Materialbruk i bygninger. Mengder, materialkarakterisering, levetid. Forelesning i emnet BM-2 SIB 5003 Miljøteknikk 2002-02-06 Per Jostein Hovde Institutt.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
4.3 FORSKRIFT OM ORGANISERING, LEDELSE OG MEDVIRKNING
Advertisements

Systematisk HMS arbeid
Byggavfall – fra problem til ressurs
Kurs utarbeidet av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Byggavfall – fra problem til ressurs 1.Byggavfall – fra problem til ressurs 2.Avfallsplaner.
Naturpåkjenninger og konstruksjonssikkerhet
Kurs utarbeidet av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Byggavfall – fra problem til ressurs 1.Byggavfall – fra problem til ressurs 2.Avfallsplaner.
Krav til dokumentasjon i kap
Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater, videre arbeid
1. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK Miljøet er et satsningsområde for KRD og.
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
SCM Bærekraftige forsyningskjeder  Hittil: Fokus på overskuddet i forsyningskjeden  Bærekraftig utvikling: Utvikling som tilfredsstiller våre behov uten.
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven Forelesning Høgskolelektor Fred Johansen.
Stavanger kommune Byggesak, Krav til avfallsplaner/sluttrapport
– hvordan få flere poeng ved riktig avfallshåndtering?
Miljøforhold og ressursbruk i bygninger. Forelesning i emnet SIB 5002 Miljøteknikk Per Jostein Hovde Institutt for bygg- og anleggsteknikk fore
Stoffkartotek-veileder
Markedstilsyn og moduler
Institutt for forebyggende miljøvern  STØ “Miljø-SIP”: IKT og miljøeffektivitet i norske virksomheter På jobb og hjemme Tap av ressurser Bruk av IKT Drift.
Faktor 10 © ØkoBygg – et program i GRIP.
Tilskuddsordning for støtte til innovative anskaffelser av miljøteknologi i Framtidens byer for 2013.
Et samarbeid mellom Husbanken og Statens bygningstekniske etat Universell utforming Informasjon og regelverk.
Presentasjon til seminar om deponering av gruveavfall
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
1 Kari B. Mellem, SSB Avfallsstatistikk Byggavfallskonferansen 2010.
eksempler på HMS-faktorer:
Ressurser og livsløpsanalyser, Indre miljø
EMNE: MILJØ I BYGG EMNEKODE: SO850G EMNETS OMFANG: 30 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Øvrige grunnlags-, linje-, samfunnsfaglige- og studieretningsemner MÅL.
1 SIB 5003 BM2 Miljø og ressursteknikk Undervisningsopplegg for våren 2003 Professor Helge Brattebø (fagkoordinator) Institutt for vann og miljøteknikk.
Internasjonalt perspektiv Oslo, Audun Lågøyr Næringspolitisk direktør Byggenæringens Landsforening.
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven Forelesning Høgskolelektor Fred Johansen.
Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim
Konstruksjoners sikkerhet
Byggavfallskonferansen 2009 Hvor vil byggenæringen? Rannveig Ravnanger Landet Dir. miljø og energi BNL.
Avfallsplan Erfaringer fra en kommune
1 Kari B. Mellem, SSB Hvor ender byggavfallet - og hvor mye oppstår? Byggavfallskonferansen 2011.
Byggavfallskonferansen 2010
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Samfunnsøkonomisk analyse av vindmøller
Møte med miljørettet helsevern i Akershus,
Materialbruk i bygninger. Mengder, materialkarakterisering, levetid. Forelesning i emnet SIB 5002 Miljøteknikk Per Jostein Hovde Institutt for.
Miljørettet helsevern - hvordan kan helse- og avfallsetater i kommunene samarbeide Arild Øien Rådgiver i Helsedepartementet.
Institutt for forebyggende miljøvern  STØ Miljø og Design 4. forelesning Ecodesign-manual: hvordan bruke denne? Strategier for optimering av avhending.
Institutt for forebyggende miljøvern  STØ Miljø og Design 1. forelesning Elin Økstad Telefon
MarinPack - FOU- program for sjømatemballasje Gilde Norge - strategisk analyse 4 emballasjeløsninger for 2 ulike produkttyper.
Bærekraftig utvikling - miljø
Grønn fordelsavtale Cort Adelers gate 30 Oslo. Med grønn fordelsavtale vil vi sammen med deg redusere energi- forbruket og miljøbelastningene, samtidig.
1 Informasjon om energiutnyttelse av avfall NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002.
Miljødeklarasjoner som konkurransefortrinn
Storøya grendesenter Passivhus barnehage Lavenergi skole
Miljøforhold og ressursbruk i bygninger. Regelverk, miljøvurdering, gjenvinning. Forelesning i emnet BM-2 SIB 5003 Miljøteknikk Per Jostein.
Biogass - naturgass Hva er forskjell på BIOGASS og NATURGASS?
1 Teknisk regelverk Vedlikehold Felles bestemmelser Magne Nordgård, Jernbaneverket Infrastruktur teknikk, Elkraft September 2003.
”Farlig avfall 2009” i Sandvika Avfall fra bygg- og anleggssektoren – en betydelig avfallfraksjon i årene framover 16. september 2009 Rannveig Ravnanger.
Planlegge og prioritere tiltak
FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
Internkontroll ved Setesdal vgs Mål: ”Å få til felles rutiner og dokumentasjon”, virksomhetsplanen Hele internkontrollsystemet ligger i Fronter, rom.
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Masse- og energioverføring”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring.
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Avfallshåndtering Helge Brattebø
SIB 5005 Miljøteknikk Introduksjon Miljøforhold og ressursbruk i bygninger. Per Jostein Hovde Institutt for bygg- og anleggsteknikk.
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
Varme- og ventilasjonssystemer for boliger Nye løsninger, nye erfaringer nye krav Moderne balansert boligventilasjon – innemiljø, energibesparelse og lønnsomhet.
Innføring av miljøledelse ISO 14001: 2004 i Helse Stavanger.
Kveldskurs for nybegynnere 15.mars 2016 Geir Egil Paulsen Arkitektbedriftene i Norge Lovverket bestemmer Offentlige rammebetingelser som må tilfredsstilles.
Materialgjenvinning av byggavfall
Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
Forskrift om Internkontroll
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven
Utskrift av presentasjonen:

