SGO 4012 – Bygeografi Tema: Digitale byrom og virtuell urbanisme Våren 2004 Per Gunnar Røe

Hovedretninger i litteraturen Teknologisk determinisme (tidlige teorier om telependling) Teknologisk optimisme: Utopisk futurisme (Mitchell) Teknologisk pessimisme: Teknologi som et produkt av kapitalismen (Robins) Sosioteknisk forståelse: Teknologi som en sosial konstruksjon (Graham og Marvin)

Moss og Townsend (2000): ”…information and telecommunications are transforming everyday urban life; making the home into an extension of the office, shopping mall, and classroom; allowing the automobile and airplane to become workplaces; and converting the office building into a hub for social interaction and interpersonal contact” (s.31)

”Cyberspace” (Graham 1998) Er skapt av konvergeringen av datamaskiner med digital telekommunikasjon og medieteknologi Et ”multimedia-bylt” av digitale nettverk som blandes med det sosiale, kulturelle og økonomiske liv Et nytt type ”rom” som er usynlig, men som vil bli viktigere enn det fysiske rommet, og som er innvevd i mønsteret av det tradisjonelle geografiske rom Internett er den viktigste arenaen for cyberspace

Bruken av geografiske (romlige/territorielle) metaforer Website: Et nærvær på Internett Information superhighway: Betegnelse på Internett Teleport: En satellittnode Virtual community/electronic neighbourhood: En elektronisk oppslagstavle Virtual cities: Nettsteder drevet av lokale myndigheter Electronic frontier: Et område som venter på teknologisk innovasjon og kolonisering Web surfers/virtual travellers/electronic flâneurs: Dem som utforsker disse områdene og holder til på nettet Electronic library/medium for electronic mail/digital marketplace: Andre betegnelser på Internett

IKT-metaforer som aktive ideologiske konstruksjoner Har betydning for –måten teknologiene konstrueres sosialt –hvordan de settes i bruk –de effektene og maktrelasjonene som omgir deres utvikling Er bærere av normative forestillinger om hvordan teknologiene skal forholde seg til samfunnet og sosiale endringsprosesser De kan brukes til å representere samfunnets form i seg selv I disse forestillingene ligger det en fare for teknologideterministiske tenkning

Tre dominerende perpektiver 1.Substitusjon og transcendens: At menneskelig territorialitet og rom- og stedsbaserte aktiviteter kan erstattes ved bruk av ny teknologi 2.Parallell utvikling: At både elektroniske ”rom” og territorielle rom produseres sammen, som del av den pågående restruktureringen av det kapitalistiske system 3.Rekombinasjon: At teknologier inngår i komplekse og subtile blandinger av menneskelige aktører og teknologiske artefakter og danner aktør-nettverk, som er sosiotekniske hybrider (et fullstendig relasjonelt perpsektiv)

Substitusjon og transcendens (1) 1.At de avanserte kapitalistiske samfunnene vil frigjøres fra tid/rom- begrensninger og at byene vil miste sitt romlige lim som følge av et skifte til multimedia kommunikasjonsnettverk 2.Utviklingen av virtuelle miljøer, som gjør det mulig å spre geografiske steders kvaliteter

Ablers spådom (1970): ”[A]dvances in information transmission may soon permit us to disperse information- gathering and decision-making activities away from metropolitan centers, and electric communications media will make all kinds of information equally abundant everywhere in the nation, if not everywhere in the world”.

Spådommer (1985): ”[C]ities are leftover baggage from the industrial era” (Gilder) ”[T]he post-information age will remove the limitations of geography. Digital living will include less and less dependence upon being in a specific place at a specific time, and the transmission of place itself will start to become possible” (Negroponte)

Mitchell (1995): ”En by som ikke har sine røtter i noe bestemt sted på jordoverflaten, som er formet av begrensningene i båndbredde og kommunikasjonshastighet heller enn tilgjengelighet og tomtepriser, og som er befolket av frakoblede og fragmenterte subjekter som eksisterer som kolleksjoner av alias’er og agenter” ””City og Bits” vil bestå av bydeler som vil ha en virtuell konstruksjon bygget på software istedenfor stein og tre, og som vil knyttes sammen av logiske lenker heller enn dører, passasjer og gater”

Parallell sosial produksjon av geografisk og elektronisk rom (2) 1.Artikulasjoner mellom interaksjoner i geografiske rom og de elektroniske feltene som ny teknologi har gjort tilgjengelige 2.Den fortsatte urbaniseringen og byområdenes økte betydning, den fortsatt økte transporten og renessansen for de gamle industribyene (substitusjonen er begrenset) 3.I et politisk-økonomisk perspektiv betraktes ikke den nye teknologien som en verdinøytral, teknologisk ren prosess, men som en assymmetrisk sosial kamp om makten til å kontrollere rommet (makten over rommet og makten over telekommunikasjonsnettverk)

