Den andre industrielle revolusjon
Hva var 2IR? Forskjellig fra første IR? Hvordan nærme oss spørsmålet? 1IR overgang til industrisamfunn 2IR: ’ny fase’ i industrialisering Hvordan nærme oss spørsmålet? Hvordan er dette fenomenet blitt behandlet i økonomisk historie ’smal’ tilnærming ’bred tilnærming’
1IR – 2 IR Enkeltpersoner – organisasjoner Små enheter – store enheter og organisasjoner: korporasjonen/ staten Begrenset produksjonsvolum – masseproduksjon: fordismen Få sosiale grupper – flere grupper: vitenskapsmenn og ingeniører Sosial læring – interaksjon mellom organisasjoner: kompleksitet & system
’Smal’ tilnærming: kjerneteknologier David Landes: The Unbound Prometheus (1969) fremste representant Fortolkningen står fortsatt sterkt Freeman & Perez spesialvariant som bygger på Schumpeter/Kondratief lange bølger
Freeman & Perez: Teknologisk paradigmeskifte fra ca 1880 Se på teksten noen minutter Se på ’La Belle Epoque’/ elektrisitet og verkstedindustri Main carrier branches (4) Key factor industries (5) Other sectors growing rapidly (6) Forholdet mellom gammelt og nytt paradigme (7) Organisering av produksjon (8) Industrialiseringens regioner (9-10) Reguleringsregime (12, 13, 14)
Betydningsfulle vekstsektorer Elektrisitet: produksjon og distribusjon Elektroteknisk industri Kabelindustri Kjemisk industri Syntetiske fargestoffer Verkstedindustri – tungindustri Stålskip Militær opprustning
Nye vekstsektorer: ikke vesentlig økonomisk Varige forbrukervarer Bilindustri Flyindustri Aluminium Oljeproduksjon Telekommunikasjoner Radio
Nøkkelfaktor Stål Hvordan kunne stålproduksjonen få en slik sentral betydning for den økonomiske oppgangen? Jernets begrensinger Produksjonsmetoder for stål & jevn kvalitet
Teknoøkonomisk paradigme Ny energiform i produksjonen: elektrisitet erstatter dampmaskinen Masseproduksjon og standardisering Fremvekst av nye bedriftstyper: store konserner (new industrial enterprise) Konsentrasjon og kontroll gjennom truster og statlig regulering Ny sosial gruppe: mellomledere
Nasjonalt innovasjonssystem FoU i bedriftene / laboratorier Kjemisk industri Elektroteknisk industri Ingeniører og forskere med vitenskapelig utdannelse inn i produksjonen Forskningsinstitutter (mest offentlige)
Oppsummering Kjernen i omstillingen var stål som ble stadig billigere, bedre kvalitet og mer utbredt Stålet inngikk som sentral komponent i viktige vekstsektorer (elektroteknikk, mekanisk industri, militær opprustning, kjemisk prosessteknologi) De nye vekstsektorene organisert som store korporasjoner + konsentrasjon/truster Nye sektorene (og gamle) bruke ny energiform Nye sektorer etablerte forskningslaboratorier
Finnes det et alternativt bilde Hva skulle en bred forståelse innebære? Teknologisk endring langt bredere og mindre knyttet til nøkkelfaktorer og kjernesektorer Forstå omstillingen som bredere sosial og kulturell endring Utgangspunkt både i sosiale grupper og i ny kunnskap/teknologi
2IR: Norge Bruke Norge som case: Hva skjedde i økonomien som skapte vekst og omstilling Statistikk: Norge som suksess i 20. århundre Norge annerledes enn de store forbildene: F. Sejersted: Den norske Sonderweg (1993)
Norge: Kjemi og elektrisitet Kopling mellom hovedsektorene: Utnyttelse av vannkraft til billig elektrisk kraft Utenlandsk kapital etablerer kjemisk og metallurgisk industri nær kraftverkene Lokalisering av storindustri spredt Norsk utvikling i kjerneområdene for de nye teknologiene (elektrisitet og kjemi)
De nye sektorene og innovasjon Kjente historier: Norsk Hydro og Elkem Nasjonal kompetanse i noen store bedrifter Koplinger til andre bedrifter og kunnskapsorganisasjoner (Universitetet, NTH) Oppbygging av ulike former for kompetanse til i videreutvikle denne typen industri Svekket posisjon til denne industrien som del av nasjonal struktur i mellomkrigstiden: utenlandsk kontroll og eierskap Statlig intervensjon styrker sektoren etter WWII
Elektrisitet og elektroteknisk Stor utbygging av elektrisitet Begrenset utbygging av elektroteknisk industri Norge en av landene i Europa med relativt minst elektroteknisk industri ca 1950 Begrenset nasjonal kompetanseoppbygging rundt ekspansjon av elektrisitet Sml lite videreforedling av metaller (aluminium)
’Brede’ endringer i norsk økonomi Teknologisk og organisatorisk omstilling omfattet langt mer enn kjernesektorene: Skipsfart: fra seil til diesel Fiske: fra seil til motor, fra line til not Landbruk: ’det store hamskiftet’ fra korn til melk Organisatorisk: Videreutvikling av småbedrifter (men noen ’modern industrial enterprises’ før WWII) Utnyttelse av moderne ledelse og organisasjon innenfor småskalaproduksjon
Masseproduksjon vs fleksibel spesialisering Piore & Sable (1984) Alternativ historie om deler av kjernen i 2IR: Masseproduksjonen/ fordismen ble dominerende Dette var ikke nødvendig: Fleksibel spesialisering kunne ha vært alternativ Småskala, nettverk, samarbeid, fagkompetanse, ’klynger’ Regioner preget av FS klart seg godt
Norges ’Sonderweg’ Småborgerskapet sterkt i Norges historie Storborgerskapet svakt Staten sterk posisjon + politikk viktig Bønder, fiskere og småindustri dominerende Venstrestaten (Rune Slagstad) Utvikle effektivt næringsliv innenfor småskalasamfunn?
Småskala-tradisjonen Beskytte småskala mot storskalaproduksjon og storkapitalisme: Jordbruk: odelsloven Fiske: regulere fiske for kystfiskere Industri: Lokal regulering av lønninger Støtte for teknologi og oppstart av småbedrifter (STI, Småindustrikontorene) Kommunenes sterke posisjon: småskala offentlige tjenester (for eksempel skole)
Ulike teknologiske valg Samfunn som seleksjonsmekanismer for ny teknologi, organisering og produksjon: Damp: stor grad ekskludert Elektrisitet: dualsystem – storindustri egen kraft, småindustri kommunal kraft Eksplosjonsmotor: ikke bil, men båt Elektroteknisk industri: lite utbygd med unntak delvis av bygging av kraftstasjoner og kabler
2IR som kulturelt/sosialt fenomen Formet av samfunn med spesielle strukturer og utfordringer, sosiale grupper og maktrelasjoner Hvordan forstå forskjellene mellom Amerika/Tyskland og Norge under 2IR?