Materialbruk i bygninger. Mengder, materialkarakterisering, levetid. Forelesning i emnet BM-2 SIB 5003 Miljøteknikk Per Jostein Hovde Institutt for bygg- og anleggsteknikk fore020206

Innhold Materialbruk i Norge Regelverk Livsløpsanalyser Materialkarakterisering Levetid

Byggverk Miljø Materialer

Gjensidig påvirkning mellom byggverk og miljø

Bærekraftig utvikling Med bærekraftig utvikling menes en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter for å dekke sine grunnleggende behov. I praksis betyr dette å sikre framtidige genera- sjoners livsgrunnlag gjennom en forsvarlig forvaltning av natur- og miljøressurser, samtidig som jordens nålevende befolkning blir sikret akseptable levekår gjennom en jevnere global fordeling.

Agenda 21 for bærekraftig bygging Denne samfunnssektoren er av en så vital og grunnleggende betydning at de fleste andre industriområder i verdenssamfunnet ganske enkelt blekner i sammenligning. Hensiktsmessig boligstandard og nødvendig infrastruktur for transport, kommunikasjon, vannforsyning, avløp, energiforsyning, kommersielle og industrielle aktiviteter for å møte behovene for en voksende verdensbefolkning utgjør den viktigste utfordringen. HABITAT II Agenda understreker det faktum at bygg- og anleggsnæringen er en av de viktigste bidragsyterne til den sosiale og økonomiske utviklingen i hvert land. Bygg- og anleggsnæringen og det bygde miljøet må sees på som to av nøkkelområdene dersom vi skal oppnå en bærekraftig utvikling i våre samfunn.

Livsløpssirkelen RivingIde Prosjekt ByggingDrift Ombygging Teknisk Funksjonell Økonomisk

Materialbruk i Norge

Omfang av bygninger og anlegg Investeringer i BA-sektoren: ca. 100 mrd./år Verdi av bygninger og anlegg: ca. 2/3 av landets realkapital (ca mrd. kroner) Bygningsmasse:ca. 325 mill m 2 Offentlige veier: km Broer:23000 Vann- og avløpsledninger: km Kraftverk:500 Kaianlegg, idrettsanlegg, samferdselsanlegg

BA - ”40 %-sektoren” ca. 40 % av alle materialer går til bygg- og anleggssektoren ca. 40 % av energibruken i Norge går til bygninger, enten i form av energi til tilvirkning og bygging eller til drift av bygningsmassen ca. 40 % av avfall til deponi kommer fra bygg- og anleggssektoren

Brutto produksjonsverdi (MNOK 1997)

Bygningsmaterialer i utvendig eksponerte flater

Sammensetning av byggavfall

Regelverk

Offentlige dokumenter Plan- og bygningsloven ( nr. 77) Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) ( nr. 6) Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontroll-loven) ( nr. 79) Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) ( nr. 1127) Stortingsmelding nr. 58 ( ). Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Stortingsmelding nr. 28 ( ). Oppfølging av HABITAT II. Om miljøhensyn i bolig- og byggsektoren.

TEK 97, § 5-11 Byggevarers egenskaper og dokumentasjon Enhver byggevare …skal ha slike egenskaper som, når de er forsvarlig benyttet, medvirker til at byggverk tilfredsstiller de grunnleggende krav til –mekanisk motstandsevne og stabilitet –brannsikring –hygiene, helse og miljø –sikkerhet ved bruk –støyvern –energisparing og varmeisolering

TEK 97, Kap. VIII Miljø og helse § 8-1:Miljø og helse § 8-2Energibruk § 8-3Innemiljø § 8-4Lydforhold og vibrasjoner § 8-5Ytre miljø § 8-6Drift, vedlikehold og renhold

TEK 97, § 8-1 Miljø og helse Byggevirksomheten i alle faser, dvs. anskaffelse, bruk og avskaffelse, skal drives med forsvarlig belastning på ressurser og miljø og uten av livskvalitet og levevilkår forringes. Materialer og produkter til bruk i byggverk skal være fremstilt med forsvarlig energibruk og med sikte på å forhindre unødig forurensning. Byggverk skal være prosjektert og oppført slik at lite energi går med og lite forurensning oppstår i byggverkets levetid, inkludert riving.

