<Header> UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK PÅ SKIPSVERFT I NORD NORGE

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Advertisements

Disponering av betongavfall
Praktiske erfaringer med DynaSand
Miljørådgiver i grønn hverdag
Sivilingeniør Tobias Dahle
Tema 7 FAG- OG SVENNEPRØVER
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Hva er Fretex ?.
Kristin Aamodt Støylen, DK Søre Sunnmøre
Nasjonale miljømål og oppfølging av arbeidet med forurensede sedimenter Ren Drammensfjord, Frokostmøte
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Brukermøte 2007 Stavanger Forum.
Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
ALS Scandinavia Prøvetaking og analyse av bygningsmaterialer Torgeir Rødsand Drammensveien 173, 0277 Oslo Right solutions….
Biogassavfall – en risiko ved bruk i økologisk landbruk? - et treårig forskningsprosjekt i Presentert av Randi Berland Frøseth Resultater fra.
Miljø handlingsplan troverdig – målbar – enkel.
AVSETNINGSMULIGHETER FOR FORURENSEDE GRAVEMASSER VED TORE FROGNER
Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser i Vestfold
m arkedsføringshuset HalvBirken 1 Evaluering HalvBirken 2010.
Dannelse og anvendelse
Astafjordprosjektet – videre planer
Toksikologi Toksikologi læren om kjemiske stoffers skadelige virkninger på levende organismer Toksikokinetikk opptak fordeling omsetning utskillelse Økotoksikologi.
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Vannforurensninger Forurensninger Næringssalter
Kapittel 14 Simulering.
Miljøprosjektet Ren Drammensfjord
Registrering av kjemikalier i Kromatografigruppa, Fürst Medisinsk laboratorium. Database laget med bruk av teknologiene PHP, MySQL og Apache Prosjektoppgave.
AVFALLSTYPER AVFALLSBEHANDLING.
RENSING AV AVLØPSVANN - utslipp til sjøområder
Forskrift om skadedyrbekjempelse – kommunens rolle Kurs på Folkehelseinstituttet, 17. april 2007 v/førstekonsulent Mona Keiko Løken
ingen miljøgifter innen er det mulig?
KLIMANYTTE AV GJENVINNING
Bromerte flammehemmere i avfall
Olav Skogesal Mepex Consult AS
Inntaket 2010 – 2011 – nytt og nyttig ?. Hvilke emner skal vi gjennomgå ? 1.Hva betyr endringen i vurderingsforskriften fra for inntaket til.
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
Bærekraftig utvikling - miljø
MD 3. mai Stortingsmelding: Helse og miljøskadelige kjemikalier Opprydning i historisk forurensing Produktrettet miljøvern Industriutslipp Avfall Marius.
Bruk av lett forurenset betong
TBT – kilder og tiltak. Christian Dons, foredrag Miljøringen
1 TBT i norske fjorder og i marine sedimenter For lite kunnskap for å kunne velge de beste løsninger?
AVFALLSTYPER AVFALLSBEHANDLING.
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø BIR Nett
Farlig avfall 2010 Nye krav til farlig avfallsbransjen og andre viktige budskap til de frammøtte 14. September 2010 Rica Nidelven Hotel i Trondheim Harald.
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
Prøvetaking slamavskillere
Asle Bogen, Orientering om skrotnisseprosjektet i Lenvik Plan og utvikling.
”Farlig avfall 2009” i Sandvika Avfall fra bygg- og anleggssektoren – en betydelig avfallfraksjon i årene framover 16. september 2009 Rannveig Ravnanger.
m arkedsføringshuset Birkebeinerrennet 1 Evaluering StafettBirken 2010.
MOTORISERT FERDSEL i Vansjø-Vanemsfjorden
Informasjonsmøte Øyvind Høvding.
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Masse- og energioverføring”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring.
Vann og avløp i Båtstø vel
Industri og miljø SGO 2300 Bjørnar Sæther. Industrivekst og forurensing Sterk vekst i industriproduksjonen i Norge og internasjonalt Generelt.
MAI 2013 Hur säkerstaller vi drift och skötsel av minireningsverk? 1 Seminar – Uddevalla mai 2013 Avviksbehandling Erik Johannessen, Ph.D.,
FNS og miljø Hege Merete Knutsen sgo Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300 Innhold Begrepsavklaring: FNS, EAC, miljøteknologi Teoretiske argumenter for.
Vannforurensninger l Forurensninger –Næringssalter –Organisk stoff, oppløst og partikulært –Sure gasser –Mikroorganismer –Miljøgifter.
Rensing av vann Drikkevann Avløpsvann.
Undersøkelse av rekolonisering til bløtbunnsfaunaen etter fullført tiltak Gjennomgang av DNV-GLs rapport, Oslo Havn KF
Innføring av miljøledelse ISO 14001: 2004 i Helse Stavanger.
Seminar om overvånking av vannmiljø Stavanger Rune Lian, seksjonsleder landbruk og miljø, Sola kommune Kartlegging av miljøpåvirkning i kanalene.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Kjemikaliehåndtering
Ketil Hylland miljøproblemer - hvordan påvirker miljøgifter naturen og menneskers helse?
Et bærekraftig renseanlegg?
Deponier i Asker kommune
Helse, miljø og sikkerhet i kjemiundervisningen
Norden som foregangsregion
Forskrift om Internkontroll
Utskrift av presentasjonen:

