Klima, teknologi og brukere; framtidige utfordringer i kommunal planlegging eller ”Alt henger sammen med alt” KBL Boligkonferansen, 5. mai 2010 Susanne Moen Ouff

Møreforsking Velferd/Regional utvikling Regionalt forskingsinstitutt Ålesund: Marine ressurser og næringer Molde: Transportøkonomi, logistikk og næringsøkonomi Volda: Velferd og regional utvikling Jeg Samfunnsplanlegger og forsker innafor områdene velferd og regional planlegging og utvikling Jobba med Klimaplanlegging i et interkommunalt samarbeid på Søre Sunnmøre Boligsosialt arbeid og planlegging; et kompetanseutviklingsprogram i samarbeid med Husbanken region Midt, som del av deres Boligsosialt Utviklingsprogram.

Bakgrunn for innlegget Energi og klima Innen 1. juli 2010 skal alle norske kommuner ha vedtatt å utarbeide en energi- og klimaplan. Samtidig avvikler Enova sitt støtteprogram for utarbeiding av slike planer. Kommunene forventes å ivareta en helhetlig og langsiktig klimaplanlegging Energiforbruket i kommunale bygg skal ned Ny teknologi skal tas i bruk Innbyggerne i kommunene skal bli inspirert til å sette i verk energiomlegging. Boligsosialt arbeid Mange kommuner nå i gang med å rullere, eller sette i verk første generasjons boligsosiale handlingsplaner. Flere regionkontor i Husbanken har boligsosialt plan- og utviklingsfokus Kommunen blir oppmuntret til å tenke kreativt på bruk av Husbanken sine virkemidler. Bestilling Utfordringer i møte mellom teknologi og brukere Utfordringer i det boligsosiale arbeidet og klima- og energiarbeidet Dette er hver for seg veldig store områder! Klima Som følgje av ny PBL, og Statlig planretningslinje Helhetlig og langsiktig klimaplanlegging som omfatter alle deler av kommunens virksomhet og ansvarsområde. Boligsosialt arbeid Hovedmålet for regjeringa i det boligsosiale arbeidet er økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete oppfordrer til kreativitet i bruken av virkemidlene. Forebygging et viktig element Bustad blir brukt som faktor for aktiv deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet. Kommunal- og regionaldep. v/ minister Magnhild Meltveit Kleppa, inngikk i 2007 en samarbeidsavtale med KS om et bredt boligsosialt arbeid. Før jeg går inn på det konkrete, vil jeg ta et sveip innom de overordnede perspektivene:

Og bør de sees i sammenheng? Har arbeidet med klimaplaner og boligsosiale handlingsplaner noe med hverandre å gjøre? Og bør de sees i sammenheng? Målet med innlegget blir å svare på disse spørsmålene.

Hvorfor energifokus? 1) Tenke globalt – handle lokalt! Energikrise har vi hatt før også, på grunn av begrenset tilgang Oljekrisen i 1973 – bilfrie helger, og til og med Kongen tok trikken FN sitt klimapanel sier at klimaendringene er menneskeskapt, og at de skyldes utslipp av CO2. Dette har sammenheng med energibruk. Derfor er dette en veldig viktig oppgave nå. 3. Kjøkkenwattmeteret forsvant på 1980-tallet I dag har vi (i vesten) god tilgang, men bør ikke bruke – det er vanskelig! Vi har ingen bilfrie helger, kjøkkenwattmeteret er borte. De som vokser opp nå har ingen mekanismer som begrenser bruk av energi (bortsett fra pris – men mange har bra med penger). - Det som står igjen er en moralsk forpliktelse til å bidra med det vi kan. Og moral er ikke så enkelt å preke i dag… 1) Tenke globalt – handle lokalt!

Hvor mye koster det at en 60W lyspære står på i et år? Hvorfor energifokus? Hvor mye koster det at en 60W lyspære står på i et år? 60W / 1000 x 24t/d x 365d/år x 0,75kr/kWh = kr 394,20 2) Det koster penger Tenke globalt – handle lokalt! De fleste av oss vet ikke hvor mye ulike former for energi koster, og avstanden i tid mellom bruk og faktura gjør at vi ikke ser noen klar sammenheng mellom for eksempel det å skru av lyset og å spare penger. På spørsmålet over sprikte svarene mellom 20 og 4000 kroner. Blant de som bommet mest var også folk med teknisk utdanning. Det koster altså penger: i tillegg til det moralske, har vi altså et økonomisk incentiv. Og det er vanligvis lettere å selge!