TEK 97 § Forurensninger fra materialer Bygnings- og overflatematerialer skal ikke avgi forurensninger til inneluften i kjente skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Bygnings- og overflatematerialer skal tilvirkes, håndteres, lagres og anvendes slik at emisjoner av forurensning og lukt til romluften blir lavest mulig. Materialene skal tåle normal bruk.

TEK § 8-5 Ytre miljø Byggverk skal plasseres, oppføres, brukes og avskaffes på en måte som medfører lite belastning på det ytre miljø. For innbygging i byggverk skal det velges materialer og produkter hvor fremstillings-prosessen er energieffektiv og utslippsfattig. Materialer og produkter til byggverk skal velges slik at det også ved byggverkets avskaffelse brukes lite energi med lav grad av forurensning. Det skal velges materialer og produkter med potensial for gjenbruk og gjenvinning.

Stortingsmelding nr. 24 ( ) Nasjonale resultatmål 1.Utslipp av enkelte miljøgifter skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2000, 2005 og Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen en generasjon (25 år, det vil si innen 2020) 3.Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal reduseres vesentlig. 4.Forurensning av grunn, vann og sedimenter forårsaket av tidligere tiders virksomhet, feildisponering av avfall og lignende, skal ikke medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer

Livsløps- vurderinger

Livsløpsvurdering Definisjon: Sammenstilling og evaluering av inngangsfaktorer, utgangsfaktorer og de potensielle miljøpåvirkningene til et produktsystem gjennom dets livsløp.

Funksjonell enhet Definisjon: Kvantifisert prestasjon for et produktsystem til bruk som en referanseenhet i en livsløpsvurdering

Faser i en livsløpsvurdering

Livsløpsvurderinger Vurdering av miljøbelastning Klassifisering i påvirkningskategorier - forbruk av ressurser - helsemessige påvirkninger - økologiske påvirkninger

Livsløpsvurderinger Vurdering av miljøbelastning Karakterisering - forbruk av ressurser - global oppvarming - nedbryting av ozonlaget i stratosfæren - forsuring - dannelse av fotooksidanter - overgjødsling (eutrofiering)

NKB 1995:07 - Formål Formålet med rapporten er å gi en sammenlignende og evaluert oversikt over miljøinformasjon for konkrete bygningsmaterialer. Miljøparametre Miljøinformasjon Miljøprofil

NKB 1995:07 - Miljøparametre Tekniske forhold Ressurseffekter - fornybare, lager- materialer, energi, vann Forurensningseffekter - mennesker, miljø- energi, materialer Framtidsaspekter - avfallsminimering, gjenvinning, ombruk, deponering

NKB 1995:07 -Miljøparametre Ressurseffekter Fornybare ressurser Lagerressurser Materialer Energi Vann

Reserver for lagerressurser RÅVARESTATISTISK RESERVE (ÅR) bauxitt220 betongtilslag meget stor gips meget stor jern119 kobber 36 tinn 28 sink 21 jordolje 40 naturgass 60 steinkull390

NKB 1995:07 - Miljøparametre Forurensingseffekter Effekter på mennesker Effekter på miljøet Energiforurensinger Materialforurensinger

NKB 1995:07 - Miljøparametre Fremtidsaspekter Gjenvinning –avfallsminimering –ombruk –materialgjenvinning –energigjenvinning –deponering Mulige produktforbedringer

Miljøprofil for isolasjonsmaterialer

Material- karakterisering

Miljødeklarasjon av byggevarer grunnlag for å velge materialer og løsninger som gir lav miljøbelastning grunnlag for produsent til å forbedre sitt produkt og produksjonsprosess grunnlag for godkjenningsordninger

Parametre som inngår i en miljødeklarasjon for byggevarer

Miljødeklarasjon av byggevarer Hovedpunkter for en miljødeklarasjon av ”Produkt” produktbeskrivelse funksjonell enhet tilbehør emballasje gjenbruk avfallshåndtering vedlikehold annet

Eksempel på miljødeklarasjon

Levetid

Levetid (RILEM) Den tidsperioden etter installering hvor egenskaper til en bygning eller deler av bygningen er lik eller bedre enn de gitte funksjonskravene. Teknisk levetid Funksjonell levetid Økonomisk levetid Estetisk levetid

Variasjon i funksjonsegenskaper

Nedbryting og levetid

Aktuelle levetider for byggevarer og byggverk

ISO Del 2 Definisjon av brukerbehov Forberedelse av prøving Forberedende prøving Klimaeksponering av materialer Vurdering og analyse av resultatene

ISO Del 1 Faktor-metoden AKvalitet av materialer og komponenter BKonstruktive løsninger CHåndverksmessig utførelse DInnemiljø EUtendørs miljø FBruksforhold GNivå for vedlikehold BL = RL x A x B x C x D x E x F x G