Miljøforhold og ressursbruk i bygninger. Forelesning i emnet SIB 5002 Miljøteknikk 2001-02-12 Per Jostein Hovde Institutt for bygg- og anleggsteknikk fore010212.

Presentasjon om: "Miljøforhold og ressursbruk i bygninger. Forelesning i emnet SIB 5002 Miljøteknikk 2001-02-12 Per Jostein Hovde Institutt for bygg- og anleggsteknikk fore010212."— Utskrift av presentasjonen:

1 Miljøforhold og ressursbruk i bygninger. Forelesning i emnet SIB 5002 Miljøteknikk 2001-02-12 Per Jostein Hovde Institutt for bygg- og anleggsteknikk fore010212

2 Innhold •internasjonal og nasjonal utvikling •ressursbruk og verdier i BA-sektoren •regelverk •miljøforhold i et livsløpsperspektiv

3 ByggverkMiljø

4 Bærekraftig utvikling Med bærekraftig utvikling menes en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter for å dekke sine grunnleggende behov. I praksis betyr dette å sikre framtidige genera- sjoners livsgrunnlag gjennom en forsvarlig forvaltning av natur- og miljøressurser, samtidig som jordens nålevende befolkning blir sikret akseptable levekår gjennom en jevnere global fordeling.

5 Internasjonal utvikling •Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (1987) •FN konferanse for miljø og utvikling (Agenda 21) (1992) •EU Byggevaredirektiv (1989) •RILEM rekommendasjon for å bestemme levetid (1989) •Europeisk teknisk godkjenning (EOTA) (1993) •CIB komiteer (W60, W70, W80, W94) •ISO/TC 59, TC 207 •Agenda 21 for bærekraftig bygging (1999)

6 Ny terminologi •Bærekraftige bygninger •Grønne bygninger •Økologiske bygningsmaterialer •Levetid for materialer og bygninger •Livsløpsanalyser •Miljøvurderinger

7 Utviklingstrekk •Dreining fra “utbyggingssamfunn” til “vedlikeholdssamfunn” •Øket fokusering på totaløkonomi ved planlegging, bygging, drift og vedlikehold •Store investeringskostnader og kort levetid for installasjoner i bygninger •Akselerert skadeutvikling på grunn av øket miljøbelastning •Økende fokusering på levetid og livsløpsanalyser •Større satsing på bruk av IKT

8 Livsløpssirkelen ByggingDrift Ombygging RivingIde Prosjektering • Teknisk • Funksjonell • Økonomisk

9 Omfang av bygninger og anlegg •Investeringer i BA-sektoren: nesten 100 mrd./år •Verdi av bygninger og anlegg: ca. 2/3 av landets realkapital (ca. 4000 mrd. kroner) •Bygningsmasse:ca. 325 mill m 2 •Offentlige veier:90 000 km •Broer:23000 •Vann- og avløpsledninger: 90 000 km •Kraftverk:500 •Kaianlegg, idrettsanlegg, samferdselsanlegg

10 BA - ”40 %-sektoren” •ca. 40 % av alle materialer går til bygg- og anleggssektoren •ca. 40 % av energibruken i Norge går til bygninger, enten i form av energi til tilvirkning og bygging eller til drift av bygningsmassen •ca. 40 % av avfall til deponi kommer fra bygg- og anleggssektoren

11 Reserver for lagerressurser RÅVARESTATISTISK RESERVE (ÅR) bauxitt220 betongtilslag meget stor gips meget stor jern119 kobber 36 tinn 28 sink 21 jordolje 40 naturgass 60 steinkull390

12 Alternativ energi

13 Offentlige dokumenter •Plan- og bygningsloven (14.06.1985 nr. 77) •Lov om avhending av fast eigedom (03.07.1992 nr. 93) •Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997 •Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) (06.12.1996 nr. 1127) •Stortingsmelding nr. 58 (1996-97). Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. •Stortingsmelding nr. 28 (1997-98). Oppfølging av HABITAT II. Om miljøhensyn i bolig- og byggsektoren. •Stortingsmelding nr. 8 (1999-2000). Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

14 Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) Globale, økologiske hovedutfordringer •mangfoldet av liv på kloden - det biologiske mangfoldet - går tapt i et stadig høyere tempo •utslipp fra menneskelig aktivitet bidrar i vesentlig grad til å øke konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren •helse- og miljøfarlige kjemikalier kan gi alvorlige skadevirkninger på mennesker, dyr og planter

