mellom når en skal bygge sin identitet.

Et mangfoldig identitetskart Påvirkning utenfra (media, Internett) Innvandring/ utvandring Vi vandrer inn og ut av grupper Kombinerer ulike stilelementer

Intervju hverandre! a) Hva gjør deg unik? b) Hvilke faktorer har vært viktigst i utviklingen av din identitet? c) Hvilke forbilder har du? d) Hvilke sosiale fellesskap (identitetsfelleskap) er du medlem av? e) Hvilke sosiale fellesskap (identitetsfellesskap) kunne du ikke tenke deg å bli medlem av?

Hva er en rolle? Et sett forventninger knyttet til en situasjon eller posisjon. Det knyttes spesifikke forventninger til de ulike rollene. Roller består gjerne over tid, men kan også endre seg gradvis. F. eks har både lærer- og elevrollen endret seg.

Hvilke forventninger knytter seg til følgende roller? Elev Lærer ”Svigermors drøm” Kvinne Mann

Roller og forventninger Rolle: Et sett av forventninger knyttet til en situasjon eller en posisjon Lag en liste over rollene dine Velg en rolle, og beskriv forventningene til denne

Hva er kjønnsroller? Når krav og forventninger til en rolle blir knyttet sammen med kjønn.

Kompetansemål Forklare hvorfor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturer, og diskutere hvorfor kjønnsrollene endrer seg over tid

Hvilke forventninger knyttes til det å være gutt/mann sammenlignet med jente/kvinne? Er det ulike forventninger til hvordan menn og kvinner skal oppføre seg? Hvordan skapes kjønnsrollene? En kan si at kjønnsrollene er noe man lærer eller gror inn i fra tidlig alder av. Født sånn eller blitt sånn? Er det biologiske forskjeller mellom kjønnene? Hjernevask – Likestillingsparadokset https://www.youtube.com/watch?v=NiSWqwWbFEg

Kjønnsrollemønsteret er ulikt i ulike samfunn og kulturer, men er også i endring innenfor disse. I Norge var det lenge vanlig at menn forsørget familien gjennom å jobbe, mens kvinner holdt seg hjemme med barn og husarbeid. I dag er nesten like mange kvinner som menn i jobb. Tidligere var det i hovedsak menn som tok høyere utdanning, i dag er kvinnene i flertall ved høyskoler og universiteter. Kjønnsrollemønsteret i yrkeslivet holder seg ganske stabilt. Få menn blir helsearbeidere eller sykepleiere, mens få kvinner blir ingeniører, elektrikere eller snekkere.

Diskuter med hverandre! Hvorfor finnes det jenteleker og gutteleker? Og hvorfor regnes rosa som en jentefarge? Hvor ofte har du sett gutter/ menn sloss? Hva med kvinner? Hvis det er en forskjell: Hvorfor? Hvor ofte har du sett gutter/ menn gråte? Hva med kvinner? Hvis det er en forskjell: Hvorfor? Hvem har ansvar for matlaging og husarbeid hjemme hos deg? Hvorfor er oppgavefordelingen slik? Tror du læreren behandler jenter annerledes enn gutter i skolen?

Krysspress og rollekonflikt Krysspress pga ulike forventninger til ulike roller hos en og samme person skaper en rollekonflikt. Hvilke forventninger vil du innfri? Eks.1: Din sjef på Kiwi ønsker at du jobber overtid, mens kjæresten forventer at du holder avtalen om romantisk middag kl. 17. (Butikkansatt vs. kjæreste) Eks.2: Foreldrene forventer at du deltar på oldemors 100-års dag, mens vennene forventer at du kommer på festen til Kay-Ronny. (Sønn/datter vs. venn) Eks.3: Norsklæreren forventer at du skriver et essay på to sider til i morgen, mens gutta i Head Butt Junkies forventer at du stiller til ekstraøving før den første konserten

Kap. 2 Samfunnet – når mennesker søker sammen Kompetansemål: Definere sentrale begreper knyttet til sosialisering, og bruke dem til å undersøke og diskutere trekk ved sosialisering av ungdom i Norge Gi eksempler på hvordan kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer fra sted til sted og endrer seg over tid

Menneske og samfunn Hva er et samfunn? En gruppe mennesker som har en opplevelse av fellesskap over tid, ofte knyttet til et geografisk område

Storsamfunnet Et samfunn som er stort og uoversiktlig, f. eks. Norge, med ca. 5 millioner innbyggere Storsamfunnet må sørge for produksjon av mat og annet som er viktig for at samfunnsmedlemmene skal overleve Storsamfunnet skal beskytte enkeltmennesker mot overgrep og sikre lov og orden Storsamfunnet må sørge for at det blir tatt avgjørelser (politisk system: demokrati) som gjelder alle samfunnsmedlemmene

Sosialisering Sosialisering innebærer å tilpasse seg samfunnets skrevne og uskrevne regler og gjør oss skikket til å bli en del av samfunnet Primærsosialisering foregår de første leveårene, gjennom oppdragelsen i hjemmet. Vi lærer om rett og galt og hvordan vi skal oppføre oss i ulike situasjoner. Ferdigheter/ kunnskaper fra foreldre Sekundærsosialisering skjer noe senere, i barnets møte med venner, skole, fritidsmiljøer, massemedier (TV, internett, bøker). Rollekonflikter kan oppstå i denne fasen av livet

Verdier Grunnleggende ideer og prinsipper som vi opplever som særlig viktige Eks. i Norge: Ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling, aksept av homofili (?), fritt valg av partner etc.

Normer Verdiene i et samfunn kommer til uttrykk gjennom normer. Normene er regler for rett og galt Formelle normer: Lover og regler som er skrevet ned. Eks.: Straffeloven Veitrafikkloven Uformelle normer: Uskrevne leveregler som forteller deg hva du «bør» eller «ikke bør» gjøre

Sanksjoner Negative sanksjoner: Bøter Fengselsstraff Samfunnsstraff Utfrysning Positive sanksjoner: - Lønnsøkning Ros Oppmuntringer Klapp på skulderen

Normene endrer seg Normendrere: - Mennesker med makt (politikere, organisasjoner) Ungdom Normsendere: - Forbilde, inspirator, rollemodell Nelson Mandela Miley Cyrus Justin Bieber Luis Suarez

Familie og samlivsformer Mindre husholdninger og flere aleneboende Oslo: flest aleneboende og de minste husholdningene

Statistikk om privathusholdninger Se på statistikken fra SSB (eget ark) og finn: Antall gifte par med små barn i 1980 og i 2007. Ser vi en endring? Om endring: Hvorfor? Antall aleneboende i alderen 30-44 år i 1980 og i 2007. Ser vi en endring? Om endring: Hvorfor? Antall samboerpar med små barn 1980 og i 2007. Ser vi en endring? Om endring: Hvorfor? Kilde: https://www.ssb.no/a/kortnavn/familie/arkiv/tab-2007-06-21-03.html