Opiaters virkning på hjerne og kropp K. Bergstad Lazaridis Overlege / Sjeflege kdls@bergensklinikkene.no 16.februar 2007
???? "Rus"
”Junkie” Jan Peter Kranig
www.ba.no - tirsdag 30.01.07 Robin Williams (55) hadde vært edru i 20 år, men så begynte han å drikke igjen
Den avhengige …..
Get out of my emergency room G.O.M.E.R. Get out of my emergency room
1.1.2004
Hva har samfunnet tenkt? Rehabilitering…..Habilitering……….Skadereduksjon…… Muliggjøre behandling
REHABILITERING LAT.: Å SETTE TILBAKE I OPPRINNELIG TILSTAND Å GJENINSETTE I VERDIGHET – DEF. MAR-ØST tidl. MARIO
Avhengighetsbegrepet En person har utviklet en psykisk eller fysisk avhengighet til en substans som innebærer at hvis han slutter å bruke substansen, så inntreffer abstinenssymptomer som er varierende alt etter hvilket eller hvilke substanser som er blitt brukt. Avhengighetsdiagnoser defineres i ICD10 F- kapittelet
Årsakstenkning
Våre pasienters forutsetninger Traumatisk bakgrunn Psykiartrisk sykdom Langvarig rusmiddelbruk Destruktiv livsførsel Kriminalitet Vold Prostitusjon Overgrep Voldtekt Omsorgssvikt Brutte relasjoner Tapte familier Tap av barn Mangelfull skolegang Mangelfull arbeidserfaring Gjeld Somatisk sykdom Stikkord: Comorbiditet
fleste av livets områder Jo yngre jo tyngre………. Jo tidligere et menneske begynner å bruke rusmidler og utvikler en evt. avhengighet, jo mer kan man forvente av dårlig funksjon på de fleste av livets områder
Diagnostikk…………. Sosialanamnese Familieanamnese Somatisk anamnese Psykiatrisk anamnese Rusmiddelanamnese Gynekologisk anamnese Medisinsk spesialdiagnostikk Intellektuelle ferdigheter Hjernefunksjon Tidligere behandling Kriminalitet Traumata Økonomi Boforhold Utdannelse Yrkeserfaring
Rusmidlene
Rusmidlene Legale: Illegale: Alkohol Medikamenter Nikotin Kaffe Opioidene Amfetamin Cannabis Kokain LSD GHB Sniffestoffer Andre
Substitusjonsbehandling Metadon Subutex Substitusjonsbehandling
Historie I Utviklet i Tyskland under Krigen ”Gjenoppdaget” i USA på begynnelsen av 1960 (Dole –Newswander) HIV-Met, Oslo MIO
Historie II Juni 1997: Landsdekkende tilbud , Stortingsvedtak 1998: Etablering av tiltakene rundt om i landet. Samme kriterier, forskjellig arbeidsmodell
Motivasjonsbanene Matinntak Væskeinntak Sexualitet Føde til barna
Avhengighet kan defineres som: En rusmiddelfremkalt feil -læring knyttet til strukturelle og funksjonelle endringer i hjernen
Avhengighet - Begreper ”RUS” Forandring i stemningsleie, eufori Bruk - gjentatt bruk – «craving» Toleranse - betinget toleranse Sensitisering Abstinens - betinget abstinens Forlenget abstinens- Tilbakefall Neurobiologiske forandringer som ligner på schizofreniets sine.
NEUROBIOLOGI erfaring arv neurobiologi sosiologi psykiatri psykologi En neurobiologisk forklaring innebærer ikke en biologisk determinisme, den bare belyser en annen side av en sammensatt problem som krever en tverrfaglig tilnærming
RUS 1. KONSENTRASJONS- SVEKKELSE 2. ENDRET STEMNINGSLEIE 3. HUKOMMELSES- OG INNLÆRINGSSVIKT 4. KRITIKKLØSHET 5. SVEKKET FEILKONTROLL STIMULERENDE DEMPENDE HALLUSINOGENE
RUS 4 5 1 2 6 STIMULERENDE DEMPENDE 7 3 PSYKOTOMIMETISKE Her hadde det vært fint å ha noen eksempler på dempende ikke rusmidler, psykotomimetiske ikke rus osv….. Stim: nikotin modafinil? Dempende: sederende antihistaminer Psykotomim: DA agonister? 1. ALKOHOL 5. OPIATER OG ANDRE STERKE 2. FLYKTIGE SMERTESTILLENDE LØSEMIDLER 6. SENTRALNERVØST 3. CANNABIS STIMULERENDE 4. BENZODIAZEPINER 7. FENCYCLIDIN
Opioidene
Opium Morphium Heroin Div. Medikamenter Obs! PF
Mesopotamia 5000 f. Kr. Europa 4000 f. Kr Mesopotamia 5000 f.Kr. Europa 4000 f.Kr. Varmt, tørt klima (Balkan-Kina)
Virkning…….. Velbehag Smertestilling Søvn Kritikkløshet Likegladhet Virkelighetsflukt Rastløshet Tretthet Kvalme Oppkast Varme Tunghet Tørr tunge Våkenhet/søvnighet Pustebesvær Små pupiller
Virkningsmåte Stimulerer opiatreseptorene Påvirker nervecellenes aktivitet – dempning Ødelegger endorfinsystemene muligens permanent Degenerer nervecellene Toleranseutvikling