Ingen grunn til fortvilelse Vi er på rett vei! Ofte når vi tar tak i disse ”store tingene”, kan det virke noe håpløst, men vi er altså allerede på god vei. Hvordan kan vi på best mulig måte ta tak i dette videre, i den kommunale planlegginga?

To eksempler Hareid mot straumen Tiltak i Fredrikstad gir resultater Medan alle andre kommunar på Søre Sunnmøre har auka straumbruken sin, har Hareid redusert han med over 10 prosent. Kommunen har kjøpt seg bruksrettleiing på straumen frå Tussa, og har i løpet av 3 år spart 1,2 millionar kroner. Energiovervåking Tiltaksplan Lysbruk Isolasjon av rør Varmestyring Ventilasjon Holdningsendring E-fokus med hjelp fra Enøk-senteret Klima- og energiplan med konkret tiltaksplan Avdelingene får beholde de sparte midlene Tiltak i Fredrikstad gir resultater Fredrikstad kommune har satt seg som mål å redusere klimautslippene med 30 prosent innen 2012. Nå er de godt i gang med de praktiske tiltakene som ble satt i energi- og klimaplanen de har utarbeidet. Den totale energibruken fordelt på antall innbyggere er på vei ned. Men hvor viktig er en slik plan for å gjøre gode klimatiltak? – Svært viktig, bare planprosessen i seg selv har vist seg å være helt avgjørende for at vi skal nå målene våre, forteller avdelingssjef for miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune, Steinar Haugsten. Trådløs overvåking av energibruken i kommunale bygg Omlegging av oljefyr til fornybar energi Planprosessen som utgangspunkt for offentlig debatt Et økt energifokus har allereie ført til bedring!

Effektiv energibruk Reduser behovet for energi Bruk varmen flere ganger Styr energibruken Alternative energikilder Hierarki for fokus på energibruken, og for måter å spare energi Tradisjonelt sett, har fokus, særlig i næringslivet, og i det offentlige, ligger på styring (punkt 3)

Tradisjonelt energiøkonomiseringsarbeid Enten Tekniske tiltak Isolering Tidsstyring Gjenbruk av varme Varmepumpe etc. Krav til nybygg Eller Holdningsskaping Brukermedvirkning Økonomiske incentiv I dag er det fine muligheter for spesialister, mens vi trenger generalister mer enn noensinne. Vi trenger folk som kan tenke langs flere akser . Arne Næss

Energikompetanse Kunnskap Ferdigheter Holdninger Det er flere forhold som må være på plass dersom vi skal være i stand til å ta de rette valgene, og omsette dem i handlinger Kunnskap om klimautfordringen, og om fokus på energibruk/-sparing Ferdigheter til å bruke teknologien som kan hjelpe oss å med dette Og holdninger som bidrar at vi faktisk gjør de tingene som vi vet er rett, og som vi har ferdigheter til å utføre Til 1. Kunnskap: Det er ikke mulig å være uvitende om dette i dag (men kan være stridsspørsmål om vitenskapen bak)

Kommunikasjon Mellom ingeniør og bruker gjennom teknologi Mellom bruker av bygget og teknisk utstyr – men det er ikke alltid like lett å bli forstått Vaktmesteren fungerer ofte som teknologitolk Til punkt 2: Ferdigheter Bruk av teknologi handler mye om kommunikasjon Å har eller få ferdigheter til å bruke teknologien, handler mye om å forstå kommunikasjonen Vi trenger ofte ”mellommenn” eller tolker som kan hjelpe oss med dette

Stammespråk? ”Why do I have to keep reading these technical manuals?” Roger Waters i Perfect sense - Eksempel på ”støy i kommunikasjonen” 1

Fremskritt? Støy i kommunikasjonen II

Hvorfor boligsosialt planfokus? ”Å bo trygt og godt er en forutsetning for et godt og verdig liv” Barn og unge er i økende grad rammet av bostedsløshet Regjeringen vil at flest mulig skal være etablert i egen eid bolig Det er hovedsaklig kommunene som har ansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet Så over på det boligsosiale

