Forståelsen av skriving i ny norsk læreplan og skriveprøver Forståelsen av skriving i ny norsk læreplan og skriveprøver. Teoretiske og didaktiske utfordringer Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Disposisjon Den internasjonale forankringen: OECD/DeSeCo Ny skriveopplæring og skriveprøver i Norge: politiske vedtak og grunnleggende forståelser Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring Vurderingsredskapene: kontroll med innholdsvaliditeten Ekspertvurdererne: arbeidet med skolering Normprosjektet: ny vurderingspraksis og skriveopplæring Normprosjektet: utfordringer og muligheter Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Den internasjonale forankringen: DeSeCo Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land De økende kravene til avansert skrift-/skrivekyndighet (”literacy” - lesing og skriving) i alle sektorer av samfunnet Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring som svar på den sterke skriftliggjøringen av samfunnet OECDs DeSeCo-dokument understreker ”literacy” som kjernen i kompetanser, såkalte ”critical competencies PISA + IEA-undersøkelser + ulike lokale løsninger, f.eks. asTTle-systemet i New Zealand Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skriveprøvene i Norge: de formelle vedtakene Vedtak i Stortinget 2006 Innføring av grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring i alle fag: Kunnskapsløftet (K06) Innføring av nasjonale prøver i noen grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver i skriving er utvalgsprøver (oppr. populasjonsprøver) Nasjonale utvalgsprøver i skriving er plassert ved inngangen til 5. og 8. trinn, også foreslått 10. og 11. trinn Skriveprøvene gjennom fra og med høsten 2012 (er pilotert i to år) Skriveprøver ble første gang gitt 2005 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av undervisning (1) Undervisning i skriving skal være evidensbasert: basert på kvalitetssikret innsikt om skriveferdighet: skriveprøver Undervisning i skriving skal være basert på klare forståelser av hva skriving skal være i skolen: skrivekonstruktet Undervisning i skriving skal være basert på klare forståelser av normer for skriveferdighet: trinnmål/forventningsnormer Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av undervisning (2) Undervisning i skriving skal være basert på prinsippet vurdering for læring Vurdering av skriving er primært formativt orientert, men også summativ Det er full metodefrihet for skriveopplæringen Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av undervisning (3) Skriveprøvene er formative og læringsstøttende: De legger til rette for skriveopplæring fra 5.-8.trinn og 8.-10.trinn. Dekker hele skoleløpet i grunnskolen fra 6 til 16 år Skriveprøvene er summative: De undersøker om målene etter 4 og 7 skriveopplæring er nådd Erfaringene fra skriveprøvene skal være grunnlaget for utvikling av veiledningsmateriell og læremidler i skriveopplæringen Ansvaret for prøver og utvikling av veiledningsmateriell har Skrivesenteret Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (1) De overordnede formålene med skriving som grunnleggende ferdighet Støtte og hjelp til fremming av læring i fagene Tilgang til ressurser for demokratisk deltakelse Tilgang til ressurser for deltakelse i yrkeslivet Redskap for egenutvikling Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (2) Det grunnleggende begrepet er tekst Snakke og skrive tekster Lytte til og lese tekster Det overordnede målet er tekstkulturell dannelse Tilpassing til tekstkulturer, Kritikk av tekstkulturer Refleksjon over tekstkulturer Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (3) Skriving er grunnleggende for alle fag: Tekstkulturer og skrivetradisjoner (literacy) fra alle fag i skolen er reflektert inn i skriveferdighetsbegrepet Tekster er multimodale Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (4) Ulike skrivemåter er ulike måter å mene på: Argumentere, fortelle, forklare, beskrive Skriveferdighet er en