REGIONAL FORVALTNINGSMODELL AV FISKERETTIGHETER I FINMARK

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

Hvorfor overfisker Ivan
Arbeidet med rekruttering i Fiskeri- og kystdepartementet Årsmøte FOSFOR - 4. desember 2007 Politisk rådgiver, John Erik Pedersen.
Forslag til ny havressurslov Innledning til representantskapsmøtet i Sør-Norges Trålerlag 4. februar 2008 Seniorrådgiver Gunnar Frogner Dahl.
Hvordan forvalte bestandene? Neste generasjons forvaltningsstrategier Sverre Johansen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Bergen –
Erfaringer fra 8 års (2004 – 2011 ) Krabbefiske
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
EBL – drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon EBLs synspunkter på hjemfall LO, KS og LVK- seminar 20. januar 2005.
Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
Innkjøpstjenesten Affærsmöligheter med Norge Seminarium 21 oktober 2009 Östersund Innkjøpssjef Jan Ivar Bjørnli.
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
1 Noen utfordringer for fagbevegelsen – særlig i instituttsektoren Espen Løken, Fafo Innledning for NTL Forskningsinstituttene 24. september 2008.
Verdens beste sjømatnæring Geir Ove Ystmark direktør industri, FHL.
Den ideelle kommunesammenslåing
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
Eksternfinansiert virksomhet F Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet.
2007 Utfordringer for finanspolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 3. jan.
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Bredbånd og modernisering av offentlig sektor Karasjok 02. november 2004 statssekretær Eirik Lae Solberg 2005.
Fiskeflåten 2020 Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen
Regulering av fiske. Hvem tar gevinsten?
Tromsø, den 23. oktober 2012 Reidar Nilsen Norges Fiskarlag Bør næringa selv ta ansvaret for en effektiv fiskeriforvaltning?
Adgang til fiskeriallmenningen
REGULERING AV FISKE. HVEM TAR GEVINSTEN?
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
1 Hvitfisk – hva skjer? Kolbjørn Giskeødegård SUROFI 9. mai 2008 Kolbjørn Giskeødegård.
FONDSFINANS SIDE 1 Hvordan sikre verdiskapningen i Norge Erik Must Samfunn og økonomi 2002.
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
Eierskap og Eierstyring.
14 Samarbeid over grenser
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1.
Stortingsrepresentant Steinar Gullvåg, Arbeiderpartiet
AV TORBJØRN TRONDSEN NORGES FISKERIHØGSKOLE/ HØGSKOLEN I BODØ
Regionale fortrinn som grunnlag for marin næringsutvikling Andreas Stokseth, Fiskeri- og kystdepartementet.
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
Bærekraftig utvikling Kommunal- og regionalminister Erna Solberg.
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Norwegian Ministry of Fisheries Beslutning om opprettelse av en ny gruppe I for torsk, hyse og sei for kystflåten nord for 62°N Trondheim, 1. november.
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvordan oppnå økt deltakelse på Tromstrygdskolen? Signe Sønvisen og Trine Thorvaldsen SINTEF Fiskeri og havbruk.
Ressurs og reguleringer i fisket Sunnmøre og Romsdal Fiskarlags årsmøte 2004, Molde, november 2004 Politisk rådgiver Jorhill Andreassen, Fiskeri-
Norwegian Ministry of Fisheries 1 ”Rammebetingelser og utvikling av fiskerinæringen i Oslofjord-regionen” Fiskeriminister Svein Ludvigsen Oslofjorden Fiskerlags.
En lønnsom kystflåte Årsmøte Sogn og Fjordane Fiskarlag Florø, 7. april 2005 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Strukturtiltak for havfiskeflåten Fiskebåtredernes Forbund 21. januar 2005 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Fiskeripolitiske utfordringer og tiltak - for en økt marin verdiskaping Pressekonferanse G.O.Sars Nor-Fishing 11. august 2004 Fiskeri- og kystminister.
"Verdier fra havet - Norges framtid"
Norwegian Ministry of Fisheries Et fremtidsbilde av norsk fiskerinæring Bodø 18. september 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen.
Modernisering, effektivisering og forenkling i fiskeri- og kystforvaltningen Nordland Fylkes Fiskarlags årsmøte, Bodø 24. september 2004 Politisk rådgiver.
Fiskeripolitikk med finnmarksvri ? – må Finnmark ha særordninger ? Finnmark Fiskarlag – Årsmøte 20. og 21. august 2004, Alta Innledning ved Fiskeri- og.
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Norwegian Ministry of Fisheries Er omsettelige kvoter fremtiden for fiskeflåten? Nord-Norges Rederiforenings årsmøte 15. – 16. November 2002 Fiskeriminister.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Fiskeripolitisk debatt Innledning Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Haugesund, 15. august 2005.
