”Lillekraft-prosjektet” Seminar 8. mars 2005 orientering v/ advokat ved Høyesterett Caroline Lund.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Astrid Øksenvåg Rådgiver EKOR AS
Advertisements

Les mer om plan og målarbeid
Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
UU og Fylkesmannens rolle
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
PLANLEGGING SMÅKRAFTVERK AV EN STØRRE GRUNNEIER
Gravbrøtfoss kraftverk Erfaringer fra utbygging av kraftverk i egen regi Jørgen Gravbrøt Daglig leder Gravbrøtfoss Kraft AS.
Norge: Filial og hovedkontor 14. desember 2011
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Kan kraftkrisen i Midt-Norge unngås. Møte Molde Næringsforum , 3
Kommunens engasjement og kommuneplanen
Gulating lagmannsrett – dom avsagt Uttalelse fra sivilombudsmannen
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Defo – Distriktenes energiforening1 Erik Winther Innspill fra Defo for drøftinger i samarbeid med NVE, Konkurransetilsynet, Forbrukerombudet.
Dagens rammebetingelser for å utvikle miljøvennlig energiproduksjon
Nye økonomiske utfordringer
Raskiftet vindkraftverk
Høring energi- og miljøkomiteen 8. november 2007 Av Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga.
Endringer i arbeidsmiljøloven
Bosetting Nina Gran.
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og familieavdelingen.
KS Konsultasjoner HVORFOR NY BOSETTINGSMODELL :Vanskelig å få kommuneplasser ÅRSAK: -Regjeringen: kommunene var uvillige. Stort.meld nr 17.
Nina Ramstad Aatlo, KS Advokatene
Morgendagens kompetanse
Utført av: Jeppe Flensted HiST Vår 2009
Eksp. sjef Frøydis Vold, Landbruks- og matdepartementet
Fjernvarmedagene 2011 – advokatene Marco Lilli og Frode Støle Kommentarer til nye NVE-veiledere 28. september 2011.
Kommentarer til enkelte spørsmål i THEMAs rapport Tilknytningsplikt og prisregulering Fjernvarmedagene – 29. oktober 2013 – Frode Støle.
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Kompensasjonsordninger for merverdiavgift Seilflyseksjonens ledermøte 10. april 2010 Arne Mathisen.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Morten Bøhlerengen Fagsjef HMS Norges Rederiforbund
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet i Presentasjon - Soria Moria erklæringen - Statsbudsjettet for 2007.
Frivilliges innsats og plass i fremtidig eldreomsorg
Presseinformasjon fra Distriktenes energiforening1 Kontaktinformasjon: Distriktenes energiforening, defo. Postboks 1497 Vika 0116 Oslo Daglig.
Defo – Distriktenes energiforening, Knut Lockert1 Kontaktmøte OED 22. april 2010 Felles nasjonale tariffer? Knut Lockert, daglig leder Defo.
Fornybar kraft og varme
HJEMFALL – HISTORIKK Kampen om konsesjonslovene 1905 – første verdenskrig. ”Panikklovene” – vedtatt i 1906 Ervervsloven av 1909 Foreløpig endelig utforming.
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1.
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1 Nettregulering 2007 Innhold Hva er nettregulering? Inntektsrammemodellen NVEs forslag pr
Evaluering av energiloven Disponering av vannmagasinene Høring i OED 13. november 2007 LVK Børre Rønningen Caroline Lund Stein Erik Stinessen.
Fredrikstad 7. september 2005
Hardanger Kraft – en lokal småkraftutbygger
En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge
# Rapporten skal kun benyttes av Universitetet i Oslo til de formål den er ment og skal ikke distribueres til andre parter uten vårt skriftlige samtykke.
Endringer i flomforhold og vannføring Modeller – kunnskap, men ingen fasit Hege Hisdal …. når forskningsresultater skal brukes i forvaltningen ……… …. et.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Studieadministrativt forum Kongsberg 23. januar 2009 Kortfattet papirnotat om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Handlingsplan for parkering Trenger byen en P-politikk?
Veileder for energisparingskontrakter Marianne H. Dragsten Mobil
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
Norges vassdrags- og energidirektorat
NTP og vegnettet – forfall, fornyelse og planeffektivitet v/fylkesordfører i Hordaland, Tom-Christer Nilsen.
Korrupsjon eller smøring - hva er forskjellen??
Karriereveiledning i grupper
Praksisseminar 31.oktober Henvendelse til praksisstedet. Taushetsløfte Praksisperioden Målsetting Formelle krav - roller Forventninger Veiledning Evaluering.
Finansieringsordninger for bedre samhandling 22.oktober 2009 Utarbeidet for KS av Peter Emmerich Hansen, Jesper Luthman og Kari Sletnes fra Implement,
PSY (Videregående modeller i arbeids- og organisasjonspsykologi)
 Utbyggingsavtale er helt nødvendig for å avklare kostnadsfordeling mellom privat offentlig.  Kommunen må være flikere til å bidra med kostandstilførsel.
Aktuelle saker i et lederperspektiv Vinter Forutsetninger Å ha minst èn lederrepresentant i alle styrer, fra lokalt til sentralt nivå Alle lokallag.
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE, områdekonsesjonsordningen og avbøtende tiltak Erlend Bjerkestrand Seksjon for energikonsesjoner.
Premisser for små kraftverk i Vefsnavassdraget Arne Jørgen Kjøsnes.
Nåsituasjon Virkning av reformer
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Norges vassdrags- og energidirektorat
Driveplikt etter jordloven § 8 - Leie av jord
Utskrift av presentasjonen:

