Alle vil eie Det trygge og gode liv Økonomisk supergunstig investering Høy sosial status

Mange må leie Boutrygghet Katastrofeøkonomi En taper på boligmarkdet

Kan vi oppgradere leiesektoren så den representerer et godt og attraktivt botilbud? KBL-Boligkonferanse mai 2012 Lars Aasen Leieboerforeningen

Hvordan utvikle leiesektoren så den blir et velfungende supplement til boligeiersektoren?

Leieboerforeningen Leieboerforeningen  Medlemsorganisasjon medlemmer Juridisk bistand - spisskompetanse Prosjektorganisasjon Boligsosiale prosjekter Utredninger Interesseorganisasjon Organisasjon/økonomi o 4-5 årsverk o Omsetning 4-5 mill. o Medlemskontingenten ca. 1 mill. o Advokatinntekter ca. 1 mill. o Prosjektinntekter ca. 1 mill. o Driftsstøtte ca 1,5 mill. 3 nettsteder: o o o o facebook og twitter

Økt nasjonal leieboerorganisering 2 årig prosjekt: Avdelingskontor i Trondheim Leieboermobilisering nedenfra i 4 storbyer Samarbeidspartnere/nettverk i alle fylker 1,5 årsverk

Hvor er vi?

Leiesektoren i dag 60 % under 30 år 20 % av leieboerne er vanskeligstilte 60 % av de vanskeligstilte leier Halvparten av leieboligene er sokkelboliger Studentsamskiponaden har en dekningsgrad på 16% Leieboligene er små og har dårlig kvalitet Høyt konfliktnivå Boutrygghet

Utfordringer Antall unge vokser med pr år ikke nordiske arbeidsimmigranter pr år Urbanisering – i Oslo øker f eks folketallet fra i året Økt mobilitet – flere flytter til studie- og arbeidsplasser Prisene på leiemarkedet stiger dramatisk Prekær situasjonen for vanskeligstilte i leiesektoren

1.Økt profesjonalisering

Hvorfor mer profesjonalisering Over halvparten av utleierne er uprofesjonelle Bygge nye utleieboliger Mer langsiktighet Forvaltning, drift og vedlikhold Økt kunnskap om rettigheter og plikter Andre krav til profesjonelle utleiere Mindre diskriminering

Hvem er de profesjonelle? Dagens utbyggere o Tjener nok på å bygge og selge eierboliger o Mangler kunnskap om drift og forvaltning av utleieboliger Andre aktører o Boligsamvirket o Nordiske aktører o Samskipnader Fagbevegelsen? Pensjonsfond? Et nytt nasjonalt initiert utleieselskap?

2.Flere utleieboliger

Flere utleieboliger Hva trenger vi: o Ikke-kommersielle utleieboliger o Kommunale boliger o Studentboliger o Boliger for arbeidsinnvandrere o Ordinære utleieboliger

50’’ x 10 program ikke-kommersielle utleieboliger og studentboliger de neste 10 årene Ikke-kommersielle utleieboliger kan o finansieres med 80 % Husbankens grunnlån over 50 år o 20 % tilskudd til utleieboliger over 20/30 år Studentboliger o Finansieres med min. 50 (35)% av utbyggingskostnadene

50’’ x 10 program Leilighet 50 kvm: o 40’’ pr kvm = Grunnlån: 1,6 mill Tilskudd utleieb.: o FDV: kr 700,- pr kvm pr år o Avkastning/profitt 2% o Mnd husleie: 9.800,- o Totale rentekostn (30 år) o Rentefradraget (28%) settes på leieboers BSU-konto eller til å redusere husleia ytterligere?

3.Økt botrygghet for leieboere Begrensninger i adgangen til å inngå tidsbestemte leieavtaler o alternativt gis rett til fornyelse Leienivå og -økning bør avgjøres etter forhandlinger mellom utleiere- og leieboerorganisasjoner. Leieboere bør gis en lovbestemt rett til medvirkning og innflytelse Rett til å utføre forsømt vedlikehold på utleiers regning HTU i hele landet Flere forslag: o Se Sammenliknende analyse av nordisk husleielovgivning, Oxford Research, november 2011

Formulere klare (minste)standarder til bolig Endringer i lovverket Frivillig sertifisering Kompetanseoppbygging Informasjonsmateriell Register over ulovlige/uakseptable boliger 4.Stoppe verstingene

5.Kommunale boliger Riksrevisjonen dokument nr. 3:8 (2007–2008) o Ca kommunale utleieboliger o Mange vanskeligstilte får ikke den hjelpen de trenger o 76 % har for få boliger til rusbrukere o 68 % har for få boliger tilpasset store barnefamilier o 53 % har for få boliger for personer med nedsatt funksjonsevne o 74 % av de store kommunene oppgir ventetid på opp til ett år o De som har stått lengst på venteliste, har i snitt ventet i 3 år o 83 % av kommunene oppgir at de kommunale boligene er i dårlig fysisk stand

Oslo kommune Boligbygg KF boliger: Vedlikeholdsetterslepet 1400 millioner Husleieinntekter 889 millioner (2011) Kapitalkostnader : o Ca. 210 millioner i renter og avdrag (22% av omsetningen) o Ca. 230 millioner i konsernbidrag (25 % av omsetningen (80 millioner mer enn 2011) Konsekvenser: o Umiddelbare kutt i vedlikeholdsmidler o Redusert standard ved istandsettelse av boliger o Ingen midler til planlagt/verdibevarende vedlikehold! o Nytt vedlikeholdsetterslep o Minimal “buffer” for uforutsette/akutte forhold o Ressursbruk for å ivareta fysisk bomiljø reduseres o Rehabilitering over drift reduseres til et minimum

Pris pr kvm Pris 70 kvm Øk. pr år Øk. sml. med Uhyggelige tall

De farlige skattesubsidiene Boligskattesubsidier gir økt etterspørsel og økte boligpriser. Boligskattesubsidier blir kapitalisert inn i boligene. Boligskattesubsidier har ofte en motsatt fordelingseffekt. Boligskattesubsidier gir økt risiko for prissvingninger. Nøytral skattesystemer gir bedre balanse mellom leie og eie og mer stabile boligmarkeder. Velfungerende utleiemarkeder bidrar til å redusere prissvingninger i boligeiermarkedet.

Tenk om … Innst. S nr 100 ( ): o ” Komiteen mener at det er nødvendig med en konkret opptrapping fra år 2000 når det gjelder ulike typer boliger. Disse boligene bør være fordelt på utleieboliger, lavinnskuddsboliger, bokollektiv, studentboliger og små nøkterne eierleiligheter. Hovedmålet må imidlertid være å prioritere de vanskeligst stilte på boligmarkedet. o Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det bør settes i gang minst flere nøkterne og rimelige utleieboliger i år 2000 enn det som bygges i dag, og hvor en sannsynligvis må opp mot flere pr. år i de kommende år.