IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Slik kan du hjelpe skolen din komme i gang med programmering
Advertisements

Litt om alt Leiarsamling NSKR Ålesund 2. april 2006 Kristine Sevik.
Senter for Velferdsteknologi
ELEKTRONISKE KOMMUNIKASJONSSYSTEMER
Skole – hjem samarbeid.
NESOs Formannskole klasse / 2014
4ªsesión 7 y 8 de abril 2011 Formación continua Proyecto piloto Español como lengua extranjera en la escuela primaria 4. samling Forsøk med fremmedspråk.
Pedagogikk 102 Våren 2008 Arbeidskrav og vurdering.
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 1Rogaland II7/5/2014 Kilde: Aftenposten.no/reise.
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Barns språkutvikling og språkarbeid i barnehagene
Praksislærermøte GLSM-praksis
Samhandlingsarena Aker Styringsgruppe Oslo kommune.
Ungdomstrinn i utvikling
“Å utvikle studietilbud og undervise på nett” Perspektiver og erfaringer fra det nasjonale LINGO-prosjektet cmc.uib.no/lingo Åpent seminar ved HiØ tirsdag,
FAU Møte 3. september 2013 Velkommen Registrering ved døren.
Lektor 2 på Vardal ungdomsskole 5. mars Lektor 2 - ordning Fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv utenfor skolen deltar aktivt i undervisningen.
Tysktilbudet ved HVO Fra et tradisjonelt grunnfag innen humanoria
Fylkesnettverk for karriereveiledning i Nord-Trøndelag Namsos, april 2013.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Arbeidsmøte patologisvar Annebeth Askevold, Arbeidsmøte 6 Patologisvar Annebeth Askevold Ullevål hotell 7. september 2006.
1. 2 Innføringssplan Skoleåret 2005/2006: alle skoler med årstrinn Skoleåret 2006/2007: alle skoler med årstrinn Høst 2007: alle videregående.
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Veien videre Tredelt: Oppfølgingsmøtet med analyse av skolens ståsted
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
Borre ungdomsskole
DYSLEKSIVENNLIG SKOLE
Organisering og arbeidet i kommunene
LMS - digital - et bredbånd rett til skogs. Premisser: Bygge videre på ideen om uteskole Basert på den aktive, utforskende elev Rettes mer direkte mot.
Skolebesøk Presentasjon for HFs studieråd 31. mars 2011.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
”Open Source” som strategisk virkemiddel i kommunen
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Informasjonsmøte 17. januar 2014
Strategi for digital kompetanse
Kildesystem – dataflyt - oppvekst
Der alle har glede av å være Referat Trenerforum 3. november November 2012.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Skole-/hjemsamarbeid - HiO Arild Storm 1 Skole-/hjemsamarbeid Høgskolen i Oslo Arild Storm.
Fokusgrupper Komité Helse og omsorg 25. februar 2015.
LÆRENDE NETTVERK - IKT - ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM GRUNNSKOLER I HALDEN KOMMUNE.
Studentevaluering av undervisning Gunnar Handal Seminar om kvalitetsvurdering UiO,
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Utviklet av pedagoger i
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Mars 2001 Etter- og videreutdanning i IKT  LiNK – hva er det?
:PULS - mandat og strategi HANNE SCHOU RØISING, LEDER FOR PULS.
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg August 2001 Visjon Et Lærende Lokalsamfunn.
Kompetanse for mangfold/ engelskfaget. Steinkjer videregående skole Presentasjon på fagdag MINO, 12. april 2016.
Kjøp av bistand til målinger for kommunikasjonsstrategi Leverandørkonferanse 7. januar 2015.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Om Nasjonal kompetansepolitisk strategi
CoP (Sett inn navn på fagnettverket)
Verktøy for å kartlegge holdninger
Senter for læring og utdanning
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
Skoleeiers styringsdialog
NORDPLUS junior Programmet
Presentere en teknisk rapport
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Velkommen til Apalløkka
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prosjektgruppemøte 5. januar 2017
Som ble fylt med programmering
Økonomi Moss kommune som arbeidsgiver
Velkommen til workshop 1: Digital kompetanse i kommunene
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Utskrift av presentasjonen:

IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle

Agenda (1) Kl Introduksjon til arbeidsgruppens arbeid med utgangspunkt i formålet Innledende samarbeidet i arbeidsgruppen: Gjennomgang av ettermiddagens program Kl Hvilke prosjekter har IKT i undervisningen, en kort presentasjon? Sverige:Bo Helmersson Danmark:Steen Demuth Norge:Torgeir Selle Kl Diskusjon

Agenda (2) Kl Gruppearbeid med temaet: Utvikling av IKT i undervisningen. Kl Pause Kl SMIL(E) konsept for IKT i utdanningen –Konkrete prosjekter fra prosjektkatalogen –Kommunikasjon –Evaluering Kl Avslutning i arbeidsgruppen –Det videre arbeid –Møteaktivitet

Hovedaktivitet 2:IKT i utdanningen Formål: Skape innovative læringsmiljøer metoder og materiell for å integrere bruk av IKT I fagene IKT strategier på ledningsnivå Kompetanseutvikling Investeringer IKT i skolen

Målsetting Målsettingen er å starte alle aktiviteter innenfor SMIL(E) gjennom diskusjon. Detaljene i aktivitetene utvikles gjennom overordnet erfaringsutveksling. Derfor er det viktig, at de skoler/gymnasier, som har aktiviteter innenfor en hovedaktivitet også har minst én representant i den aktuelle arbeidsgruppe.

Hvilke prosjekter har fokus på IKT i utdanningen? Sverige Akt 1 Danmark Akt 1 Norge IKT-piloter Hvilke andre prosjekter har deltagerne kjennskap til?

Hvilke arbeidsmetoder kan arbeidsgruppen anvende? Resultatorientert / prosessorientert metode Strategiverktøy (eksempelvis tilpasset Balanced Scorecard) Den kreative plattform Andre ideer

Konsepter for IKT i undervisningen Strategier for IKT i undervisningen Vurderingskriterier for effekten av IKT i undervisningen Eksempler på fagtematisk bruk av IKT Teknopedagogiske utfordringer og muligheter Bruk av WEB-2.0-teknologier i undervisningen Bruk av ulike teknologier som Smartphones, Ipad etc. muligheter og begrensninger Kompetansebehov pedagoger Identifisere relevante ressursmiljø i de enkelte land, og også utenfor landene Kartlegging av aktuelle nettbaserte ressurser (Digital dialog skole / hjem) De gode eksemplene

Hvordan velger vi løsningene? Velges løsningen ut fra: At skoleledelsene har en klar strategisk forståelse av IKT i undervisningen At teknologien styrker undervisningen i faget? At teknologien er enkel å anvende? At elevene kan styrke mulighetene for egenaktivitet, fordypning også utenfor skolen? At elevene finner løsningene attraktive og pedagogiske? At skolene har tilstrekkelig kompetanse til å benytte løsningene? Andre ?

Valg av teknologier / løsninger Segmentering av elever? Segmentering etter alder: 3 -7 år, klasse, 8. – 10. klasse, gymnasiet eller andre skoler Segmentering etter talent Segmentering etter kjønn Segmentering annet??

Forventningsavstemning med skoler Hva forventer skolen/gymnasiet av IKT Kritiske suksessfaktorer for innføring Oppfølging og rapportering Tid –Hvor mye tid kan/skal skolene bidra med Materialer –Hvor mye får elevene lov til å arbeide med teknologien? –Nettvettregler for skolene –Praktiske forhold som tilgang på nettverk / teknologi?

Hva kan prosjektene tilby virksomhetene? Kompetanse? Ferdige opplegg / maler? Annet?

Kommunikasjon og formidling Hvordan synliggjøres arbeidsgruppens arbeid og resultater? (Ansvaret ligger hos kommunikatøren, men ideer mottas gjerne) Eksempelvis: –Idéutveksling mellom interessenter, lærere og elever på tvers av skoler/gymnasier og lande –Overfor øvrig omverden: SMIL(E) hjemmeside, SMIL(E) nyhetsbrev, andre offentlige trykte og elektroniske medier.

Evaluering Hvordan vurderer vi best (SMART) SMIL(E) forløpet og spesielt kvaliteten av de enkelte prosjekter Koordinert evaluering.