<Header> UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK PÅ SKIPSVERFT I NORD NORGE <Filename> Utskrift 05.04.2017

Prosjektleder: Sivilingeniør Marit Elveos, Norconsult Bodø <Header> Prosjektleder: Sivilingeniør Marit Elveos, Norconsult Bodø mel@norconsult.no Prosjekteier: Verftsringen Nord Norge (www.vrnn.no) Prosjektet finansiert av Landsdelsutvalget Nord-Norge og Sør-Trøndelag NGI bistår med analyser og vurdering av resultat. Kontaktperson Gijsbert Breedveld <Filename> Utskrift 05.04.2017

Prosjektbeskrivelse og prosjektmål Regelverk og rensekrav Pilotanlegg <Header> Verftsringen Prosjektbeskrivelse og prosjektmål Regelverk og rensekrav Pilotanlegg Pågående testing Analyseresultat Videre arbeid <Filename> Utskrift 05.04.2017

Miljøutfordringene er et viktig arbeidsområde PROSJEKTEIER: Formålet er å styrke medlemmenes konkurransekraft gjennom å fokusere på felles utfordringer. Miljøutfordringene er et viktig arbeidsområde

PROSJEKTMÅL Målet med arbeidet i regi Verftsringen Nord Norge er å få testet ut og dokumentert renseløsninger slik at verftene kan få etablert renseanlegg som hindrer forurensing av sjøbunn Nettverksbygging og kompetanseheving i bedriftene <Header> <Filename> Utskrift 05.04.2017

<Header> PROSJEKTAVGRENSING Prosjektet er avgrenset til å sette søkelyset på hva som slippes ut, hvor mye, og hvordan utslippet av tungmetaller og miljøgifter kan reduseres. Renseanlegg må tilpasses det enkelte verft (små og mellomstore). Viktig at det: er praktisk i forhold til slippenes utforming er driftssikkert står i forhold til utslippets størrelse står i forhold til størrelsen på verftene (økonomiske rammer) Rensing av spylevann vil medføre et ekstra driftspunkt for verftene. <Filename> Utskrift 05.04.2017

PÅLEGG FRA FYLKESMANNEN I 2007 <Header> PÅLEGG FRA FYLKESMANNEN I 2007 Verftene skal dokumentere sine utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer til sjø Det skal utarbeides: beskrivelse og tegninger av oppsamlingssystem som gir et detaljert bilde av hvordan virksomheten skal sikre oppsamling av avløpsvann fra sin virksomhet prøvetakingsprogramm med beskrivelse av hvordan prøver skal tas og hvilke måleparametere som skal analyseres det må forklares hvordan bedriften har tenkt å gjøre en risikovurdering av hvilken type båter de har/hvilken type produkter som brukes på båtene – og ut fra dette sette opp parametere som skal inngå i måleprogrammet. <Filename> Utskrift 05.04.2017

<Header> RENSEKRAV Det foreligger pt ikke noe rensekrav (Høringsfrist for industriforskriften er 1.april) Verftene må forholde seg til: Forurensningsloven (§ 7…), Forurensningsforskriften Avfallsforskriften Produktforskriften (hjemlet i pk-loven) IK-forskriften. IK-forskriften pålegger alle virksomheter å risikovurdere alle sine aktiviteter som kan medføre skade på miljøet, og iverksette tiltak og handlingsplaner for å forhindre dette. <Filename> Utskrift 05.04.2017