Strukturtiltak for havfiskeflåten Nord-Norges Rederiforening 26. november 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Norwegian Ministry of Fisheries Fiskerinæringa ved et veiskille - leverandør av eksportinntekter eller ansvarlig for distriktsbosettinga? - med fokus på.
Årsmøte Fiskarlaget Vest Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Bergen 12. mai 2005.
Livet i havet – vårt felles ansvar Forvaltning av tang og tare i Norge Terje Halsteinsen.
FishTech 2016 Ålesund mars 2016 Fiskeflåtens rolle i ressursforvaltningen. Generalsekretær Otto Gregussen, Norges Fiskarlag.
Kapittel 5. Politikk og demokrati Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.
Europapolitisk samarbeid informasjon til nye politikere høsten 2015.
Livet i havet – vårt felles ansvar Olav Lekve, FiskeridirektoratetSkreifestivalen 2013 ”Skreien trives og vokser på trær”
”Im Westen nichts Neues” (Intet Nytt fra Vestfronten) Johán H Williams, President North East Atlantic Fisheries Commission NEAFC.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Problemstillinger som ønskes belyst Mulige konsekvenser når aktivitetsplikten og bearbeidingsplikten foreslås fjernet. Hva vil endringer i leveringsplikten.
Hvem er vi Stiftet 1987 som ”Kystfiskernes Forening” Et ønske om en sterke kyststemme i datidens eneste faglag ”Norges Fiskarlag” Brøt med Fiskarlaget.
BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Driveplikt etter jordloven § 8 - Leie av jord
Utskrift av presentasjonen:

REGIONAL FORVALTNINGSMODELL AV FISKERETTIGHETER I FINMARK Presentasjon Vadsø 2.06.04 Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Regional forvaltningsmodell Finnmark BAKGRUNN TILBAKEFØRING AV RETTIGHETER REGIONAL KONTROLL MED FISKERESSURSNE 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Finnmark har mistet fiskelandinger i torske- og rekefisket 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Finnmark har mistet fiskelandinger av pelagisk fisk 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Men andelen av total fangstkapasitet i HK er opprettholdt! Regional forvaltningsmodell Finnmark

Andelen av norske fiskere er gått ned Regional forvaltningsmodell Finnmark

Regional forvaltningsmodell Finnmark UTGANGSPUNKTENE Fiskeressursene er hele folkets eiendom Nærhet gir rett: Kystens folk har de historiske rettigheter til ressursene Økende regional innflytelse nødvendig for å sikre Finnmarks ressursgrunnlag for fremtidig verdiskapning Fylkeskommune og kommuner representerer hele befolkningen i regionen og kan være ansvarlige forvaltere av rettigheter til nasjonens felles fiskeressursgrunnlag 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Regional forvaltningsmodell Finnmark Regional strategi Omfordeling av nasjonale rettigheter Konfliktfullt og tidkrevende Forsøksordninger med regional forvaltning i Finnmark Basert på frivillighet Stegvis fremrykk etter erfaring En raskere vei for å skape endringer 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Regional strategi bør også realisere nasjonale målsettinger Sikre fellesskapets eiendoms- og bruksrett til fiskeressursene Bedre rettferdig regional fordeling av rettighetene til å høste ressursene Sikre rasjonell økonomisk utnyttelse av ressursene Sikre verdiskapning i kystkulturen Forbedre den markedsorienterte verdiskapningen av ressursene i Finnmark Bedre samordning av offentlig ressursforvaltning og kystplanlegging Bidra til forenklet sentral fiskeriforvaltning 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Knappe kvoter genererer formuer Formue kontroll= makt Islandsk evigvarende torskekvote: 80 kr/kg Norske evigvarende torsketrålerrettigheter: 40-60 kr/kg Norge 2004: leie av torskekvote 5-6 kr/kg 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Stortinget Fiskeridepartementet/-direktorat Forvaltningsmodell med regional deltakelse Stortinget Fylkeskommunene Fiskeridepartementet/-direktorat Fordele adgangsrettigheter Fastsette total tillatt fangst (TAC) Regionale ressursselskaper Fordele kvoter Fartøygrupper Utleie av kvoteandel Rederier og Fangstlag 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Nye begreper i forvaltningsmodell med regional deltakelse Regionale Ressursselskaper. Skaffer og disponerer fiskerettigheter & kvoter Eies av fylkeskommune/kommuner og andre etter modell av energiselskapene Regionale fiskerettigheter Rettigheter som disponeres av Regionale Ressursselskaper Regionale kvoter Deler av TAC fordeles av sentrale myndigheter til Regionale Ressursselskaper Leiekontrakter. Kvoteandeler som Ressursselskapene leier ut til fangstlag, fiskere, lokale