”Lillekraft-prosjektet” Seminar 8. mars 2005 orientering v/ advokat ved Høyesterett Caroline Lund

Hva er mini-, mikro- og småkraftverk? Mikrokraftverk: Mindre enn 100 kW = 111 kVA = 0,876 GWh Minikraftverk: Mindre enn 1000 kW = 1111 kVA= 8,76 GWh Småkraftverk: kW = 8,76 GWh – 87, 6 GWh

Formålet med standard avtaleverk Forholdet til offentlig myndigheter. Presentasjon av Torodd Jenssen og Jens Aabel, NVE Teknisk planlegging. Presentasjon av Erik Fleischer, Norconsult Avtaler –Mellom grunneiere –Med utbygger (Energiverket) –Med netteier (Energiverket) –Med omsetter (Energiverket)

Arbeidet med standard avtaleverk Arbeidsgruppe nedsatt januar 2004 med representanter fra LVK, FSN og KS- Bedrift Supplert høsten 2005 med representanter for grunneierorganisasjonene – Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag Resultat: Standard avtaleverk med 11 avtaler og tilhørende veileder Veilederen er sentral for bruken av avtaleverket!

Hvorfor? Små kraftverk i fokus Henvendelser fra kommuner, grunneiere og energiverk Behov for et standardisert og balansert avtaleverk Bygging av kraftverk krever langvarige avtaleforhold som stiller store krav til utformingen av avtalene

Hovedstruktur Hovedskille mellom de tilfelle hvor grunneier og energiverket går sammen om å bygge kraftverket og de tilfelle hvor grunneierne ønsker å innta en mer passiv rolle. To modeller med tilhørende avtaler: –medeierversjon –utleieversjon

Standardavtaleverk Lillekraft – medeierversjon EnergiverketGrunneierne Lillekraft AS Kommunen A1 – Planleggingsavtale A2 – Stiftelsesdokument A3 – Vedtekter (A4 – Aksjeeieravtale) B1 – Drift av høyspentanlegg, nettilknytning og tariffering B2 – Avregningstjenester B3 – Levering av elektrisk kraft C1 – Bruksrett til grunn m m C2 – Leie av fallrettigheter NVE

Standardavtaleverk Lillekraft – utleierversjon EnergiverketGrunneierne Lillekraft (eget AS eller produksjons- enhet i Energiverket) Kommunen U1 – Intensjonsavtale U2 – Bruksrett til grunn m m U3 – Leie av fallrettigheter NVE

Andre modeller Utbygging av grunneiere i ”egen regi” – medeierversjonen kan i stor grad benyttes Større behov for ekstern teknisk og hydrologisk kompetanse Avtale med netteier må uansett på plass

Hva er avtalepakkens styrke ? Medeierversjonen: - Totalpakke, inkluderer også nett - Grunneierne er aktive deltakere - Legger til rette for lokal forankring Balanserte avtaler, ikke utformet for verken grunneiersiden eller energiverksiden

Standardavtaler – fordeler og ulemper Et rammeverk som inneholder type avtaler og bestemmelser som bør være med men Krever konkrete tilpasninger Fravikelse av standardavtalens løsninger må være veloverveid

Hvordan skal avtaleverket brukes? Valg av modell Tilpasninger til de konkrete forhold Bruk av veileder vil gi svar på mange spørsmål som oppstår. Ikke foreta endringer uten at de er veloverveide! Avtalene vil være tilgjengelig for organisasjonens medlemmer. Fåes oversendt elektronisk ved henvendelse til organisasjonene – eller til advokatfirmaet Hjort. Andre bør henvende seg til lvk v/ advokatfirmaet Hjort for å avklare rettighetene Veilederen vil bli tilgjengelig mot betaling Kjøpesummen inkluderer 1,5 timers juridisk veiledning