100 m2 of painted hull surface <Header> Spyling av skipsskråg 3.0 kg copper oxide Cleaning with freshwater (280 bars/400 l) 100 m2 of painted hull surface 2.6 kg n-butyltin compounds 1.2 kg coal-tar Run off to sea 100 m2 (from Møreforsk, 1998) <Filename> Utskrift 05.04.2017

VERFTENE HAR FØLGEDNE UTFORDRING: <Header> VERFTENE HAR FØLGEDNE UTFORDRING: Tilførsel av ”ny” forurensning Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige stoffer skal ikke føre til helseskader, skader på økosystem eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse Eksisterende forurensninger Forurenset sediment utenfor skipsverftene Forurenset grunn innenfor eiendommen Spredning av andre helse- eller miljøfarlige kjemikalier skal reduseres på bakgrunn av en konkret risikovurdering <Filename> Utskrift 05.04.2017

TESTING AV SPYLEVANN Pilotanlegg ved Lofoten Sveisindustri i Svolvær <Header> TESTING AV SPYLEVANN Pilotanlegg ved Lofoten Sveisindustri i Svolvær Inne i slipen er det en renne der spylevann samles opp og føres til pumpekum. ståltank 20 m3 3 tappeventiler stigerør fra pumpekum til topp tanke kar for avtapping av spylevann med avtappslange for til pumpekum <Filename> Utskrift 05.04.2017

Utprøving av fellingskjemikalier <Header> DEL 1: Utprøving av fellingskjemikalier Felttest – kun observasjoner Resultat – ”klart vann” Aluminiumsbasert fellingskjemikalie ble valgt for den videre testingen <Filename> Utskrift 05.04.2017

<Header> DEL 2: Prøver ble analysert på innhold av organiske miljøgifter og tungmetaller. Hovedfokus har vært rettet mot innhold av tinnorganiske forbindelser og tungmetaller som brukes i bunnstoff. Prøver er tatt i september og desember 2007 Analysene er utført på: ubehandlet spylevann renset spylevann restslam fra felling (farlig avfall) avfallsrester i verftshallen (farlig avfall) <Filename> Utskrift 05.04.2017

URENSET SPYLEVANN FRA SKIPSVERFT Parameter Hamburg (2004) <Header> URENSET SPYLEVANN FRA SKIPSVERFT Parameter Hamburg (2004) Lofoten Sveis (sept 2007) Lofoten Sveis (des 2007) pH DOC (mg/l) 7,0 4,5 - 50 6,0 5,3 TBT (ng/l) DBT (ng/l) MBT(ng/l) 31331 6071 162 11000 1600 400 4400 620 74 Zn (mg/l) Cu(mg/l) Fe(mg/l) 5,25 0,76 0,09 4,04 1,08 12,3 1,17 0,975 8,7 <Filename> Utskrift 05.04.2017

RESULTAT TBT er utfordringen! Spylevann fra prøverundene i september og desember 2007 viste: høyt innhold av TBT, Kobber og Sink. noe lavere verdier i desember 10 ganger lavere organisk karbon i vannet i desember Etter utfelling ble det observert en klar reduksjon i: TBT (40-55%) Cu (80-82%) TOC (48%) andre organotinforbindelser (86-98%) (mye lavere konsentrasjoner) Sink konsentrasjonen hadde økt med 55-94% TBT er utfordringen! <Header> <Filename> Utskrift 05.04.2017

RENSING AV TBT Det finnes ulike måter å fjerne TBT fra avløpsvann: <Header> RENSING AV TBT Det finnes ulike måter å fjerne TBT fra avløpsvann: Kjemisk/Fotokjemisk nedbrytning Biologisk nedbrytning Adsorpsjon på aktivt kull Utfordringer: Nedbrytningsprodukter som kan være giftig Prosessen tar tid Høye investeringskostnader i forhold til behandlingsvolumet Mulige løsninger Siden TBT fases ut kan aktivt kull filtrering være en midlertidig løsning. <Filename> Utskrift 05.04.2017