Forklaringstyper i historievitenskapen Exfac03-HIS (Historieprogrammet) Gruppeundervisning våren 2005

Forklaringstyper i historievitenskapen Historikere vil som regel ikke bare beskrive, men også gi en forklaring på det som skjedde i en bestemt fortid Historikere søker gjerne svar på spørsmål om hvorfor noe skjedde Spørsmålet om hva som kjennetegner slike forklaringer har stått sentralt i den historieteoretiske debatten gjennom mange år Tre forklaringstyper Covering law-modellen Rasjonell forklaring Narrativ forklaring

Covering law-modellen (1) Carl Hempel: ”The Function of General Laws in History” (1942) Hempel hørte filosofisk til den logiske empirismen, og delte dens grunnoppfatning om en ”enhetsvitenskap” Metodologisk enhet i all vitenskap, en enhet som er knyttet til bruken av universelle lover Universelle lover har formen ”dersom ..., så ....” Dersom temperaturen synker under null, så utvider vann seg En forklaring er vitenskapelig bare når den omfatter minst én universell lov

Covering law-modellen (2) Det man vil forklare, følger med nødvendighet av den generelle loven og de konkrete situasjonsbetingelsene (deduksjon) Et eksempel fra Hempel: Hvorfor gikk bilradiatoren i stykker en kald vinternatt? Generell lov: vann utvider seg når det fryser Konkrete situasjonsbetingelser: det var kuldegrader og vann på radiatoren (som var gjenskrudd), bilen sto ute hele natten En slik utledning er den eneste måten å årsaksforklare et historisk fenomen på, hevder Hempel

Covering law-modellen (3) Hempel kalte sin forklaringstype ”covering law-modellen”, fordi den gikk ut på å formulere lovmessige sammenhenger som var dekkende (”covering”) for de konkrete fenomenene som ble studert F eks vil covering law-modellen innebære at vi forsøker å forklare hendelsene i Norge i 1814 ved å innordne begivenhetene under generelle teorier om konstitusjonell endring og unionsoppløsning Hempel påstår at historikere følger ”covering law-modellen” selv om de ikke er seg dette bevisst lovene som brukes til å forklare enkelttilfeller, hentes ofte fra andre vitenskaper

Covering law-modellen (4) Innvendinger mot covering law-modellen Den er i realiteten lite brukt i historiske forklaringer Den er heller ikke nødvendig for å forklare historiske fenomener I beste fall har modellen begrenset gyldighet Historiske forklaringer er ikke først og fremst deduktive

Rasjonell forklaring (1) William Dray: Laws and Explanations in History (1957) Drøfter forklaring av historiske handlinger, ikke historiske fenomener (slik som Hempel) Historiske forklaringer er ikke deduktive, slik Hempel hevdet Historiske forklaringer er rasjonelle Det betyr at historiske handlinger forklares eller gjøres forståelige ved å vise til ”grunner”: motiver, hensikter, tanker, resonnementer hos den som handler

Rasjonell forklaring (2) Rasjonelle forklaringer vil ha denne formen (1) Dersom grunn A foreligger, så følger alltid handling B (2) A forelå (3) Derfor inntraff B Altså: grunner som årsak til handling Men handlingen inntreffer ikke med nødvendighet (som i Hempels deduktive forklaringsskjema) – handlingen følger logisk av grunnen: Man handler i tråd med sine tanker, fordi man ellers ville ha handlet ulogisk

Rasjonell forklaring (3) Eksempler på rasjonelle (logiske) og ikke-rasjonelle (ulogiske) handlinger Solidarisk moral  Logisk: solidarisk handling  Ulogisk: fiendtlig handling Nestekjærlighet  Logisk: man hjelper hverandre  Ulogisk: man sørger for seg selv Hat  Logisk: fiendtlig handling  Ulogisk: solidarisk handling Egoisme  Logisk: man sørger for seg selv  Ulogisk: man hjelper hverandre

Rasjonell forklaring (4) Innvendinger mot rasjonelle forklaringer Ikke alle handlinger har en klart formulert grunn Normer og sosial tilhørighet kan legge sterke føringer på hvordan vi handler, eller ikke handler Rasjonell forklaring av handling gir ingen tilstrekkelig forklaring på større historiske hendelser og prosesser Rasjonelle forklaringer er en form for årsaksforklaring som like lite som covering law-modellen kan fange opp det sammensatte i historiske forløp

Narrativ forklaring (1) Fortelling som det mest karakteristiske ved historisk forklaring Arthur C. Danto: Analytical Philosophy of History (1965). Ny, utvidet utgave 1985: Narration and Knowledge Etablere kunnskap om de spesifikke historiske forholdene som var med på å prege en utvikling, og som førte fra en historisk situasjon til en annen Historisk forklaring har en narrativ struktur Noe blir forklart ved at det plasseres i en sammenhengende, tidsavgrenset fortelling som er kronologisk ordnet Det som skal forklares (explanandum) og det som forklarer (explanans) er knyttet sammen som ledd i en sekvens, ikke ved en deduktiv sammenheng (som i covering law-modellen)

Narrativ forklaring (2) Innebærer ikke en avvisning av covering law-modellen og rasjonelle forklaringer, men hevder at disse bare vil utgjøre deler av bildet når man forklarer større historiske prosesser Gir plass til det som skjedde med nødvendighet, og det som fulgte logisk av bestemte grunner, men også til det ”kontingente”: tilfeldige forhold (det ikke-nødvendige, det ikke-logiske) Viser hvordan det nødvendige, det logiske og det kontingente virket sammen i en større helhet

Narrativ forklaring (3) Den viktigste innvendingen mot narrativ forklaring går på hvor treffende det er å si at en historisk framstilling har en narrativ struktur En historisk framstilling må bestå av noe mer enn fortellinger for å være en vitenskap, eksempelvis av teorier om sosiale og økonomiske forhold Først med slike teorier er det mulig å sortere og avgjøre hva som er relevant og vesentlig i den historiske prosessen

Oppsummerende om forklaringstyper Covering law-modellen (Hempel) Historiske fenomener forklares på bakgrunn av generelle lover og konkrete situasjonsbetingelser Rasjonell forklaring (Dray) Historiske handlinger forklares ved å vise til den handlendes grunner Narrativ forklaring (Danto) Historiske prosesser forklares ved å plassere konkrete begivenheter i en sammenhengende fortelling