Donasjonsprosessen ved avdød giver Käthe Meyer 7. mars 2009

Forutsetninger for organdonasjon når livet ikke kan reddes Intrakraniell sykdomsprosess Respiratorbehandling Forenlig livssyn Eksklusjonskriterier ? Organfunksjon ? Alder ?

Donorsituasjonen er en prosess Pårørende og helsepersonell forbereder seg på døden Følelsesmessig prosess Samarbeid og felles forståelse er viktig for prosessen (Meyer og Bjørk, 2008)

Skjematisk fremstilling av forløp ved akutt sykdom som leder til organdonasjon Behandling-------> Preservasjon Informasjon til pårørende Donorteam - aktivitet

Samarbeidspartnere i forbindelse med organdonasjon og transplantasjon Immunologisk Institutt (IMMI) Norske og utenlandske flyselskaper Donorsykehus Mikrobiologisk institutt Global Medical Support Ambulansetjenesten Kirurgisk avdeling Transplantasjons-koordinator Thoraxkirurgisk avdeling Politi Taxi Anestesiavdelingen Donor team Utenlandske donor- og transplantasjons- organisasjoner Medisinsk avdeling nyre, lever Medisinsk avdeling hjerte, lunge Radiologisk avdeling

Flerdimensjonalt fokus for omsorgen Skifte av fokus; tilrettelegge for en verdig død og ivareta pårørende Tilrettelegge for organdonasjon for å gi pasienter på venteliste en ny mulighet Estetikk, verdighet og respekt er i fokus for utøvelsen av sykepleien både til donor og pårørende (Meyer og Bjørk, 2008)

Samarbeid i personalgruppen Felles forståelse for fremdriften Felles strategi behandling informasjon oppfølging av de pårørende ( Pearson et al, 2001; Dodd-McCue et al, 2004; Jacoby et al, 2005; Meyer et al, 2008)

Pårørende Døden kommer brått og uventet i ukjente og teknologiske omgivelser på intensivavdelingen Pårørende er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen Behov for å bli møtt på flere felt, både følelsesmessig og kognitivt (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

Løpende og forståelig informasjon Pårørende Løpende og forståelig informasjon Planlagt Tidsfestet Samme sykepleiere og leger opprettholder kontakten med de pårørende (Pearson et al, 2001; Dodd-McCue et al, 2004; Jacoby et al, 2005; Meyer et al, 2008).

Undersøkelser og diagnostikk Kliniske tester Røntgenundersøkelse

Dødstidspunktet er et skille Vanskelig skille fra levende til død Realitetsorientering overfor pårørende (Meyer og Bjørk, 2008)

Forespørsel om samtykke til donasjon Krever erfaring med pasientsamtaler Evne til empati og kommunikasjon Tidspunkt for når en tar opp spørsmålet varierer i hvert enkelt tilfelle. NOROD anbefaler at man spør når de kliniske funn er entydige. (Rundskriv 1-9/2003; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

Avslutning i intensivavdelingen Planlegge sammen med familien hvordan avskjeden med avdøde skal foregå Avskjedsstund på intensivavdelingen Minnestund etter at organuttaket er utført (Orøy 2000; Frid et al 2001; Meyer et al 2008)

Donorteamet fra Rikshospitalet Tilgang til standard invasiv monitorering Arterietrykk, venetrykk EKG og defibrilleringsutstyr Godt temperert operasjonsstue med god plass Generelt utstyr til oppdekking Teamet fra Rikshospitalet har med instrumenter og suturer 1 – 4 Kirurger 1 – 3 Operasjonssykepleiere 1 Anestesilege 1 Transplantasjonskoordinator

Oppfølging etter donasjonen 1-2 uker etter donasjonen gis det tilbakemelding til personalet ved donorsykehuset Partiell obduksjonsrapport Takkebrev til de pårørende

Ga seks mennesker et nytt liv En hjerneblødning avsluttet brutalt livet til Solveig Nødtvedt (52). De tre barna hennes tok selv initiativ til å gi bort morens hjerte, lever, lunger og nyrer. Seks dødssyke mennesker fikk leve videre. LENE SKOGSTRØM Lindrer. Det er fem år siden Solveig Nødtvedt døde, men familien synes det er en lindring i sorgen å vite at seks mennesker fikk et nytt liv med hennes hjerte, lever, lunger og nyrer. Fra venstre ektemannen Gisle Nødtvedt og barna Cecilie (27), Asle (22) og Merethe (25). Falt om.   For fem år siden falt veltrente Solveig Nødtvedt sammen på gulvet, midt i en aerobictime. Hun gjenvant så- vidt bevisstheten før ambulansen hentet henne til Ullevål sykehus. - Hun var den typen man minst av alt tror skal dø. Og hun trodde det i hvert fall ikke selv. Hun var så ekstremt levende, forteller ektemannen, Gisle Nødtvedt. Selv var han i Brussel på forretningsreise da hans 52 år gamle kone fikk hjerneblødning. Barna, Cecilie, Merethe og Asle, kom sammen på Ullevål sykehus. Legene opererte samme kveld. Men det var ingenting å gjøre. Stolt av barna I løpet av få timer visste vi at skaden på hjernen var så å si total. Jeg følte at jeg sviktet barna fordi jeg ikke kunne være hos dem den kvelden. Om natten begynte de å diskutere organdonasjon. Det var ingen som hadde nevnt muligheten for dem på sykehuset. Men de visste at hun var blant de sjeldne tilfellene som blir erklært hjernedøde, og som fremdeles lever og kan gi bort organer. De ringte til meg og spurte hva jeg synes - fordi de mente det ville være i tråd med hennes innstilling og ønsker, forteller Gisle Nødtvedt.