Grunnlagsproblemer i statsvitenskap

Presentasjon om: "Grunnlagsproblemer i statsvitenskap"— Utskrift av presentasjonen:

1 Grunnlagsproblemer i statsvitenskap
Seminar 1: En kort innføring i vitenskapsfilosofi Carl Henrik Knutsen 26/5 – 2009

2 Litteratur Samir Okasha (2002). Philosophy of Science: A Very Short Introduction Ch 1. What is science? Ch 2. Scientific reasoning Ch 3. Explanation in science Ch 4. Realism and anti-realism Ch 5. Scientific change and scientific revolutions

3 Hva er vitenskap? 1) ≥ 1 demarkasjonskriterier (klassifisering uttømmende og gjensidig ekskluderende klassifikasjon) 2) Familielikhet Arts vs sciences.. Statsvitenskapen? Eksperimentet og kontrollproblematikk; metode Teorienes rolle Den hypotetisk deduktive metode

4 Poppers demarkasjonskriterium
Falsifiserbarhet, hypoteser, og dermed teoriene de er utledet fra må være potensielt falsifiserbare. Ad hoc hypoteser Vitenskap og pseudo-vitenskap Hvorfor ikke verifisering? Induksjonsproblemet og verifikasjon som logisk umulighet. Falsifikasjon som logisk mulighet Falsifikasjonskriteriet og intuisjon: Både for strengt i visse tilfeller og for inkluderende i andre Quines kritikk; sett av koplede hypoteser og umuligheten av falsifikasjon av enkelthypoteser.

5 Vitenskaplige slutninger
Deduksjon Premissene sannekonklusjonen sann Matematikk Teorier og deduksjon Induksjon Generalisering fra enkeltobservasjon til klasse av observasjoner Induksjon og bevis Humes problem, og uniformitetsforutsetningen. Induksjon kan ikke rasjonaliseres (induktive slutninger kan ikke bevises logisk) Sirkularitet i motangrep Relevans statsvitenskapen (“kontekst”, aktører og vilje) Lucas kritikken (Phillipskurven som eks)

6 Slutning til beste forklaring
Teorimangfold og slutninger relatert til empiriske observasjoner Induksjon og slutning til beste forklaring. Distinkte? Slutning til beste forklaring. Hva betyr “beste”? Parsimony? Forklaring som stemmer overens med andre biter av kunnskap? Skjønn og paradigmatisk styrte standarder? Noen diskusjonstemaer: Parsimony og statsvitenskap, forholdet mellom slutning og empirisk beskrivelse i statsvitenskap. Skarpere i noen deler av faget. Fordeler og ulemper.

7 Sannsynlighet Subjektive og objektive sannsynlighetsteorier
Objektive sannsynlighetsteorier og frekventisme subjektiv sannsynlighetsteori og epistemologisk/metafysisk tolkning Sannsynlighetsanslag og kvantifisering Sannsynlighet og induksjon

8 Forklaringer Hempels dekkende lov modell for forklaring
Deduktivt argument Sanne premisser Minst et premiss er en generell lov (Premisser er generelle lover og partikulære fakta) Forklaring og prediksjon to sider av samme sak For krevende forklaringsmodell (ekskluderer visse vitenskaplige forklaringer), men også for inklusiv (jfr. symmetriproblemet og irrelevansproblemet). Kausalitet og forklaringer Løser symmetriproblemet Løser irrelevansproblemet Ikke-kausale vitenskaplige forklaringer

9 Realisme og anti-realisme
Realisme-idealisme debatten innen metafysikk (hvis et tre faller i skogen og ingen er der…) Den vitenskapsfilosofiske debatten: realisme vs instrumentalisme. Sanne beskrivelser av ikke-observerbare størrelser? Tilknyttet spm: Hva er vitenskapens formål: prediksjon eller mest mulig sanne beskrivelser? Friedman og instrumentalisme I samfunnsøkonomien… To typer vit.fil. anti-realisme: a) ikke meningsfylt å snakke om ikke- observerbare fenomener, b) agnostisime i forhold til korrektheten av teorier som beskriver ikke-observerbare størrelser.

10 Argumenter i debatten “No miracles” argumentet.
Hvordan kan det ha seg at teorien predikerer så godt I forhold til ulike fenomener hvis ikke sann? Motarg 1) Vitenskapens historie og gale teorier som har vært suksessfulle tidligere. Kontrarg mot M1) prediksjon av nye fenomener på andre felter. Hvis teorien holder også da… Flytende grenser mellom observ og ikke- observinstrumentalisme i problemer. Teorimangfold og data. Underdetermineringsarg. Alltid flere teorier som kan forklare et gitt sett av data Link til induksjonsproblematikk og slutning til beste forklaring Praktisk relevans?

11 Vitenskaplig endring Kuhns The Structure of Scientific Revolutions
Den logiske positivsmen, vitenskap og objektivitet Context of discovery vs context of justification. Vitenskaplig metode, hypotesetesting, eksperimenter..skillet mellom teorier og nøytrale fakta/data Mer om Kuhn i senere seminar, men noen sentrale begreper Paradigme (ulike betydninger) Revolusjon og normalvitenskap Problemløsning “Puzzles”/anomalier Inkommensurabilitet,språk og standarder Kuhns holistiske språkfilosofi og epistemologi. Dataenes teoriladethet. Paradigmenes inkompatibilitet Kuhn og relativisme (hans postskrift), algoritmer for teorivalg finnes ikke..men betyr dette at anything goes?