kompleks ferdighet: Noen G-faktor finnes ikke Skrivehjulet fanger kompleksiteten Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (4) Ulike skrivemåter er ulike måter å mene på: Argumentere, fortelle, forklare, beskrive Skriveferdighet er en kompleks ferdighet: Noen G-faktor finnes ikke Skrivehjulet fanger kompleksiteten Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert Skrivehjulet: handling + formål = funksjon/intensjonalitet (Mukarovsky 1978, Berge 1990) Skrivehandlinger Å holde kontakt med andre medmennesker Å overbevise andre medmennesker Å reflektere over et eller annet Å beskrive et eller annet Å utforske et eller annet Å forestille seg et eller annet Skriveformål: et eksempel ”Å reflektere over et eller annet (HANDLING) for på den måten å utvikle kunnskap (FORMÅL)” Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert Den skriftlige medieringen Vurderingsområder (jf Diderich, French, Carlton 1961, IEA 1988, 1992): Tekstnivåer: Kommunikasjon Innhold Tekststruktur Språkbruk Språknivåer: Rettskrivning, formverk Tegnsetting Semiotisk mediering: Skriveteknologier (Vygotskij 1962, 1972, Wertsch 1991) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert Situasjonskontekster og ytringer (Berge 1990, Berge 2008) skriving som hendelse og ytring Kulturkontekster og tekstkulturer (Halliday 1998, Berge 2008) skriving i fagene, skriving i offentlighet skriving privat Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert Oppgavekonstruksjon i Skriveprøven Skrivehandlingen Skriveformålet Leseren Tema knyttet til fagenes kompetansemål (to eller tre fag) Kontekstmarkering valgfritt Ikke genre Utvikles i samarbeid med erfarne skrivelærere Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring Kilde Korrelasjon Tekstkategori Sensorer Westman 1974 .27 Yrkesskribenter Diderich, French, Carlton .31 Elevtekster Personer med variert bakgrunn Berge 1996 .56 Eksamen vg.skole Utvalgt gruppe lærere Larsson 1984, Eneskär 1990 .62 Klassetrinn 4-11 Lærere KAL 2005 .69 10.trinn IEA 1988 .87 Mønstertekster Skolerte bedømmere Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Reliabilitet i skriveprøver: skriveprøvene 2005 Korrelasjon Delferdighet med lavest korrelasjon Delferdighet med høyest korrelasjon 4. trinn .31 (fagtekst) .45 (fortelling) Grafisk utforming (begge oppgaver) Komposisjon (fagtekst) Innhold (fortelling) 7. trinn .49 (fagtekst) .54 (fortelling) Innhold (fagtekst) Tegnsetting (fortelling) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring ”Erfaringene fra de nasjonale skriveprøvene i 2005 viser altså at det er stor uenighet blant norske lærere om hva man kan forvente av norske skoleelevers skriveprestasjoner på de aktuelle klassetrinnene. Internaliserte og intersubjektive felles kompetansemål for skriving generelt og skriveutviklingens deldimensjoner er svært dårlig utviklet blant norske lærere. Norske skolelever vil altså kunne møte ganske forskjellige forventninger til hvilke mål de skal nå, i skriveopplæringen blant ulike lærere. Norske lærere utgjør ikke noe tolkningsfellesskap med felles normer og kompetansemål på tvers av fag. Tvert i mot er ansvaret for kompetansemålene i skriving i realiteten individualiserte og dermed vilkårlige. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring For gjennomføringen av Kunnskapsløftets intensjoner om å etablere skriving som en grunnleggende ferdighet, er denne vilkårligheten en åpenbar grunnutfordring. Ekspertgruppen mener det er grunn til å være svært tydelig på dette punktet: Dersom ikke lærernes tolkningsfellesskap når det gjelder skriving og skrivevurdering styrkes, vil det ikke være mulig å gjennomføre Kunnskapsløftet i tråd med intensjonene.” Fra Berge, Evensen, Fasting, R. Thygesen. 2007. Nasjonale prøver i skriving som grunnleggende ferdighet. Sluttrapport. Side 115. