”Open Source” som strategisk virkemiddel i kommunen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Seniorrådgiver Katrine Rese Shadidi, Forskningsrådet
Advertisements


Frode B. Nilsen Drifts- og utviklingssjef, BankID Norge
Linux.
Styringsmodeller Lars Tveit, KS.
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
Steinkjer, Frosta, Levanger, Verdal, Stjørdal, Malvik og Trondheim, STFK, NTFK Det Digitale Trøndelag –II (DDT-II)
Landsdekkende utbygging av Nødnett «S amfunnets evne til å bekjempe organisert kriminalitet, håndtere store ulykker, naturkatastrofer og mulige terrortrusler.
STRATEGI 2004 Vi skal være den ledende og samlende nasjonale møteplass for aktører som samhandler elektronisk, og som skal gi våre medlemmer praktisk.
2003 IT-konferansen 2003 UNIVERSITETET I OSLO Vortex: Skrivbar web for UiO Oddmund Møgedal USIT/UiO.
Av Per T. Eikeland Fleksibilitet og handlingsrom – konflikten mellom ytre og indre effektivitet av Per T. Eikeland
InOut og TeleComputing  Nøkkelferdige, rimelige Skolelinux-løsninger  Maskinvare (tjenermaskiner og tynnklienter)  Programvare  Installasjon av ferdig.
Statsråden Framtidens lokaldemokrati Hvilken rolle og mulighet skal kommunesektoren ha? Regjeringens tanker for framtidens lokaldemokrati.
Bredbånd og modernisering av offentlig sektor Karasjok 02. november 2004 statssekretær Eirik Lae Solberg 2005.
En kommune i endring. Netto driftsresultat Netto lånegjeld.
Samordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren
Lærerprofesjonens etiske plattform – veien videre
IN320 Statoil Hjemmekontor Gruppe1 1 Statoil Hjemmekontor -Ett Lite Skritt Videre.
”IT som konkurransefortrinn” Innføring av intranett i Trenor-gruppen
Smartere vegtrafikk med ITS Etatsprogram
Brukerforum Vigdis Heimly, SSP, strategi Av Vigdis Heimly.
Endringer i Bydrift Bergen KF Pressekonferanse 12. desember 2007.
Strategi for universitetets IT-virksomhet. Kontekst Strategi 2020 Mer strategisk IT: –U3 – USIT for UiO og UH, Rambøllrapporten –UiO-IT – Strategi, styring,
Tjenesteorientert arkitektur Hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur Nordisk statistikermøte København.
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
© 2006 IBM Corporation Global åpenhet og samarbeid er framtidens business Morten Andreas Meyer – IBM.
Eivind Trondsen IBM Global Services.
The Peer-to-Peer Architecture Av Ingunn Lund og Anja Lønningen.
Samordning, arkitektur, PKI Hva skjer? Endre Grøtnes, Statskonsult
Hva er god kvalitet i eldreomsorgen? Faglig Forum for helse og sosialtjenesten, Oslo juni 2003 Politisk rådgiver Roger Iversen, KRD.
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Lokal tjenesteyting og kommunale omstillingstiltak Statssekretær Frank Jensen Solstrand oktober 2003.
Webinar – eWorker og eMeetings
NTE Allianse ADCom as Etablert 1987 Eid 100% av NTE 30 ansatte
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
Statssekretær Frank Jenssen Strukturelle utfordringer for kommunesektoren Innlegg på Styringsdialogkonferansen i Nord-Trøndelag 6. januar 2004.
Telenors satsing på fri programvare Paul Skrede - GoOpen 2009.
Hvordan kan stat og kommune være brobyggere mellom offentlig sektor og innbyggerne? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Servicekonferansen 2003.
1 Kap. 57 – Cloud Computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Hvordan helseforetakene kan bidra til å følge opp regjeringens satsing på innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Helse- og omsorgsdepartementet.
UiO Programkiosk: Ny portal og tilgang fra Mac og Linux
Bakgrunn for prosjektet Lage en veiledning for små tjenestetilbydere av bredbånd, slik at de kan tilby sine kunder IP-telefoni ved å bruke SIP.
Erfaringer fra samordning og koordinert innsats i Kultur- og naturreise. Hvilke muligheter gir åpne data? Lederseminar 11. mai 2015.
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
Årsplan for USIT for : – Tiltak og prioriteringer IT-direktør Lars Oftedal.
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
1 Innsida 2.0 – Sandkassa NTNUs IT-konferanse Rica Hell 21. til 22. oktober 2010 Per Hovde Prosjektleder Innsida 2.0.
Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver.
Fra uønsket deltid til heltidskultur Jostein Bø/HR-sjef i Asker kommune.
Fagforbundets kvalitetsbegrep  Alle innbyggere skal gjennom det offentlige ha tilgang på tilpassede velferdstjenester av god.
Strategisk Næringsplan Knutepunkt Sørlandet 1. Bakgrunn Målet er å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud.
Kvalitetskommuner Hva er unikt? Trepartssamarbeid Aktiv medarbeiderdeltagelse Fokus på kvalitet i omsorgssektoren og oppvekstsektoren.
Utredningens tittel: Utfordringsrett etter samme lest som i Danmark -
Visjon, virksomhetside og verdier
Hospitering Velkommen.
Det integrerte universitetssykehuset
Liten virksomhet – stor gevinst
AtBs verdier - Overføring av verdiene i møtet med kunden ved billettkontroll. Tilbudskonferanse
Regjeringens digitaliseringsprogram Hvorfor, hva og hvordan
Sourcingstrategi for «Virksomhetens navn» innenfor område «xx»
Fem faser når plan- og byggesaksområdet skal fornyes..
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Sharepoint – brukerens arbeidsflate Molde kommune
Arven etter ungdoms-OL
Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør
Utskrift av presentasjonen:

”Open Source” som strategisk virkemiddel i kommunen SARPSBORG KOMMUNE IT-Seksjonen ”Open Source” som strategisk virkemiddel i kommunen Forutsetninger, tiltak og erfaringer

SARPSBORG KOMMUNE IT-Seksjonen Kommunens IT visjon sier: IT er et verktøy som aktivt bidrar til at kommunen utfører sine oppgaver og tilbyr effektive tjenester med høy kvalitet til rett tid Visjonen innebærer følgende:

· Sarpsborg kommune bruker IT for å utvikle og styrke lokaldemokratiet SARPSBORG KOMMUNE IT-Seksjonen IT-løsninger bidrar til økt helhetsforståelse og samhandling i kommunen   ·        Sarpsborg kommune bruker IT til å utvikle framtidsrettede og attraktive arbeidsplasser i egen organisasjon  ·        Sarpsborg kommune bruker IT for å utvikle og styrke lokaldemokratiet ·        Aktiv bruk av IT gir barn og unge i Sarpsborg kommune mulighet til å tilegne seg god og relevant kompetanse ·        Sarpsborg kommune bruker IT for å bedre ressursutnyttelsen, øke kvaliteten og gi bedre service innenfor vedtatte rammer

Prinsipielle krav til systemer og løsninger SARPSBORG KOMMUNE IT-Seksjonen Prinsipielle krav til systemer og løsninger Ved valg av programvare og løsninger skal man bli minst mulig avhengig av enkeltleverandører eller produsenter i markedet Løsningene skal være mest mulig modulbaserte og ikke inneholde komponenter som skaper avhengighet eller favoriserer enkelte produsenter, med mindre dette er bevisste strategiske valg

Prinsipielle krav til systemer og løsninger SARPSBORG KOMMUNE IT-Seksjonen Prinsipielle krav til systemer og løsninger Det er en stor fordel at teknologien støttes av internasjonale standarder. Brukergrensesnitt for nye løsninger skal være Web-basert Der dette er mulig skal valg av teknologi baseres på åpne standarder hvor kildekoden er almen tilgjengelig

Prinsipielle krav til systemer og løsninger SARPSBORG KOMMUNE IT-Seksjonen Prinsipielle krav til systemer og løsninger Ved valg av teknologi skal det spesielt tas hensyn til lovverk, sikkerhet og økonomi. I tillegg må forhold som stabilitet, flyttbarhet, skalerbarhet, support og utviklingsmuligheter vurderes  Det er en stor fordel at teknologien støttes av internasjonale standarder.  

Prinsipielle krav til systemer og løsninger SARPSBORG KOMMUNE IT-Seksjonen Prinsipielle krav til systemer og løsninger For å sikre Sarpsborg kommune tilgang til datautveksling med det offentlige Norge må all datakommunikasjon være i henhold til NOSIP 3 standarden. Dette betyr at all kommunikasjon skal baseres på og bygges rundt IP (Internet Protocol). Kommunens strategiske felles databaseplattform er Oracle. Alle løsninger og systemer som har eller vil kunne få berøringspunkter skal baseres på denne

SARPSBORG KOMMUNE IT-Seksjonen Utfordringer Det er nå viktig at signalene fra Statsråd Normann raskt følges opp med konkrete tiltak fra departementets side, for at det skal få en reell effekt i det offentlige Norge. Tiltakene bør ta utgangspunkt i de standarder og krav som allerede finnes for informasjons-utvikling, både globalt og nasjonalt, men samtidig sørge for å kvalitetssikre implementeringen av disse i forhold til offentlige krav og ønsker.

SARPSBORG KOMMUNE IT-Seksjonen Utfordringer Et paradoks i denne sammenheng er at statlige IT-prosjekter ikke har fulgt sine egne standarder og anbefalinger for offentlig datakommunikasjon (NOSIP 3) som Statskonsult har utarbeidet, og hvor nettopp konkurranse basert på åpenhet og internasjonale standarder er lagt til grunn.

SARPSBORG KOMMUNE IT-Seksjonen Tiltakene bør ha en nødvendig oppdragende effekt i leverandør-markedet. For å kunne tilby nye og bedre tjenester for innbyggerne, blir forutsigbarhet i bruk av og investeringer i IKT teknologi stadig viktigere For en kommune på Sarpsborg størrelse vil bruk av løsninger bygd på "Åpne standarder" og 'Open Source' innebære mulighet for million-besparelser på IT-kostnadene, samtidig som effektivitet og sikkerhet kan økes

Noen aktuelle tiltak i Sarpsborg SARPSBORG KOMMUNE IT-Seksjonen Noen aktuelle tiltak i Sarpsborg Satsing på bruk av ”Open Office i elevnettverket. Bruk av Linux klienter mot MS Terminal Server. Samarbeider med Bravida og Linpro om Multiframe Skiftet ut HP-UX plattformen med Linux Driftsystemer internt basert på Linux, Apache og PHP Mozilla e-post klient Utredning om mulig bruk av ”Open Office” i de administrative fellesløsningene. Linux i ferd med å bli standard OS for Oracle

SARPSBORG KOMMUNE IT-Seksjonen Økonomi

SARPSBORG KOMMUNE IT-Seksjonen

Eksempel lisenskostnader SARPSBORG KOMMUNE IT-Seksjonen Eksempel lisenskostnader Over 2700 brukere (okt. 2002) utenom elevnettverkene, ca 2300 arbeidsplasser Lisenskostnad pr. arbeidsplass basert på MS-lisenser er kr. 5400,- Årskostnadene basert på fornyelse av lisenser hvert 3. år blir kr. 4.140.000 80% besparelse blir 3,3 mill kr. pr. år.