Urry (2000): ”De mest suksessrike virtuelle miljøene vil være dem som reproduserer de pre- virtuelle bo- og livsformene”

Aktør-nettverk teori og relasjonelle tid-rom (3) Innebærer at grensene mellom mennesker og maskiner blir uklare og gjennomtrengelige Særskilte sosiale situasjoner og aktører trekker inn biter av teknologi, maskiner, dokumenter, tekster og penger inn i aktør-nettverk Absolutt tid og rom er meningsløst, teknologier har bare virkning gjennom måten de blir trukket inn i spesifikke sosiale kontekster av sammenkoblet menneskelig og teknologisk handlekraft Telekommunikasjonssystemene er ikke bare tid-rom transcenderende teknologier, men fungerer som teknologiske nettverk innenfor nye rom og tider, og nye former for menneskelig interaksjon, kontroll og organisering konstrueres kontinuerlig

Fordelene med et ANT-perspektiv Det artikulerer menneskelig-teknologiske relasjoner gjennom en kontekstuell kartlegging som unngår å essensialisere sosiotekniske relasjoner (f.eks Thrifts studier av City i London) Det bidrar til å fange opp de komplekse og mangfoldige relasjonelle verdenene som støttes av informasjonsteknologier Vekten på sosiotekniske hybrider understreker vanskelighetene med å skille noe sosialt (eller romlig) fra det teknologiske Mennesker framtrer som mer enn subjekter som teknologien virker inn på, mer enn brikker i de globale, strukturell endringsprosessene

Grahams (1998) konklusjoner 1.Unngå å bruke (til og med implisitt) deterministiske teknologimodeller og metaforer for teknologisk endring (ordene blir viktige) Å forstå den relasjonelle kompleksiteten som omgir den sosiale konstruksjonene av nye teknologier 2.Unngå å anvende forenklede forestillinger om rom og sted, og forkaste de motstandsdyktige euklidske forestillingene som ligger under mange geografers arbeid med IKT Steder må forstås i relasjonelle termer, og ikke som noe som kan avgrenses objektivt Teknologiske nettverk (som TGV) bringer for eksempel steder sammen, og skyver samtidig fysisk nærliggende områder lenger unna

IKT og sosiale visjoner om bylivet (Robins) Hvordan nye typer IKT (særlig ”the information highway”) knyttes til sosiale visjoner? Hvordan disse visjonene knyttes til ideer og idealer om byers framtid? Hva er den virtuelle byen og hvordan skal vi betrakte denne teknologiske visjonen om urbanitet?

Virtuell kapitalisme Teknologioptimisme er en markedsstrategi, innvevd i kapitalistiske globaliseringsprosesser I den teknologiske revolusjonen fornektes de sosiale problemene Det skjer en politisk idealisering av lokalsamfunnet (”elektronisk evangelisering”)

Økt konkurranse mellom byer Nasjonalstaten og dens styringsmuligheter svekkes på grunn av globale informasjons- og kommunikasjonsnetteverk nettverk og framveksten av multinasjonale selskap Det vokser fram et nytt system av byregioner som et resultat av interurban konkurranse I denne konkurransen blir de nye (yrkes)elitene viktigere enn nasjonalstaten (svekket styring) Det blir viktig å –tiltrekke seg de nye ”kunnskapsemissærene” –etablere noder for forretnings- og finansvirksomhet –tilby en følelse av tilhørighet og livskvalitet (tjenester og kulturtilbud)

Robins kritiske spørsmål Hva er det teoretiske perspektivet i teknologikulturen, og hva er dens bidrag til sosial og politisk teori? (en flukt fra verden, et samkvem mellom interesser og ikke mennesker) Hva har den teknologiske visjonen å gjøre med globalisering? (den er forbeholdt eliten, og er negativ for de underpriviligerte massene)

Hva er denne nye byen? Visjonen om absolutt mobilitet og løsrivelse fra det fysiske rom ser bort fra sosiale ulikheter og ubehageligheter Mitchells ”Information City” sammenlignes med Le Corbusiers ”Radiant City” og funksjonalismens tanke om løsrivelse fra den kaotiske byen Denne ”byen” er en antiurban virkelighetsflukt Den virtuelle byen har ingenting med bykultur å gjøre (Grahams fokusering på lokal handling er ikke nok) Folk trenger den fysiske byen, kroppslig tilstedeværelse og personlige møter Teknokulturen vektlegger komfort og sikkerhet, men folk trenger å bli eksponert for ubehageligheter