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Vurderingsredskaper: kontroll med innholdsvaliditeten (1) Forventningsnormene (trinnmål): nasjonale kompetansemål for skriving Kompetansemål i læreplanen Vurderingsskala tilpasset skrivekonstruktet Meget lav mestring på vurderingsområdet Lav mestring på vurderingsområdet På et mestringsnivå som en kan forvente ved starten av årstrinnet Høy mestring på vurderingsområdet Meget høy mestring på vurderingsområdet Vurderingsveiledning med referansetekster Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Vurderingsredskaper: kontroll med innholdsvaliditeten (2) Primærtrekkmetoden som grunnlag Noen få trekk vurderes hver gang Generelt vurderingsskjema Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving og tegnsetting Bruk av skriftmediet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Ekspertvurdererne: arbeidet med skolering av bedømmere (1) Rekruttering: engasjerte skrivelærere Forpliktelser fra skoleeier og bedømmer Skolering faglig forståelse av språk og tekst vurderingsinnsikt Nasjonale samlinger Piloteringer Skriveprøven dekker to skrivehandlinger (oppgaver) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Ekspertvurderere: arbeidet med skolering av bedømmere (2) Individuelle vurderinger før og på nasjonale samlinger Parvurderinger Vurderinger mellom par Etterprøvinger av den statistisk ”sanne” karakteren: 5 ekstra vurderere Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Reliabilitet i utvalgsprøvene høsten 2012 5.trinn 8. trinn r snitt .70 .67 Vurderingsområde med høyest r Tekst-oppbygging + Språkbruk: .74 Rettskrivning: .78 Vurderingsområde med lavest r Kommunikasjon + Tegnsetting: .66 Kommunikasjon: .65 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Normprosjektet: ny skriveopplæring og vurderingspraksis Prosjektet Developing National Standards for the Teaching and Assessment of Writing Forprosjekt 2010-2011: rapport er publisert Hovedprosjekt 2012-2015: 20 skoler, 500 lærere, 5000 elever Utviklingen av skrivekonstruktets vurderingsnormer ved utvalgte skoler og blant skolenes skrivelærere (intervensjonsforskning) Bruken av vurderingsnormene i hverdagslig skriveopplæring og skrivevurdering (vurdering for læring ved intervensjonsskolene) Hvordan elevene skriver tekster når de opplæres i de relevante normene for skriving: tekstnormer og språknormer (studier av elevtekster) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Utfordringer og muligheter: erfaringer fra Skriveprøven og Normprosjektet (1) Utviklingsarbeidet må være forankret i lærernes hverdagspraksis og hverdagslige undervisningsforståelse Ledelsen ved den enkelte skolen (+ skoleeier) må ta ansvar for og delta i utviklingsarbeidet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Utfordringer og muligheter: erfaringer fra Skriveprøven og Normprosjektet (2) Lærere må gis muligheter til å utvikle en praksisbasert forståelse av skrivekonstruktet Lærere må få konkret og enkel hjelp til å utvikle skriveoppgaver basert på en faglig forståelse av skriving i alle fag, og ikke bare i norskfaget - læremiddeltradisjonen må motarbeides Vurdering av skriving er krevende - formativt vurderingsarbeid må være en bærende del av undervisningen Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Utfordringer og muligheter: erfaringer fra Skriveprøven og Normprosjektet (3) Den store skriveferdighetsvariasjonen på samme alderstrinn legger til rette for individuelt tilpasset opplæring: Elever på 5. trinn som skriver over eller mye over forventet ferdighetsnivå, ligger - som gruppe betraktet - på forventet ferdighetsnivå for 8. trinn Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

New Zealand results: How Children Differ in Writing Ability (kilde: Esther Smaill, University of Ontago

Utfordringer og muligheter: erfaringer fra Skriveprøven og Normprosjektet (4) Skriving som grunnleggende ferdighet endrer kravene til lærerens fagkompetanse, krever innsikt i disipliner som: literacy-kunnskap, funksjonell grammatikk tekstvitenskap/tekstteori skriveutviklingsmetodikk vurdering og vurderingsteori Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)