2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER. 2002 Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er forsvarlighet i LAR?
Advertisements

Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Risikostyring i staten
Brukermedvirkning og pasientmakt
Retningslinje- og implementeringsarbeid
Ferdighetstrening (FT)
Plass for psykologien i psykiatrien? Faget, makten og æren
Kritiske røster Ensidig fokus på forskningsbasert kunnskap
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Serviceerklæringer i Oslo kommune
Sykehuset Innlandets satsingsområde
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Samhandlingsavtalene status og fremtid •Kvalitet i helsetjenestene •Det handler om kvalitet-medvirkning og prioritering •Brukermedvirkning i samhandlingsavtalene.
Kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Copyright Sissel Eeg-Larsen HiO/SU Lov om helsetjenesten i kommunene av 1982, med endringer av 21.desember 2000.
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
45          Hvordan skal vi sikre god kvalitet og kompetanse og fornøyde pasienter i fremtidens helse- og omsorgstjeneste? Lisbeth Normann, forbundsleder.
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Etisk kompetanse er en forutsetning for kvalitet
Tilsynsmyndighetens rolle
Nasjonale anbefalinger Helsetilsynets betraktninger
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
AVIKSHÅNDTERING OG MELDEPLIKT
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Hva slags kunnskap trenger vi
Barn som pårørende.
Noen nyttige råd og tips – IK - Akvakultur Denne presentasjon er utarbeidet av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet i forbindelse med innføring av IK – Akvakultur.
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
Grunnleggende brukermedvirkning Lysark til studieplan Sosialpolitisk påvirkningsarbeid – Mental Helse Studieplannummer
Internkontroll etter alkoholloven Møte med bransjen
Barn som pårørende.
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
Kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
Legemiddelhåndtering
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Hvordan holde orden i eget hus? Internkontrollforskriften
HVORDAN SKAL VI STYRE SYKEHUSENE? Innstilling fra utvalg nedsatt av Høyre.
Den nasjonale helserettskonferansen 10. og 11. mars 2008
Intern revisjon ved XXXXX avdeling XX
Presentasjon av Helse og omsorg sin KVALITETSHÅNDBOK FOR ANSATTE
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten John-Arne Røttingen og Gro Jamtvedt Status for Kunnskapssenteret og Helsebiblioteket Dekanmøtet i medisin.
Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til voksne personer med psykiske lidelser og samtidig langvarig rusmiddelmisbruk. Seniorrådgiver Arild.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Kommunalt ansvar for overgrepsmottak Høstkonferansen KS Sør-Trøndelag, Røros Leif Edvard Muruvik Vonen, ass. kommuneoverlege.
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
ROS-analyse.
Hva er en kunnskapsbasert fagprosedyre? Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
Forebygging av fall Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015 Hilde H. Holte, seniorforsker.
Kvalitetskultur ”Litt bedre i dag enn i går” Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge
Ledelse av pasientsikkerhet Styreinvolvering. Sett et mål Del fakta og pasienthistorier Sett i gang og følg opp tiltak på systemnivå Forbedre pasientsikkerhetskulturen.
Arbeidstid – hvor utfordres Norsk Sykepleierforbund i 2011 Kan det gå på forsvarligheten løs?
LANDSOMFATTENDE TILSYN 2015 TILSYN MED KOMMUNENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING.
Retningslinjer for klinisk praksis
Nye lover fra 1. juli 2016 og Forskrift fra 1. januar 2017
Helseforetak – bedrift eller forvaltning?
Sykepleierens dokumentasjon av helsehjelp
Helsepersonelloven § 4. Forsvarlighet
Copyright © Dale Carnegie & Associates, Inc.
God vakt. Konferanse, Tønsberg 16
Refleksjoner rundt bruk av alternative behandlingsmetoder
Juristsamling - Ålesund
Utskrift av presentasjonen:

2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER

2002 Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

2002 Toril Bakke § 16 : Virksomhet som yter helsehjelp skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

2002 Toril Bakke LOV OM STATLIG TILSYN MED HELSETJENESTEN: § 3 Alle som yter helsetjenester skal ha etablert internkontrollsystem som påser at tjenesten utøves i samsvar med allment aksepterte faglige normer, lover og forskrifter.