Nærmere om veilederen Omfattende veileder – 59 sider Kommentarer til modellene og til de enkelte bestemmelser. Gir forklaringer på begreper osv som er benyttet Gir veiledning om hva som ligger bak forslagene, og hvordan bestemmelsene kan justeres i enkelttilfelle

Aktuelle skatter Inntektsskatt; –28 % på overskuddet Naturressursskatt; –fritak for verk under 5 MW Formuesskatt; –Hvis utbygging i privat regi Grunnrenteskatt; –27 % - fritak for verk under 5 MW Eiendomsskatt; –Ingen nedre grense i loven, men forenklet taksering. Nedre grense for hva som kan anses som ”verker og bruk”? Mulig fritak hvis utbyggingen kan sees i sammenheng med gårds- eller skogbruksvirkomhet?

Lovendringer Skattefritak for anlegg under 5 MW - (kun naturressursskatt og grunnrenteskatt) Heving av grensen for konsesjonsplikt (Ervervskonsesjon ikke nødvendig for fall hvis utbyggingen gir en utnyttelse under 5 MW) El-sertifikater?

Formål og virkning Formål: Gi incentiv til utbygging av mini og mikrokraftverk Min påstand: Lovendringen vil kunne virke mot sin hensikt! –Fritak for naturressursskatt gir ingen reell skattelempe –Endringen innebærer kun en økning av statens skatteinntekter – på kommunenes bekostning –Naturressursskatten fases inn over 7 år – og kan trekkes fra i overskuddskatten til staten

Skattemotiverte utbygginger? Småkraftutbygginger bør være lønnsomme ”i seg selv” for å bli realisert At utbygginger under 5 MW er fritatt for naturressursskatt og grunnrenteskatt kan gi uheldige skattetilpasninger –Tilpasninger –To verk av 5 MW i stedet for ett på 10 MW?

NVEs forslag til OED NVE: Skattefritaket virker uheldig! NVE foreslår i stedet bunnfradrag på 5MW Innebærer en ytterligere forskyvning av skattefordeling mellom stat og kommune. Forslaget vil bli imøtegått av LVK !

NVEs brev til OED ”Grenser for beregning av naturressursskatt for små kraftverk Som et ledd i strategien for økt etablering av små kraftverk har OED fått gjennomført en heving av grensen for beregning av naturressursskatt og grunnrenteskatt. For disse er nå den nedre grense ca 5 MW (5,5 MVA). Imidlertid er reglene slik at dersom utbygger kommer over denne grensen beregnes skatt av hele produksjonen. Dette fører igjen til at enkelte utbyggere velger å ”underdimensjonere” anlegget sitt for om mulig å komme under grensen for beskatning. Etter det vi erfarer vil det kunne være økonomisk lønnsomt å legge seg under 5MW selv om installasjonen teknisk og miljømessig sett burde vært både 7 og 8 MW. Fra et ressursmessig synspunkt er dette en lite ønskelig situasjon. Det er imidlertid i dagens markedssystem lite NVE som konsesjonsmyndighet kan gjøre utover å peke på at anleggene burde vært dimensjonert større. Det blir vanskelig å avslå konsesjon bare ut fra dårlig ressursutnyttelse. Det mest effektive grepet fra myndighetenes side vil være å gjøre noe med beskatningsreglene. Man kan eksempelvis flytte grensen for beskatning til 10 MW og dermed likestille alle småkraftverk, men det vil antakelig i en viss grad bare forskyve problemet. Mer effektivt vil det etter vår mening være å innføre et ”bunnfradrag”, der produksjonen fra de første 5MW er fritatt naturressursskatt og grunnrenteskatt. På den måten vil motivasjonen for å underdimensjonere kraftverket være sterkt redusert. NVE har ikke gjort beregninger eller overslag over hva en slik endring kan bety av økt produksjon eller redusert skatteinngang, men som omtalt i OEDs strategidokument antar vi at det utgjør lite skattemessig. For utbyggerne vil det imidlertid føre til at småkraftverkene får mest mulig optimal installasjon, noe som igjen kan føre til en best mulig samfunnsmessig ressursutnyttelse. Vi ber departementet vurdere om det er mulig og hensiktsmessig å justere reglene for naturressursskatt og grunnrenteskatt slik at vi kan møte problemstillingen som er beskrevet ovenfor.”

El-sertifikater El-sertifikater vil øke verdien av småkraft utbyggingene Forslaget fra regjeringen om el- sertifikater omfatter imidlertid ikke bare små kraftutbygginger, men all ”ny fornybar” bygget etter