Boligsosial planlegging i dag I Fokusert på ”tak over hodet” Tradisjonelt tjenesteinnhold i kommunale boliger (i omsorgsboliger, PU-boliger og lignende) Fragmentert (jfr NOVA-rapport 18/08) Hvis vi så ser litt nærmere på det boligsosiale arbeidet: Min påstand er at: Fokus har i for stor grad vært på selve boligen Tjenesteinnholdet i det boligsosiale arbeidet har vært retta inn mot de som bor i kommunale boliger av ulike slag. Fragmentert: dårlig koordinert, og med svak og utydelig ledelse (Riksrevisjonen 2008). Også NOVA pekte i 2008 på manglende koordinering i det boligsosiale arbeidet (mange grunner: 1) historisk fokus på målgrupper –hørte da til ulike kontorer, 2) kommunene er lite bevisste på hvordan de organiserer det boligsosiale arbeidet sitt. Husbanken Sør, Øst og Midt-Norge har ulike programsatsinger overfor boligsosialt planarbeid.

Boligsosial planlegging i dag II Overser? Fleksibiliteten i Husbanken sine virkemidler Manges mulighet til å bo i egen bolig, men med booppfølging/annet tjenestetilbud At teknologi kan være til hinder for å bo godt og trygt

Sammenheng mellom boligsosialt og klima- og energiarbeid Folk som bruker kommunenes boligsosiale tjenester kan potensielt ha Større behov for forutsigbare utgifter = mer stabilitet for eksempel når det gjelder strømregninger Mindre muligheter (kognitivt) til å bruke komplisert teknologi riktig = større behov for tjenesteinnhold Forutsigbare forhold gjelder uavhengig av om folk bor privat, i egen bolig eller i kommunal bolig. Begge disse forholdene kan berøre kommunen direkte, og bør gi kommunen incentiv til å fokusere på: Både av hensyn og respekt til den enkelte bruker av kommunal bolig Og av hensyn til kommunen, med utgangspunkt i økonomi Dette gjelder selvfølgelig også folk som bor i egne hus.

Reduser behovet for energi Bruk varmen flere ganger Styr energibruken Alternative energikilder Har arbeidet med klimaplaner og boligsosiale handlingsplaner noe med hverandre å gjøre? Og bør de sees i sammenheng? - Jeg mener svaret er ja på begge spørsmålene. -Hvis vi går tilbake til ”energipyramiden”, ser vi at det er sammenfallende behov mellom fokus på energi og fokus på det boligsosiale -

Konsekvenser for kommunal planlegging 1 Helhetlig og langsiktig planlegging → ikke undergrave hverandres arbeid, men bygge opp under → å tenke klima og energi, og boligsosialt i sammenheng, kan være en unik vinn-vinn-situasjon Tverrfaglig Tverrsektorielt

Konsekvenser for kommunal planlegging 2 ”Noen” må snakke sammen At ”noen” snakker sammen kan innebære Strategisk planlegging på tvers av sektorer og avdelinger At de som forvalter boliger og tjenestetilbud snakker sammen, og med de som har kjennskap til de menneskene det angår. At kommunene i større grad enn i dag stiller krav til private utbyggere.

Å starte i toppen av energihierarkiet Stavanger har fokus på lavenergibygg Utarbeidet en ambisiøs klima- og energiplan i 2002 Ble i 2008 utstillingsvindu for fremtidens lavenergiboliger. Vannbåren varme har vært standard for nye utbyggingsområder i Stavanger de siste årene, men nå er også lavenergihus i ferd med å bli standard. Nye feltutbygginger med lavenergiboliger er også under planlegging Bydel med passivhus i Trondheim På et jorde nesten midt i Trondheim skal fremtiden bygges. De som skal flytte inn her fra 2013 skal slippe ut bare 30 prosent så mye CO2 som du og jeg gjør i dag. (Adresseavisen) Skal imøtekomme framtidas klimakrav Lavt energiforbruk (passivhus) Radikale løsninger for bilbruk Vekt på trivsel Del av ”Framtidas byer” Passivhus: Enova har Startkurs i passivhusbygging: arkitekter, rådgivende ingeniører og tiltakshavere. Men også aktuelt for planleggere i kommunene! Kompetanseheving Lavenergihus Noen har tatt konsekvensen at hierarkitenkningen: Stavanger (også med i Fremtidens byer) Trondheim

Takk for oppmerksomheten! Meir informasjon om vårt klimaplanarbeid og boligsosiale planarbeid kan du finne på http://www.moreforsk.no/