2002 Toril Bakke FAGLIG VEILEDERS RETTSLIGE STATUS: Helsetilsynet gir signal om hvor listen for forsvarlighet etter helselovene ligger Sosial og helse- departementet Pasientorganisasjoner Profesjons- organisasjoner Eiere Ledere

2002 Toril Bakke Definisjon: ”Systematisk utviklede råd og konklusjoner for å hjelpe helsearbeidere og pasient til å velge passende/hensiktsmessig behandling for en definert klinisk problemstilling” Begrep som blir brukt: Veiledere, handlingsprogram, retningslinjer, prosedyrebøker. Felles utgangspunkt: Ønske om å forbedre kvaliteten på helsetjenestene

2002 Toril Bakke EN GOD VEILEDER SKAL KUNNE : 1. BIDRA TIL Å GI PASIENTEN BEDRE BEHANDLING 2. REDUSERE RISIKO VED BEHANDLING 3. BEDRE EFFEKTIVITETEN I BEHANDLINGSKJEDEN

2002 Toril Bakke HJELP!!!!

2002 Toril Bakke FORSLAG TIL FREMGANGSMÅTE: Utgangspunkt: ”Retningslinjer for retningslinjer” Statens helsetilsyn 1998

2002 Toril Bakke 1. BEGRUNN BEHOVET Bør dette området prioriteres? Hvorfor? Er det faglig uenighet på dette området? Er det enighet i fagmiljøet om å prioritere dette området?

2002 Toril Bakke 2. Finnes det en veileder på dette området fra før? Søk i databaser på internett Søk i fagmiljøet Søk i litteratur

2002 Toril Bakke Kunnskapsbasert sykepleie er syntesen av: Pasientens preferanser De beste forskningsresultatene som foreligger Sykepleiernes kliniske kompetanse

2002 Toril Bakke 3. Nedsett en arbeidsgruppe Vektlegg: Tverrfaglighet Nivå Brukermedvirkning Økonomi Forankring i ledelsen!

2002 Toril Bakke 4. Definer og formuler mål og målgruppe Hvilken tilstand eller helseproblem er det ønskelig å forbedre rutiner i forhold til? I hvilken situasjon vil den aktuelle veilederen være aktuell?

2002 Toril Bakke EKSEMPEL Problem: Mange fallulykker hos eldre mennesker innlagt i sykehjem. Konsekvenser: Innleggelse på sykehus, svært redusert allmenntilstand, nedsatt livskvalitet, kostbare liggedøgn Spørsmål: Hvilke tiltak bør iverksettes for å redusere antall fallulykker i sykehjem? Resultat: Anbefaling - systematisk kartlegging av pasientene som er i faresonen + iverksetting av tiltak som både fokuserer på individet og omgivelsesfaktorer

2002 Toril Bakke 5. Finne passende resultatmål Eks.: Komplikasjonsfrekvens i forbindelse med behandling Livskvalitet/helsetilstand Sykemeldinger/uførhet

2002 Toril Bakke 6. Kunnskaps- innhenting og dokumentasjon Vurdere alternative intervensjoner og tiltak Oppgi referanser til de studier man bygger anbefalingene på

2002 Toril Bakke 7. Utforme anbefalingene Bruke standard gradering av kunnskapen Formulere anbefalingene slik at de blir praktisk brukbare Tenk implementering!

2002 Toril Bakke Gradering av dokumentasjon: A. Sterk anbefaling. Krever minst en randomisert kontrollert studie av god kvalitet B. Moderat anbefaling. Krever godt gjennomførte kliniske studier, men ikke randomisert for den aktuelle anbefaling C. Svak anbefaling. Krever enighet i ekspertgrupper/faglige autoriteter, basert på meninger eller erfaring. Indikerer mangel på gode studier for den aktuelle anbefaling

2002 Toril Bakke 8. Lag en plan for implementering Identifiser barrierer og motstand Klargjør ansvar og mandat Formuler strategi Sett av tilstrekkelig med ressurser

2002 Toril Bakke 9. Lag plan for evaluering og oppdatering 10. Gjennomfør evaluering 11. Gjennomfør oppdatering