En sosial slagside Teknologikulturen har en sosial slagside Den ”nye byen” vil preges av økt polarisering og sosiale konflikter Stadig større deler av det som tidligere lå utenfor markedets kontroll blir kommersialisert Den nye byen vil dessuten få en utflytende form, som Dear og Flusty beskriver i sin artikkel om LA Han hevder også at teknologikulturen er ensrettende

Argumenter mot ”byens død” (Graham 2002) 1.Spesialiserte og teknologisk avanserte urbane sentra kan utvide sin geografiske innflytelse (bidrar til å binde sammen de globale byene) 2.Konsentrasjon i de byene som har de mest innovative og konkurransedyktige miljøene (folk møtes fysisk i slike innovasjonsprosesser) 3.De større byene utgjør et dominerende marked i etterspørselen etter IKT (på grunn av storbyenes hastighet, kompleksitet, dynamikk og mobilitet, deres moderniseringskultur, konsentrasjon av kapital, høye inntekstnivå og et internasjonalt næringsliv)

Den teknologiske diffusjonens ulikheter IKT, og særlig Internett, beskrives ofte som en verdifri teknologisk universalløsning som tilbyr ubegrenset tilgang til en separat ”online” verden Mye tyder imidlertid på at IKT-utviklingen bidrar til og støtter sosialt polariserende prosesser og praksiser Ulikheten er særlig synlig i byer Enklaver med ”superoppkoblede” mennesker, bedrifter og institusjoner kan ligge inntil grupper med dårlige elektroniske forbindelser

Ny teknologi utvider rekkevidden til den økonomiske og kulturelle elite Eliten drar størst fordeler av den nye teknologien, den utvikles til deres fordel Internett skaper parallelle kommunikasjonssystemer med ulik informasjonstilgang, hastighet og kostnader Mennesker som ikke har tilgang til Internett, kan ikke bruke de tjenestene som finnes der Forskjellene blir større når tradisjonelle ansikt-til-ansikt tjenester legges ned Byområder separeres i ”online” og ”offline” verdener Store deler av bybefolkningen drar ikke nytte ferdigheter, utdanning, utstyr, infrastruktur, kapital, finansiering og støtte som er nødvendig for å være ”online” De rike befinner seg i høyteknologiske enklaver (inkludert gentrifiserte distrikter)

Integrering av den internasjonale arbeidseling IKT tilbyr valgmuligheter og fleksibilitet for bedrifter og individer til å utnytte forskjeller mellom steder og mennesker Dette gjøres gjennom konstruksjonen av en arbeidsdeling som kan integreres ”real time” ved bruk av IKT Eiendomsutviklere kjemper for å utstyre deres byrom med de rette ”glokale” infrastrukturforbindelsene, som gjør dem til attraktive steder for internasjonale selskapsnettverk Markedsføring og Investeringer i bredbåndsinfrastruktur retter seg særlig mot høyinntektsgrupper og bygninger med mange PC’er og høye IKT-investeringer Man plukker ut såkalte ”hot spots”: CBDs, høyteknologiske rom, mediaklustere og høyinntekts boligområder.

Urban polarisering og selektiv ”omkjøring” av det lokale IKT gjør det mulig for velstående grupper å selektivt overvinne geografiske barrierer og begrensninger ved å øke deres tilgang til fjerne rom IKT hjelper brukerne til å koble seg opp uten risiko eller frykt for tjenester, sosiale grupper og mennesker Denne ujevne IKT-veksten knytter seg til restrukturering av de ”reelle” byrommene IKT-systemene kan konfigureres for å utvide den velståendes handlinger i tid og rom og samtidig opprettholde lokaliseringen i sikre og trygge områder (f.eks ”smart homes”)

Kulturelle/økonomiske ulikheter i et internasjonalt informasjonsmarked Det skjer en sentralisering av ”elektronisk makt” til et mindre antall mennesker, institusjoner og steder Disse gruppene dominerer de globale strømmene av teknologi, kapital, infrastruktur og intellektuelle eiendomsplikter, på tvers av tradisjonell makt Disse konsentrerende prosessene er gunstige for selskaper i de nordlige landene, de velstående elitene i viktige ”informasjonsbyer” og storbyer.

Hvordan utfordre byenes ”digital divide” 1.Ideelle organisasjoner og offentlige myndigheter utvikler strategier for å rette opp markedsmekanismenes skjevheter (tilbake til det moderne infrastrukturideal) 2.Utvidet tilgang til IKT for fattige og marginaliserte grupper: Offentlige ”Internett-bokser” Trådløs eller mobil kommunikasjon Telesentere i lokalsamfunnet 3.Tiltak for å pluralisere og demokratisere de elektroniske mediene