selskaper mv. Langsiktige (10-12 år) og kortsiktige (sesong) kontrakter mot leie & regionale forpliktelser m.v. Fangstlag (Utredes av Norges kystfiskarlag) Frivillige sammenslutninger av fiskere Administreres av salgslagene Fri felles utnyttelse av individuelle tildelte kvoter Forhandler med ressursselskapene og andre fangstlag om kvotekontrakter 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Nasjonal ressursforvaltning justeres gradvis FiD/FiDir oppgaver som nå: Forvaltning av ressursuttak/TAC Regulering av gjennomføringen og kontroll av fisket Tildeling av kvoter til enkeltfartøyer med rettigheter Både kortsiktige & langsiktige individuelle & felles rettigheter  Endringer: Tildeling av noen rettigheter & regionale kvoter til Regionale Ressursselskaper Forhandlinger med fylkene Tildeling av enkelttillatelser (rettigheter) flyttes over tid fra FiD/FiDir til det regionale ressursselskapet  2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Fylkeskommunens oppgaver Påvirke Storting & FiD om samlede mengde rettigheter & kvoter til regionale ressursselskaper Etablere Ressursselskap (-er) i samarbeid med kommuner og andre Mange mulige eier modeller ut fra lokale ønsker Enkeltkommuner, samarbeid mellom kommuner Samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner Samisk ressursselskap for urfolksrettigheter? Rene fylkesselskap Blanding av private/organisasjoner & offentlige Fastsette retningslinjer for ressursselskapenes forvaltning av fiskerettigheter ut fra egne kystplaner Politisk prioritering av fartøygrupper/regioner Samordning av rettighetsforvaltningen med andre offentlige investeringer 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Resursselskapets oppgave og rolle Ressursselskaper er egen forretningsenhet Disponerer rettigheter & regionale kvoter for utleie Organiseres etter modell fra Energiselskapene Profesjonell styre & drift Viktig med klare vedtekter jfr. konflikter i energiselskapene forretningsmessige prinsipper politiske retningslinjer uavhengighet og åpenhet Avtaler med fiskere & fangstlag kan gi innflytelse over private rettigheter Bruk av individuelle rettigheter som ”leie” pris Leieinntekter kan gi fondsoppbygging til næringsutvikling i kystsamfunnene 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Hvordan bringe inn rettigheter i Ressursselskapene? Forhandlinger med Staten Trålere med leveringsbetingelser Kvoterettigheter som inndras ved sammenslåinger i hht. Strukturmeldingen Tilbakefallsrettigheter Ved utløp av individuelle rettigheter etter 13-18 år Nytildelinger av rettigheter Omfordeling av rettigheter: regionale kvoter Oppdrettskonsesjoner 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Overtakelse av rettigheter Trålere med leveringsforpliktelser Fartøyer & oppdrettsselskaper med finansielle problemer Kjøp/salgspris til driftsmidlets verdi uten kvoter & rettigheter = oftest gjeld Overta fiskerettigheten/konsesjonen, selge båten Praktiseres allerede i transaksjoner mellom private med Fiskeridepartementets godkjenning Rederi leier konsesjonsretten mot godtgjørelse Ressursselskapet kan leie ut rettigheten til andre hvis leietaker misligholder sine forpliktelser Kan stille garantier Bankenes makt reduseres Fiskeren kan fritt selge fartøyet Direkte oppkjøp av rettigheter anbefales ikke: Fare for bobleøkonomi 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Tilbakefallsrettigheter & ressursrente Konsesjoner etter gammel ordning defineres som 10-18 årskontrakt Belastes med en leie (Ressursrente) tilsvarende tilsvarende leie i ressursselskapet Leien kan forvaltes av regionale Ressursselskaper Avskrivningsmuligheter må innføres investeringer i kvoterettigheter som blir faset ut 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Leiekontrakter av rett til andel av kvote Hvem kan leie? Kvalifiserte fiskere med tilhørighet i regionen Foredlingsbedrifter Lokale selskaper (som SKI i Hasvik) Valg blant de kvalifiserte? Etter politiske prioriteringer Faste leiepris og køordninger som i drosjenæringen Auksjon av leiekontrakter Type leiekontrakter? Kombinasjoner av 10-15 års kontrakter, årskontrakter, sesongkontrakter Betaling av leieavgift? Etterskuddsvis etter salg av fangst reduserer kapitalmakten 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Regional modell-gjeldene fiskeripolitikk Ingen konflikt En videreutvikling av Driftsordningsmodellen Hvor kvoterettigheter legges i ressursselskaper Som Energiselskapene Eid av kommuner, bruken av nettet leies av private Ingen store brudd med det fiskerilovverket fra 1970 årene (Ref. Peter