Mulige mestringsfaktorer : Motivasjon for skolefag. Andre talenter og interesser. Ønske om sosial kontakt, venner, opplevelser som kan skje på skolen. Positive voksenrelasjoner i familien og på skolen.

Familien.

Familie – funksjon. Problemer i familien er medvirkende til skolevegring, men ikke mange studier. Familien kan ha negative holdninger til skolen eller lærere. Flere enslige forsørgere (39 %) enn i generell populasjon, men som BUP ellers. SØS normal, men i noen alvorlige tilfeller er det multiproblemer.

Familie ”subtyper” med FES skala: ”Enmeshed” – Sammensmeltet, avhengig. ”Detached” – Fraværende, avstand. ”Conflict” – Høyt konfliktnivå ”Isolated” – Sosialt isolerte. ”Healthy” – Balanse mellom ressurser og problemer, harmoni.

64 Skolevegrer-familier på FES. T-skårer < eller > enn 1 SD 33 % skårer lavt på uavhengighetsskala. (16 %) 35 % skårer høyt på konfliktskala. (16 %) Ca 30 % skårer lavt på skalaer som måler aktivitet og engasjement utenfor familien. Disse søker sjelden – og følger ikke opp hjelp. (16 %) Ikke signifikant forskjell på ”detachment” skala. 39 % skårer med profiler som tilsier ”healthy family” (68 %)

Family – Assesment – Measure 1) Familierolle – utøvelse 2) Normer og verdier. Problemer med 1) = Uenighet om roller i familien og vansker med nye roller. Problemer med 2) = Forskjell / konflikt i verdier mellom familien og den kulturen de tilhører.

FAM og skolevegrere Lite FAM – problemer i familier med barn med bare angstforstyrrelse. Problemer med rolleutforming i familier med barn m/depresjon og angst/depresjon. Problem med både rolleutforming og normer / verdier i familier med barn med atferdsforstyrrelser.

Familieproblemer ved skolevegring. Oppdragelse satt ut av spill – p.g.a. barnets sterke symptomer. Skolevegring er alltid maktkamp. Over- innvolvering i barnets følelser ? (mor) Fraværende og tilsidesatt ? (far) Skilsmissebarn og skolevegring. Konflikter hjem / skole vanlig – hvem har skylda, mange negative erfaringer ??

Skolens rolle i skolevegring - + Høyt lærerfravær. Lite struktur og mye uro i klassen. Dårlig føring av - og inkonsistens i oppfølging av fravær. Lav kompetanse om angst. Godt oppfølgings-system for fravær. Tidlig involvering av foreldre og hjelpeapparat. Vilje til tilpasning, tilrettelegging og intervensjon.

Skolens rolle II: Skolen bør ha en aktiv og inkluderende rolle. Har ansvar for tilrettelagt undervisning. Registering og oppfølging av fravær og kontakt med hjemmet. Bidra til gjennomføring av særtiltak: Henting, egne lokaler, individuell plan, støttepedagog, sosiallærer, assistent, rektor e.t.c. Hvor går grensen for skolens virke, ved skoleporten eller hjemme ?

Hjemmeundervisning I Norge er det undervisningsplikt – ikke skoleplikt. Hjemmeundervisning dekker ”juridisk” skolens plikt, men lite hensiktsmessig. Kan brukes i særtilfeller ved etablering av kontakt og med opptrappingsplan. ”Sykemelding” på ubestemt tid uheldig.

Den ”gode” læreren: Rolig og trygg. Bryr seg, men spør ikke for mye. Passe oppmerksomhet på barnets prestasjoner. Samarbeider med foreldre Kunnskaper om fagfeltet.

Utredning

Metoder – individuell diagnostikk Samtale – gjerne hjemme hos familien i starten, fokus på skolegang. Standardiserte symptomsjekklister og spørreskjemaer (CBCL, DAWBA, og om skolevegringen. Medisinske undersøkelser ved kroppslige plager. Psykologisk testing ved kognitive vansker.

Utredning – barn : Anamnese – skolevegring: Kartlegging av skolefravær, hvor lenge, hvor mye, hva er årsaken. Hva skjer når barnet skal på skolen, detaljer. Kartlegging av barnets ressurser og motivasjon for å gå på skole. Kartlegging av fritid, søvn, maktkamp e.t.c.

School refusal assessment scale – R, Kearny 2002 24 spørsmål, fire faktorer a) avoidance of negative affect b) escape from aversive sosial situations c) attention seeking behavior d) positive rewards. God konstruksjonsvaliditet og test-retest reliabilitet. ”Pirat” - oversatt, ikke norske normer.

Observasjon – hjemme / på skolen Direkte observasjon av situasjonen der vegring inntreffer er ofte nødvendig. Folk gjør ofte andre ting enn de forteller. ”Nanny-hjelpen” direkte observasjon, sette opp regler om forandring, lage avtaler, prøve ut avtalen.

Utredning – ressurser og system. Familiefunksjon og samspill med barnet, maktkamp. Skole – og skolemiljømessige forhold, skolens mulighet til å følge opp. Samarbeidsrelasjoner skole og familie. Andre instansers rolle, og mulighet til å følge opp. Vennerelasjoner.

Behandling