Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva skal jeg snakke om •Bakgrunn NAKU •Hovedoppgaver •Prosjekter •Kommende prosjekter •NAKU trenger referansegruppe.
Advertisements

Samhandling vedr tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
KOORDINERING OG SAMHANDLING
1 ORIENTERING OM DISTRIKTSKONTORET FOR SELVHJELP I MIDT-NORGE.
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Tanker om brukermedvirkning
Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
Hva nå? Strategiske utfordringer for RHF’ene etter evalueringen Fagrådets høringskonferanse Oslo 11. Juni 2007.
Kommunen og samhandling - utfordringer
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Brukermedvirkning, Individuell Plan og andre enkle ting
SAFO Sør-Øst SAFO konferansen 2012 MBO 2011.
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
«Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig»
Temasamling Irene Sørås Temasamling 3 Radisson Blu Gardermoen 27 november 2012 Gjennomgang av spesialitetsstruktur og -innhold Oppsummering fra.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
45          Hvordan skal vi sikre god kvalitet og kompetanse og fornøyde pasienter i fremtidens helse- og omsorgstjeneste? Lisbeth Normann, forbundsleder.
Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 – Se meg!
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Samhandlingskonferanse Geiranger 5.mai 2011 John Harry Kvalshaug Styreleder Helse Møre og Romsdal HF.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
BIKUBEN – Regionalt brukerstyrt senter
Nasjonalt pilotsykehus v/prosjektleder Tone Reneflot Thoresen
Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv
Brukermedvirkning i boligsosialt arbeid
Hverdagsrehabilitering Del 3 Brukermedvirkning
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Lovgrunnlag Historikk Reglement/retningsliner for brukerutval/-råd
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Opplæring av pasienter og pårørende Fagdirektør Jan Eirik Thoresen.
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Høstkonferansene 2009.
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Årsmøte 11. til 12. Mars Fremtiden bygges nå! Vi vil være med å leve i den Vil du? Hvordan ser fremtiden ut?
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Koordinatorforum 5 juni 2012 NYTT fra : Helsetilsynet i fylket OPPHØRER EN klageinstans : Fylkesmannen –For kommunale helse- og oms.tjenester.
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder,
Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen. KS Midt-Norge Presentason | 2009 DET ER BÅDE TVERRPOLITISK OG TVERRFAGLIG ENIGHET OM AT DET VIL VÆRE BEHOV FOR.
Mangfold som drivkraft Samhandling og samspill i et HSH-perspektiv Inger Lise Blyverket, leder Arbeidslivspolitikk.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Brukarutval/-råd I.Lovgrunnlag II.Historikk III.Reglement/retningsliner for brukerutval/-råd.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.
Primærhelsetjenesten i et fremtidsperspektiv Anette Mjelde, avdelingsdirektør Psykisk helse og rus Lillestrøm 3. desember.
Utfordringer Interkommunalt samarbeid Samhandlingsreformen.
Opplæringsdag nytt regionalt brukerutvalg Helse Midt-Norge RHF.
DIVISJON BEHANDLING JANKA HOLSTAD.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Forum for rus og psykisk helse i Buskerud Sundvollen 24. oktober 2016
Brukermedvirkning i helseforskning i Norge
2016: Mer enn 25 prosent over 67 år 21 – 24 prosent 18 – 20 prosent
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Opplæringsdag nytt regionalt brukerutvalg Helse Midt-Norge RHF
Opplæringsdag nytt regionalt brukerutvalg Helse Midt-Norge RHF
Opplæringsdag nytt regionalt brukerutvalg Helse Midt-Norge RHF
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utskrift av presentasjonen:

Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker

Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Erfarings basert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning

§ 3-10 Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med Frivillige organisasjoner Kommunene skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppens organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten.

St. meld. Nr. 47 Samhandlingsreformen Undertekst Rett behandling – på rett sted – til rett tid

Helsedirektoratet om brukermedvirkning Brukere har rett til å medvirke, samtidig som brukermedvirkning har en egenverdi, en terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Målet er god brukermedvirkning på individ-, system- og politisk nivå.

Samhandlingsreformens føringer Spesialisthelsetjenesten blir mer spesialisert Større ansvar til kommunene Tidlig intervensjon Større fokus på egenomsorg/selvhjelp Mer bidrag fra familie og nettverk

Hva vil skje ? (1) Brukermedvirkning må sterkere inn på system nivå for å få det til å bli bedre på individ nivå. Endelig kommer det retningslinjer – det finnes nesten ikke konsensus i dag. Mange «småkonger/guruer» Brukermedvirkning må og vil komme inn som fag i utdanningen på flere nivåer og fagfelt. Offentlige myndigheter (Dept, Dir, RHF, HF. Kommunene og NAV må støtte brukerorganisasjonene økonomisk. Samhandling mellom mange aktører vil tvinge seg frem og alle er like viktige, hver på sitt område. Vi vil få et stort «underskudd» på brukermedvirkere

Hva vil skje ? (2) Holdningsendring ovenfor gruppen Nye pasientgrupper – fra somatikken Dere gir oss lov til å delta Det må stilles krav til pasientene (konsekvenser) Vi blir «eldre» i spesialisthelsetjenesten Mer bruk av likemannsarbeid Det må stilles krav til bruker organisasjonene Tidligere brukere kan være et supplement til helsetjenesten Aktive pasienter som tar ansvar for eget liv (ikke sy puter) Likeverd mellom pasient og behandler og fag og erfaring