Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud

Beregning av kostnadsbesparelser Beregningene tar hensyn til to typer av effekter Besparelser pga. stordriftsfordeler Merkostnader pga. økte reiseavstander

Forhold som ikke blir analysert nærmere Endringer i husholdningenes reiseutgifter og tidsbruk knyttet til lokalisering av tjenestetilbudet Engangskostnader knyttet til gjennomføringen av sammenslåinger Virkninger på politisk deltakelse og lokaldemokrati Virkninger på rekruttering av personell, fagmiljø og spesialisering i kommunene Virkninger for samordning av areal- og transportplanlegging samt næringsutvikling Virkninger på kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen

Kommunenes bundne kostnader og frie disponible utgifter Med bundne kostnader menes kostnader knyttet til å innfri minstestandarder, lovpålagte oppgaver og andre krav fra samfunnet som virker forpliktende for kommunene Frie disponible utgifter viser den delen av utgiftene som kommunen har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket Dekomponering av utgiftene Utgifter = Bundne kostnader + Frie disponible utgifter

Besparelser pga. stordriftsfordeler/ smådriftsulemper To (eller flere) små kommuner er dyrere å drive hver for seg enn sammenslått Antall kommunestyrer, formannskap, sentraladministrasjoner, skole-, helse- og flere andre fagadministrasjoner blir redusert som følge av sammenslåing Gjennom strukturendringer og samordning kan det være muligheter for å rasjonalisere tjenesteytingen overfor brukerne Gjennom rabattordninger kan det være mulig å oppnå billigere anskaffelser/varekjøp i større kommuner Større utgifter til administrasjon i små kommuner gir større utgifter til husleie og/eller avskrivninger av kontorbygninger Utnyttelsen av kapitalutstyr er trolig høyere i større kommuner

Merkostnader pga. økte reiseavstander Kommunene står overfor krav og forventninger fra staten og borgerne om å yte et desentralisert tjenestetilbud En kommune med lange reiseavstander og tynt befolkete områder vil ofte måtte bruke mye ressurser på å få tjenestene ut til brukerne. Bosettingsmønsteret er derfor av betydning for kommuner som vurderer å slå seg sammen I analysen blir det tatt hensyn til bosettingsmønsteret og hvordan reiseavstandene innenfor ulike soner for tjenesteyting vil endre seg avhengig av hvilke kommuner som slår seg sammen

Kriterier for sammenslåing Alternativ 2 Ingen kommune skal ha mindre enn 5000 innbyggere Tas hensyn til veg-samband, reisemønster og grensene mellom økonomiske soner 434 kommuner  217 kommuner Alternativ 3 Benytter standard for økonomiske regioner, SSB 434 kommuner  89 kommuner

Tabell 4. Effektene av kommunesammenslåinger i alternativ 2 etter fylke. Samlet effekt og splittet i reduserte smådriftsulemper og økte kostnader ved endret reiseavstand.

Tabell 3. Besparelser etter alternativ 2 fordelt etter sektor, 1998

Fordeling av besparelser/ tjenestetilbud mellom kommuner som slår seg sammen Det er mest rimelig å anta at tjenestetilbudet skal være likeverdig etter en sammenslåing Det er derfor mer attraktivt å slå seg sammen med kommuner med god økonomi enn med dårlig økonomi I år etter en sammenslåing vil kommunene få beholde besparelsene, slik at disse kan brukes til å øke tjenestetilbudet Hvis besparelsene ikke er store nok til å løfte de dårligst stilte kommunene opp på samme tjenestenivå som den best stilte kommunen, så vil den best stilte kommunen tape på sammenslåing Økonomisk handlefrihet blir målt ved frie disponible utgifter før og etter sammenslåing