Boliger som forutsetning for tilflytting og varig bosetting

Presentasjon om: "Boliger som forutsetning for tilflytting og varig bosetting"— Utskrift av presentasjonen:

1 Boliger som forutsetning for tilflytting og varig bosetting
Adelheid Kristiansen og Arvid Olsen, Husbanken

2 Husbankens erfaringer fra arbeidet med boligetablering i distriktene

3 Det er uutnyttet potensiale i de etablerte virkemidlene som både kommunene og staten har

4 Forskerne fant 5 suksesskriterier:
forankring i organisasjon og plan samordning og samarbeid kompetanse til å utføre oppgavene ressurser til gjennomføring strategier for måloppnåelse

5 Vi fant et til:

6 Det er gjort mye bra arbeid i mange distriktskommuner
Det er gjort mye bra arbeid i mange distriktskommuner! Og dermed tilgjengelig kunnskap å tilegne seg!

7 Fra innledningen: ”Den treårige satsinga på Boligetablering i distriktene i har bidratt til ei boligpolitisk oppvåkning, hvor bolig har fått en sentral og nødvendig plass i den lokale og regionale samfunnsutviklinga.”

8 Forskning på bestilling fra Distriktssenteret – om boligsatsinger i 10 disktriktskommuner

9 Funn i rapporten gjengitt på distriktssenterets hjemmeside: ” Boligtilbudet er blitt bredere og i bedre balanse, og kommunen samspiller bedre med private. Ikke minst har en aktiv boligpolitikk bidratt til bedre steder å bo, der det også er enklere å flytte til.”

10 Det finnes masse kunnskap der ute – ta den i bruk!

11 Boligutfordringer Mangel på utleieboliger for tilflyttere og arbeidsinnvandrere Fraflyttete boliger blir ikke solgt, brukes som feriehus Lave boligpriser, folk vil heller leie enn å bygge nytt Dette har vært kjennetegn på boligmarkedet i distriktskommuner: Mangel på utleieboliger, tomme hus som ikke er tilgjengelige, og lave markedspriser betyr høy økonomisk risiko ved nybygging. Dette er symptomer på et dysfunksjonelt boligmarked, men det er de underliggende årsakene som må løses.

12 Underliggende årsaker
Lave kommunale husleier er til hinder for privat utleie. Mangel på samarbeid mellom kommunen og private utbyggere. Behov for mer varierte boligtyper, i sentrumsnære områder. Generelt jo mindre kommunen er, jo mer dominerende er kommunen selv som aktør på boligmarkedet. Derfor må kommunen selv ta grep for å få til utvikling i boligmarkedet. Kommunen er utleier i samme marked som private. Juster kommunal husleie til et nivå som gjør det økonomisk forsvarlig også for private utleiere. Dette gir et viktig signal til markedet om at kommunen ikke vil være til hinder for private aktører. Kommunen kan ta initiativ til samarbeid med private aktører om boligfremskaffing. Det viser kommunal interesse. Eneboliger er dominerende boligtype i distriktene, det er behov for langt flere mindre boliger og lettboelige leiligheter, både for unge og eldre, tilflyttere og leieboere. Nye boligprosjekter bør planlegges til sentrumsnære områder, i gå-avstand til tjenestetilbud og uavhengig av biltransport. Det gir bedre økonomisk sikkerhet for utbyggere, og gjør også boligtilbudet mer attraktivt.

13 Justering av husleie Utgangspunktet Effekter
Gildeskål kommune Justering av husleie Utgangspunktet Husleie dekker ikke driftsutgifter Boligene forfaller Vedtak om regulering av leie Effekter Bedre gjennomstrømming Noen boliger selges til leietaker Flere private utleieprosjekter Husleiene gav ikke rom for vedlikehold Effekter husleiejustering: Beboere finner bedre private leieboliger, eller kjøper egen bolig. Økning i kommunal leie gjør det også lønnsomt med privat utleie. Nye husleieavtaler sikrer også bedre gjennomstrømming i kommunale boliger.

14 Samarbeid med private En kombinasjon av boliger med tildeling og ordinære utleieboliger Finansiert med Husbankens grunnlån. Tilskudd til de boligene kommunen tildeler. Kan være nødvendig for å få et utleiemarked i gang i kommunen Modell for etablering av leieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet, samtidig som det fremskaffes boliger for det ordinære boligmarkedet. Kommunen utlyser anbudskonkurranse, og på grunnlag av langsiktige leieavtaler med kommunen kan utbygger søke om tilskudd og lån fra Husbanken.

15 Ekspansiv boligbygging
Hamarøy kommune Ekspansiv boligbygging Over 120 boenheter siden 2011 Kommunen har tildelingsrett, utbygger har ansvar for drift og vedlikehold Gjennom Hamarøymodellen er det realisert over 120 boenheter, fordelt på det ordinære boligmarkedet, boliger for vanskeligstilte, hybler og overnatting. Det er nå i gang et nytt prosjekt med tilvisingsavtale, og ni leiligheter er planlagt på toppen av den nye butikken på Oppeid.

16 Tilvisingsavtale Ny avtaleform for fremskaffing av utleieboliger.
Ingen investeringer eller bindinger for kommunen. Kommunen skal ha tilvisingsrett til 40 % av boligene i 20 år. Øvrige boliger leies ut på det ordinære markedet. Lånevilkår 85% låneutmåling Fastrenteavtale 20 år. 50 års nedbetalingstid. Ingen ekstra krav utover TEK. Målet er flere utleieboliger, både kommunalt disponerte for økonomisk vanskeligstilte og ordinære utleieboliger. Det er spesielt mangel på utleieboliger som hindrer samfunnsutviklingen i små kommuner. Ingen økonomiske bindinger for kommunen, risiko ligger på utbygger og Husbanken Er ikke en offentlig anskaffelse - krever ikke utlysning på Doffin, men behovet må annonseres i lokalavis og på nettsiden.

17 Bruk av Tilvisingsavtale
Sørfold kommune Bruk av Tilvisingsavtale 20 nye utleieboliger 9 boliger med tilvisingsrett Også prosjekter på Bø, Hamarøy, Flakstad, Beiarn og i flere andre kommuner. I Sørfold er det bygget 20 nye utleieboliger i etablert boligfelt der kommunen kan henvise boligsøkere til ni av disse. Det er laget avtaler i flere andre mindre kommuner, og mye på gang i Fauske og Bodø. Avtaleformen ble lansert i fjor høst, til nå har HB Bodø signert avtaler om ca 270 boliger i 10 kommuner – fra Bodø til Bø.

18

19 Husbank konferansen 2019 mars 2019 Bodø