EN UKE, MÅNED ELLER ÅR I ETT ”NORMALT” MENNESKES LIV. RUS ”NORMAL OMRÅDET” ABSTINENS
”EN DAG I EN OPIATMISBRUKERS LIV” TIDLIG FASE RUS ”NORMAL OMRÅDET” ABSTINENS
ETTER FLERE ÅRS MISBRUK ”EN DAG I EN OPIATMISBRUKERS LIV” ETTER FLERE ÅRS MISBRUK RUS ”NORMAL OMRÅDET” ABSTINENS
RUS ”ETT DØGN PÅ METADON” ”NORMAL OMRÅDET” ABSTINENS
Hva er det så vi gjør med saften og pillene? Innstilling på medikament (Opptrapping) Stabilisering Justering
Blodprøve (serumspeil) Mål på riktig dosering Velbefinnende Blodprøve (serumspeil)
Hvorfor nettopp Subutex eller Metadon? Lang halveringstid Drikkes i saft – Taes under tungen Skilles ut som egne stoff i urinprøver
Morfin Heroin Metadon Buprenorfin
Naloxone
Andre medikamentelle muligheter: Suboxone (buprenorfin + naloxone) Laam (Langtidsmetadon) Revia (naltrexon) Narcanti (naloxone)
Den medisinske delen er enkel Avgiftning Negative prøver før oppstart (noen unntak) Innstilling på medikament Justering Stabilisering
Et hinderløp…………….. Ha bolig Vente på søknadsbehandling Vente på godkjenning Vente på oppstart
Søknadsprosedyre -Sosialtjenesten- Skrive søknadsskjema Lage tiltaksplan Innhente dokumentasjon på langvarig og dyptgående opiatavhengighet (Oversikt over utestående soning) INDIVIDUELL PLAN
Det skal klarlegges fra kommunen Hvor medikamentet kan utleveres forsvarlig, daglig Hvor urinprøver skal taes Hvem som er med i ansvarsgruppe
Søknadsprosedyre -FASTLEGE- Gå til legen Anamnese Somatisk undersøkelse Blodprøver Helsemessig oppfølgning Deltagelse i ansvarsgruppe Normaltariffen
Inntakskriterier Dyptgående, langvarig opiatdominert avhengighet Fylte 25 år Gjennomgått medikamentfri behandling i tilstrekkelig grad. (Jo yngre man er jo mer behandling må man kunne forevise) Det kan gjøres unntak i særlige tilfeller hvis helhetssituasjonen tilsier det OBS: Inntakskriteriene er under revisjon !
Utskrivningskriterier Uforsvarlighet i behandlingssituasjonen Nyttiggjør man seg behandlingen Vedvarende rusmiddelbruk Trusler om vold Salg og omsetning av rusmidler Manglende oppfølgning
Lar i Norge 6 geografiske tiltak med meget forskjellig profil Store forskjeller i utskrivning, ventetid, ventetid i kommunen, oppfølging fra sosialtjenesten. To evalueringsrapporter 2004/2005. Årlige statusrapporter (Universitetsseksjonen UIO) Tiltaket er effektivt, ressursbesparende og reduserer dødelighet og sykelighet. Betydelig reduksjon i kriminalitet Heroinbruk nesten borte 7% kommer i arbeid. De fleste får det bedre.
Hva kan LAR brukes til? (I) Stabilisering for diagnostisering av somatisk og psykisk sykdom Stabilisering for diagnostisering av organisk hjerneskade Stabilisering for behandling av somatisk sykdom Stabilisering for behandling av psykiatrisk sykdom (eks ADHD). Stabilisering for behandling med bedret rusmestring som mål.
Hva kan LAR brukes til? (II) Stabilisering for tannbehandling Stabilisering for sosialfaglige tiltak: - Bolig - Økonomi - Familie/barn - Aktivisering, evt studier eller jobb Kulturaktiviteter Nytt nettverk
Nettverkstankegangen…. Individuell plan
Tålmodighet !!!!!!!!
Holdninger…… Ærlighet og oppriktighet…. Bruke sunn fornuft Ikke noe mer enn for andre pasienter… …..men heller ikke mindre… Empati - Rammer Ærlighet og oppriktighet…. Respekt..
Noen som behandler LAR- pasienter Holdninger Noen som behandler LAR- pasienter føler seg slik……
Andre slik …………………..
Hva med å prøve slik???
Forutsetningen for et godt samarbeid er et fungerende tillitsforhold
Anbefalt lesning: Hans Olav Fekjær: Rus Legeforeningens statusrapport 2006 www.legeforeningen.no www.bergensklinikkene.no http://www.rusfeltet.no/ http://www.drugabuse.gov http://www.europad.org/ http://www.rus.no/ http://www.rustiltak.no http://www.aker.uio.no/rus/annet/mar-ost.html www.methadone.org http://www.med.uio.no/ipsy/skr/
Takk for oppmerksomheten... PAUSE......
Finn Greve-Isdahl jr. Ass.lege Barneavdelingen SSHF