Palmer 2003

Vitenskap repeterbarhet economy (parsimonious) mensuration heuristics consilience (enhetlig)

Vitenskap beskrivelse kontroll prediksjon

Har tålt tidens tann (Newton, 1687) (kommer senere også) 1) ikke flere årsaker til naturlige fenomen enn det som skal til for å forklare dem 2) samme naturlige effekter må tilskrives samme årsaker så langt som mulig 3) det som gjelder for variabler i eksperimentet skal antas å gjelde for variablene utenfor eksperimentet 4) eksakte eller tilnærmet sanne prinsipper kommet til gjennom induksjon utgjør eksperimentell filosofi inntil en finner bevis som gjør dem mer presise eller som viser unntak. Uavhengig av tenkte hypoteser.

Utgangspunktet for atferdsanalyse Atferdsanalytisk tilnærming er atomær Analyse er å se hvordan elementære operanter (det atomære) går sammen og danner kompleks mennesklig atferd (molekylære) Det er førstegangsforekomster av fenomen som er vitenskapens utfordring Mangel på orden i data, gjør at disse fylles med ”kognitiv atferd” som forklaringsvariabel (ser ut som atferden emergerer fra individet) Kognitive begrep som det å huske, problemløsning, planlegging etc. er atferdsmolekyler – ikke funksjonelle enheter i seg selv Atferdsmolekylet er ikke en interessant analysenhet i seg selv, i den grad at det er uforklart Jobben er formidabel med tanke på hvor komplisert det å analysere elementære operanter har vært (atomære) Min kommentar: reduksjonsnivået atomær som eneste mulige, avholder atferdsanalysen fra å omhandle atferdsmolekyler. ”Vi kan ikke studere molekylene fordi vi ikke vet hvordan de er bygd opp.”

Antagelsen om ensartethet Ensartede prinsipper styrer atferd Samme prinsipper styrer observerbar og ikke observerbar atferd Kognisjon styres dermed av samme prinsipper som all annen atferd Kognitive fenomener er komplekser av elementære diskriminerte operanter som kan være covert Antagelsen om ensartethet er parsimonious (”gjerrig” i vitenskapsteoretisk forstand) og praktisk Uniformitarianism (Lyell)

Hva er problemet? Tretermskontingensen er operant kjerne; fundamental enhet for analyse. Robust fordi analysert eksperimentelt, allestedsnærværende, anvendbarhet er trolig uendelig. Men mye annen atferd, ser ut til å etterlate ”gap”, ved at orden mellom atferd og kontrollerende variabler ikke er tydelig (eks. aritmetikk, kalender, etisk resonnering) Problemet: Atferd ser ut til å komme fra ingensteds (emergere) En rekke kognitive hypotetiske konstrukter er funnet opp for å forklare Strider mot parsimonious, konstruktene må igjen forklares Ut fra atferdsanalysen: mangelen på orden kommer av observasjon av en liten del. Covert atferd gjør at en observatør ser et fragement. Hvis vi kunne se alt, ble alt logisk. Men hvis mye er uobserverbart, hva blir da vitenskap? Hva skal en fylle ”gapet med?”

Vitenskapens to målsetninger Mestre naturen – krever presis kontroll med alle variabler. Forstå verden – krever ikke presis kontroll med alle variabler; vi aksepterer fortolkning gjennom lignende vitenskaplige prinsipper eller sannsynlige hendelser Eks. evolusjonsbiologi – akseptert fordi en mulig utviklingslinje, kontingensene lar seg lett demonstrere (variabilitet og differensiell reproduksjon). Foreløpig. Vitenskap erstatter okkulte teorier, men kontrollert eksperiment er sjelden utgangspunktet

Eksperimentell analyse Bakgrunnen for mestring av naturen, grunnlaget for effektiv vitenskaplig analyse Observasjon, måling og kontroll med alle relevante variabler Fortolkning forekommer ved å ekstendere prinsipper fra eksperimentell analyse til områder der det ikke er mulig eller upraktisk å kontrollere alle variabler Kognitive fenomen er slik fortolkning Atferdsanalysens mål er å sannsynlig fortolke kognitiv atferd basert på prinsipper som er etablert utavhengig av fenomenet de skal forklare (eksperiementelt analysert) Tentativ natur Ulikheten ligger i å finne opp hypotetiske mekanismer som interne representasjoner eller mekanismer for å forklare kompleks atferd versus det å henvise til sannsynlig covert atferd basert på læringshistorie og prinsipper fremkommet gjennom eksperimentell analyse

Terskelen for observerbarhet Laboratoriet: Atferd er aktivitet som varierer regelmessig med manipulering av kontrollerende variabler (avgrenser analytisk enhet) Men det er fremdeles atferd og prinsippene er det samme selv om vi ikke kan manipulere variablene (eller observere den) Observerbarhet er ikke et trekk ved atferden, men avgrenses av den som observerer Terskelen for observerbarhet: De betingelsene der responsen er akkurat observerbar Noe atferd vil ligge over og noe under terskel Kontinuum covert / overt atferd – arbitrært skille Overt = eksperimentell analyse Covert = hjelper til å forstå verden

Illusorisk makt til paradigmer som tillater tenkte hypotetiske enheter Normativ kognitiv vitenskap er også opptatt av eksperimentell analyse, men tillater også … intensjon, representasjoner, hukommelsesstrukturer, lagring etc. Ikke ensartethet Covert atferd er ikke representasjoner Eksperimentell analyse, kontroll og i samsvar med empiriske prinsipper Medfører: Covert atferd må endres systematisk, sannsynlig med hensyn til rådende kontingenser og det må være en sannsynlig historie som predikerer en slik respons

Raffinering av termen ”tolkning” Fortolkning er en del av atferdsanalysen: ”the use of scientific terms and principles in talking about facts about which too little is known to make prediction and control possible…” (Skinner, 1988 s. 207) Foreløpig, men fortolkning med utgp. i empiri foretrekkes fremfor en uten Når eksperiment er upraktisk, uetisk eller umulig Hypotese, spekulasjon Uheldig bivirkning av tolkning er at de stopper nysjerrighet

Hvordan forstå kognisjon En må etterstrebe: Utgangspunktet at all mennesklig atferd kan forstås og tolkes ut fra basale prinsipper Eksperimentell analyse ut fra tolkningene Eksperimentell analyse av kognisjon må ha islett av fortolkning Eks. verbal atferd (Skinner, 1957) Seleksjon av paradigmer… Atferdsanalytisk forståelse av kognisjon er ”parsimonious på en sokkel av uavhengige emiriske prinsipper” Beskjedent men optimistisk, men lite positivt frem til nå

Å forklare noe Atferdsanalyse kan brukes til å forklare fenomener der vi har ufullstendige data Tolkning spiller en rolle i vitenskap Tolkning innen atferdsanalyse omfatter noe mer enn tolkning innen andre paradigmer Hypotetiske kognitive konstrukter kan forklares gjennom atferdsanalyse gjennom en mosaikk av elementære operanter, der noen er under terskel for observerbarhet Tolkningene kan integrere fragmentarisk empiri Vitenskapens hovedmål: Sannsynlige forklaringer av komplekse fenomen basert på eksperimentelle analyser som er integrert med biologisk vitenskap

Slutt