Tema 2: Effekter av inn(ut)vandring på lønn, sysselsetting, velferd i mottager- og sender land - Hvem vinner og hvem taper?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nye muligheter for private oppmålingsfirma Bjarne Pedersen, siviløkonom NHH styreleder GeoLofoten AS.
Advertisements

Shapiro og Varian (1998): Network effects (se
Markets for Factor Inputs
Befolkningsutvikling og arbeidsmarked Innlandet
Markeder med asymmetrisk informasjon
Attføringsmessa 18. januar 2012
Imperfekt konkurranse (Monpol, Oligipol)
Monopolistisk konkurranse og oligopol
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Skatter og fordeling Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå.
ECON 3730: Lønnsfastsettelse og arbeidsmarked
Oppsummering Econ 3730 Høsten 2012.
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
HVEM TJENER PÅ ARBEIDSINNVANDRINGEN? OXLO-KONFERANSEN 2012.
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
1 Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Per Richard Johansen Samfunn og økonomi, Sparebankforeningen, 22. oktober 2004.
Rask og god bosetting – kommunenes rolle Bjørn Gudbjørgsrud,
Anne - med lovens minimum  Anne har i lønn  Folketrygden betaler mindre i pensjon jo høyere lønn man har  Anne får bare 42 % av lønn i folketrygd.
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
NOU 2011:3 om Kompetansearbeidsplasser Dialogseminar, Bodø 30. mars 2011 Karstein Bye Seniorrådgiver.
Arbeidsledighet Forelesning mars 2010.
Trygder, institusjoner, den nordiske modellen
Arbeidsmarked og likevektsledighet
Arbeidsmarkedet og innvandring Tre hovedtemaer i samfunnsøkonomisk analyse: 1) Hva påvirker flyttestrømmene mellom land ? 2)Effekter av inn (ut) vandring.
Forelesning 5 Forhandling og koordinering
Arbeidsmarkedet og innvandring Tre hovedtemaer i samfunnsøkonomisk analyse: 1) Hva påvirker flyttestrømmene mellom land ? 2)Effekter av inn (ut) vandring.
Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden?
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Pensjonsordninger, yrkesaktivitet.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
Forelesning i mikroøkonomi. Forelesning i mikroøkonomi Kapittel 6.
Forelesning 4 12.september 2012
Stabiliseringspolitikk – hvorfor og hvordan?
Forelesning 6-7 forts Litt mer om lønnsdannelse og mest om diskriminering.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Norsk næringspolitikk – mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo ___________________ Den nordiske.
Teorier om lønnsdannelse 1. Teorien om lønnsdannelse ved fullkommen konkurranse (FK) En viktig referansemodell for å karakterisere løsningene i modeller.
Store forskjeller i arbeidsledighet Arbeidsledigheten varierer mye mellom ulike land:
Arbeidsmarkedets - etterspørselsside Lønn Arbeidere Tilbud Etterspørsel Etterspørselskurven er sammenhengen mellom lønnsnivået og det antall arbeidstakere.
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
MAGNUS E. MARSDAL, ROGALANDSKONFERANSEN 2009 VENSTRESIDA ? HVA NÅ FOR.
Bedriften er en, eller en av få, produsenter og tar hensyn til at produktprisen er en funksjon av X; p= p(X), som faller når tilbudet øker p’(X)
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Konjunkturer og likevektsledighet Likevektsledigheten består av summen av friksjonsledighet og strukturledighet. Likevektsledigheten blir høy i land der.
1 Pensjonsreformen – Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Artikkel i Økonomiske.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Markedstilpasning © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Hva er Panda og hva kan det brukes til?
IT-revolusjonen trenger økonomer...
Kapittel 19 Verdiskaping, vekst og velferd
Mikroøkonomi og makroøkonomi
Kapittel 4 Grunnleggende markedsøkonomi
Grunnlaget for arbeidsplasser og sysselsetting
Økonomisk overblikk Pressekonferanse
Economic growth around the world
Costs and the changes at firms over time
Kapittel 6: Inntektsdannelsen
Fiscal Policy Kapittel 13 1.
Den nordiske modellen. Et forbilde?
Unemployment and Employment
Kapittel 4 Bruk av elastisiteter 1.
Unemployment and Employment
Aggregert tilbud og aggregert etterspørsel
Kapittel 6 Tilbudskurven 1.
Rentabilitetsanalyser
Høgskolen i Rena Høstsemester 2004
Norsk Friluftslivs folkehelseseminar 1. feb. 2018
Analyse av konkurranseutsattemarkeder
Kapittel 6 Produksjon 1.
Økt kapitalmakt: Et makroøkonomisk skifte
Utskrift av presentasjonen:

Tema 2: Effekter av inn(ut)vandring på lønn, sysselsetting, velferd i mottager- og sender land - Hvem vinner og hvem taper?