Ørebeck, Førsteamanuensis i fiskerirett, NFH/UiTØ) Ingen store juridiske endringer nødvendig Konsesjonspraksis allerede innført ved sammenslåing av enhetskvoter ved oppkjøp og utsplitting av rettighet fra fartøy Stortinget kan innenfor rammen av Saltvannsfiskeloven avsette en del av kvotene til regionale formål 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Regional forvaltningsmodell Finnmark REGIONAL MODELL VS. EU Ikke i konflikt med EU’s tenkning og konkurranselovgivning (Ref. Per Christiansen, professor i EU rett ved UiTØ) Innen EU kan man diskriminere på region men ikke på selskaper og land Regulering av det regionale råstoff/kvotemarkedet påvirker ikke det felles EU markedet Mulig kopling til EUs RAC 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Regional modell vs urfolksrettigheter I tråd med trend i internasjonale holdninger til urfolksrettigheter ILO konvensjonen art 15 FNs deklarasjon om urfolksrettigheter 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Regional modell vs. Legitim samfunnsstyring I et demokrati kan en sterk, sentralisert statsmakt fungere så lenge politikerne og befolkningen ligner mye på hverandre, og har samme interesser Fordeling av rettigheter ut fra biologisk ressursforvaltning Sentral styring legitim Utnyttelse av rettigheter i næringsutvikling på kysten Sentral styring ikke lenger legitim Biologisk Ressurs-forvaltning Nærings-økonomisk ressurs-forvaltning Sentral forvaltning Legitim Regional forvaltning 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Regional modell kan innføres over tid Frivillighet Mulighet for å praktisere en regional modell sammen med individuelle rettighetssystemer som nå. Eksempler på regionale ordninger. Alaska, New Zealand, Holland, Frankrike, UK , Tyskland, Japan hvor. Kvoteselskapene er kontrollert av etniske grupper/fiskergrupper. Regional variasjon mulig. Finnmark og Møre kan utvikle seg forskjellig. 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Økonomisk betydning av en regional modell Knytter fiskerettighetene til kystsamfunnene Bedre lønnsomhet i en mer fleksibel utnyttelse av rettighetene til å fiske kvoter under varierende driftsforhold Stabile og fleksible regionale rammebetingelser for ressurstilgang Endret verdiskapningsfokus fra kjøp og salg av rettigheter til verdiskapning per fangstkilo Motiverer for konkurranse innad i regionen for å øke verdiskapningen av knappe fiskekvoter Motiverer langsiktige markedsorienterte investeringer i verdikjeder fra fiske til de best betalende markeder for ferskbaserte fiskeprodukter 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Fiskerne kan leie rettigheter fra ressursselskapet Fiskere leier kvoterettigheter på kortsiktige og langsiktige kontrakter Kan kombinere langsiktige og kortsiktige leiekontrakter med egne rettigheter Leieprisen kan reflektere ressursrenta Kan justeres etter regionale samfunnsmessige forhold for eksempel utjevning av landinger over året, rekruttering etc Leieprisen kan betales etterskuddsvis for å hindre at tilgang på kapital blir maktfaktor 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Konsekvenser for fiskerne Det kan knyttes leveringsbetingelser til rettighetene Har konsekvenser for leiepris Ingen endringer i selve utøvelsen av fisket Fiskerettigheten er nasjonal og ikke knyttet til havområdet i egen region Kan fiske og levere der det er mest fordelaktig innenfor leiekontraktens rammer Finnmarksfiskere deltar som før i lofotfisket mens Nordlandsfiskere deltar i vårtorskefisket i Finnmark Finnmarksfiskere deltar som før i Nordsjøfiske etter sild og makrell mens Vestlandsfiskere deltar i loddefiske i Barentshavet 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Konsekvenser for fiskerne Kan optimalisere driften økonomisk ved å kombinere egne og leide rettigheter ut fra egne forutsetninger og mål Kjøp og utforming av fartøyer mer uavhengig av rettigheter Bedre fokus på verdiskapning og økonomisk drift, ikke regler Andrehåndsmarkedet mer effektivt for fartøyer uten konsesjonsbindinger 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark

Hva en regional forvaltningsmodell ikke løser Mengden av fisk i havet Modellen påvirker i seg selv totalfangst og mengden av fisk i havet Men: Regionale myndigheter kan påvirke reguleringer og fordeling av fiskearter som som er så viktig for Finnmark Lodde, torsk, hyse, sei Fiskeindustriens akutte problemer Modellen løser i seg selv ikke de økonomiske problemene i foredlingsleddet i Finnmark Men: Regionale myndigheter kan påvirke fordeling av fiskelandingene 2.06.04/TT Regional forvaltningsmodell Finnmark