Forelesning 6: Aristoteles’ Praktiske Filosofi Narve Strand
Mennesket To vesensdefinisjoner: (1) Mennesket = logisk dyr (2) Mennesket = politisk dyr
Fra Sokrates & Platon Dygdslæra. (1) Menneskenatur må formes (2) Formål: Dyktighet, fungere godt (3) Rasjonell aktivitet, tilstand = målet (4) Kun de rasjonelle = lykkelig
Mot Sokrates & Platon Rasjonell handling ikke basis teori (1) Ikke innsikt evige former (2) Ikke ufeilbarlige definisjoner (3) Ikke formale bevis Viljesvakhet
Middelvei mellom verdirelativisme og absolutt sannhet og rettferdighet?
Disiplin Kunnskapstype theoria episteme (sikker viten) praxis fronesis (skjønn, praktisk visdom) poiesis techne (kunst og/eller tekninsk kunnen)
Oppnår Dygd? Trene opp evne → Tilstand (nødvendig) Lykke i handling, aktivt liv (tilstrekkelig)
Hva trenger vi for å være lykkelig? Ikke bare dyktighet Eller rasjonalitet, ekspertise Også vennskap og yttre goder!
Samværsformer Mennesket et sosialt dyr (utfoldelse, ikke selvtilstrekkelig) Samværsformer bygd på vennskap Basalt: familie, husstand (hierarkisk).
Staten Høyeste samværsform (vennskap) Frihet, likhet, overtalelse (ikke-hierarkisk) Aktivt borgerskap → Fullverdig menneske
Kvinnen? Ikke fullt ut rasjonell → ikke helt menneskelig Skapt for å underordnes mannen Kvinnens sanne dygd: føde barn; holde kjeft! (Sofokles)
Rettferdighet = Likevekt; gjengjeldelse To former: aritmetisk (rettsstat) og geometrisk (dygdsetikk)
Mellom Platon og Aten Kritikk Platon: (1) Assimilerer praktiske til teoretiske (2) Assimilerer stat til familie/husholdning
Følge Platon: (1) Helst ekspertvelde, (2) Atensk demokrati = urettferdig, defekt (3) Kompromissløsning: ”Blandet” konstitusjon
Konklusjon Aristoteles helt klart elitist og anti-demokratisk, men ikke anti-politisk agenda som Sokrates og Platon.