Effekter av inn (ut) vandring Innvandring betyr altså et positivt skift i tilbud av arbeid og (som oftest) endring i arbeidsstyrkens kompetansemessige – og geografiske sammensetning Det er dette vi (økonomene) analyserer effektene av: Hva ser vi effektene på ? Fokuserer på to hovedtemaer - Hvordan lønns- og sysselsettingsutviklingen i den opprinnelige befolkningen påvirkes via tilpasningsmekanismene i arbeidsmarkedet - Hvordan skattebyrden påvirkes Kort oppsummert: Befolkningens økonomiske velferden før og etter skatt

Lønn L w1 E= p F f L T1T2 T1 w2 E= p R h L Flyttestrøm w2 w1 Lønn, inntekt og sysselsetting - før og etter ut (inn) vandring -i sender og mottakerlandene Modell 1: En type arbeidskraft (L), et rikt (høy produktivt) og et fattig (lav produktivt) land Makro produktfunksjoner i: Rikt land Q R =h(L R ), Fattig land: Q F =f(L F ) Lønnsfastsettelse : Markedslikevekt ved full sysselsetting. Produsentene tilpasser seg som profittmaksimerende, PK-ere. Dette gir 1.o.b: Rikt land: p R h L =w R, Fattig land: p F f L =w F, L T =L E i begge land Resultat: Lønnsutjevning mellom land og høyere produktivitet i verdensøkonomien

Lønn L T1T2 T1 Hvem vinner og hvem taper på migrasjonen ? Vinnere: Kapitaleiere i rike land får [fgjh], Arbeiderne i fattige land får [abdc], Emigrantene får [ijmn]-[dekl] Tapere: Kapitaleiere i fattige land mister [abec], arbeiderne i rike land mister [fgih] Migrasjonsoverskuddet i innvandringslandet: gji a b c de f g hi j klmn Flyttestrøm w2 w1 E= p F f L E= p R h L

Migrasjonsoverskuddet (MO) i innvandringslandet Antar: Befolkningen (evt en kapitalist) i innvandringslandet eier kapitalen (som er gitt) Bedriftene er pm og pk i produkt -og arbeidsmarkedet Produktfunksjon i innvandringslandet: (1)Q=h(L), h L, h LL <0, L = N+M, N = lokal befolkning, M= innvandrere, Bedriftenes tilpasning i to situasjoner: 1) M=0: h’(N)=w 1 og 2) M>0, f’(N+M)=w 2 De lokale arbeidernes underskudd: (w 1 -w 2) N = [h’(N+M)- h’(N)]N De lokale kapitalistens overskudd: Π 1 -Π 2 = h(N+M)- h’(N+M)[N+M] –[ h(N)- h’(N)N] MO= h(N+M)- h(N)- h’(N+M)M,

Modell 2:

Modell 2: Gevinst og tap ved innvandring for befolkningen i mottakerlandet – på kort (dK=0) og lang (dr=0) sikt w1 w2 E= h L (K=K 0,L), E= h L (K=K 1,L), T1T2 w3 Etterspørselskurven - lang sikt Etterspørselskurver - kort sikt

EFFEKT AV INNVANDRING FOR DEN LOKALE BEFOLKNINGEN I INNVANDRINGSLANDET Modell 3: Skatt på arbeidsinntekt i innvandringslandet, en type arbeidskraft (L) og kapital (K) i produktfunksjonene, full sysselsetting Produktfunksjon i innvandringslandet: (1)Q=h(K,L), L = N+M, N = lokal befolkning, M= innvandrere, h K, h L, h KL >0, h KK,h LL <0 Markedslikevekt: (2) r= h K (K,L), w= h L (K,L), r= markedsrenta, w=lønn, produktpris=1 Skattesystemet: (3) S=twL, 0<t<1, S er totalt skattebeløp, T er antall trygdede i befolkningen, b=S/T er beløpet so utbetales pr trygdet. Antar: Alle trygdede er innfødte, alle innvandrere jobber, b er gitt fra politikerne, lokale eier all kapitalen Inntekten til den lokale befolkningen: (4) I LB =rK+(1-t)wN+bT

Inntektsendring for de lokale ved innvandring på kort sikt, dK=0, dr>0 (5) Inntektsendring for de lokale ved innvandring på lang sikt, dr=0, dK>0 (6)

Modell 3: Inntekt og inntektsfordeling i innvandringslandet før innvandring E= h L (K,L), Kapitaleiere: rK Arbeidstakere: (1-t)wL Trygdete: bT Lønn w1 T1 L tw1

Modell 3: Gevinst og tap ved innvandring for befolkningen i mottakerlandet – på kort sikt (dK=0) w1 w2 t 1 w1 t 2 w2 E= h L (K=K 0,L), K+, L- K+ L+ Gevinst for arbeiderne p.g.a lavere skattebyrde T1T2 Gevinst for kapitaleierne =tap for arbeiderne p.g.a dw< 0 Gevinst for kapital eierne p.g.a. nye arbeidstakere med høyere marginal produksjonsverdi enn lønn

Modell 3: Gevinst og tap ved innvandring for arbeiderne i mottakerlandet – på lang sikt (dr=0) w1 w2 E= h L (K=K 0,L), E= h L (K 1,L), T1T2 w3 L- L+ t 3 w 3 =t 2 w 2

Modell 4: Effekt av innvandring – via endringer i næringsstruktur (produktmix): en økonomi med to sektorer - en kapitalintensiv X, en arbeidsintensiv Y, homogen arbeidskraft (L) Rybczynski-teoremet: Økt tilgang på en innsatsfaktor fører til økt produksjon av den varen som er intensiv i bruken av vedkommende faktor og redusert produksjon av den andre varen Hva skjer ?: KS: dw, dX>0, dY>0, kapitalavkastning opp i begge sektorer, men mest i Y sektor LS: Kapital overføres fra X til Y sektor, dX 0 ═> positivt skift i etterspørselen etter L i Y, negativt i X. men + skift i Y > - skift i X (p.g.a mer L pr kr investert i den arbeidsintensive prosessen) ═>dL>0 og dw>0.

w1 w LkLk LaLa M Modell 4: Effekt av innvandring – via endringer i næringsstruktur: L Før dM>0 =1 (π a = π k ) Etter dM>0: kort sikt=2 (π a> π k ), lang sikt =3 (π a = π k ),