15 Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) To viktige prinsipper som vil bli lagt til grunn ved fastsettelse av miljøvernpolitiske mål: •vi må ikke overskride nivåene for kritiske belastninger av økosystemer (naturens tålegrense) •vi må være føre var

16 Stortingsmelding nr. 28 (1997-98) Overordnete satsingsområder for bolig- og byggsektoren med hensyn til bærekraftig utvikling: •en mer effektiv arealanvendelse •en mer miljøvennlig bygging •resirkulering og gjenvinning •fysisk kvalitet i bebyggelsen og boområdene •sosial kvalitet - levekår

17 TEK, Kap. V Produkter til byggverk §5-11Byggevarers egenskaper og dokumentasjon Byggverk skal tilfredsstille grunnleggende krav til •mekanisk motstandsevne og stabilitet •brannsikring •hygiene helse og miljø •sikkerhet ved bruk •støyvern •energisparing og varmeisolering

18 TEK, Kap. VIII Miljø og helse § 8-1Miljø og helse § 8-2Energibruk § 8-3Innemiljø § 8-4Lydforhold og vibrasjoner § 8-5Ytre miljø § 8-6Drift, vedlikehold og renhold

19 TEK, § 8-1 Miljø og helse Byggevirksomheten i alle faser, dvs. anskaffelse, bruk og avskaffelse, skal drives med forsvarlig belastning på ressurser og miljø og uten av livskvalitet og levevilkår forringes. Materialer og produkter til bruk i byggverk skal være fremstilt med forsvarlig energibruk og med sikte på å forhindre unødig forurensning. Byggverk skal være prosjektert og oppført slik at lite energi går med og lite forurensning oppstår i byggverkets levetid, inkludert riving.

20 Miljøvurderinger. Eksempler på hjelpemidler Prosjektering •Norsk byggevarebase (NOBB) •Byggforskserien (NBI) •Bygningsmaterialer for en bærekraftig utvikling (NKB 1995:07) •GRIP bygg-prosjektering

21 Miljøtiltak. Eksempler på hjelpemidler Bygging •Byggforskserien (NBI) Forvaltning, drift og vedlikehold •GRIP bygg-FDVU •Økoprofil for næringsbygg

22 Miljøtiltak. Eksempler på hjelpemidler Riving, resirkulering •Miljøsaneringsveileder •Miljøriktig riving. Et ledd i byggets kretsløp •Avfallsplan for bygg- og anleggsavfall •Bygg- og anleggsavfall i Oslo-/Akershus- regionen. Minimering og håndtering av avfall.

23 Økoprofil for næringsbygg 1.Miljøklassifisering av bygninger. Markedsfortrinn i forbindelse med salg og utleie. 2.Internt forvaltnings- og styringsverktøy. Oversikt over bygningens miljøtilstand og hva som bør gjøres for å forbedre tilstanden. 3.Hjelpemiddel ved prosjektering. Bygningen kan utformes slik at kravene til beste klasse oppnås for hver enkelt parameter.

24 Økoprofil for næringsbygg •4 miljøklasser (0-3) •3 hovedområder •16 underområder •82 parametre

25 Økoprofil for næringsbygg Hovedområde ”Ytre miljø” •utslipp til luft (3) •utslipp til grunn (3) •utslipp til vann (3) •avfallshåndtering (2) •utearealer (1) •transport (2)

26 Økoprofil for næringsbygg Hovedområde ”Ressurser” •vann (1) •energi (10) •land •materialer De to siste områdene er foreløpig ikke beskrevet

27 Økoprofil for næringsbygg Hovedområde ”Inneklima” •termisk klima (3) •atmosfærisk klima (2) •akustisk klima (1) •aktinisk klima (1) •mekanisk klima (1) •tverrgående klimafaktorer (3)

28 Økoprofil for næringsbygg Klassifisering av parametre •klasse 0 er reservert til senere definisjon av Miljøeffektivt/Bærekraftig •klasse 1 = mindre miljøbelastning •klasse 2 = middels miljøbelastning •klasse 3 = større miljøbelastning Vekting av parametre •vekt 1 = liten konsekvens •vekt 2 = middels konsekvens •vekt 3 = stor konsekvens

29 Muligheter for bruk av miljøvurderinger •Framskaffe et generelt og verifiserbart sett av kriterier og mål •Samle og organisere detaljert informasjon om bygningen •Benyttes av bygningseiere til å identifisere prioriteringer for framtidige tiltak •Gi bygningseiere et verktøy til å kommunisere til mulige leietakere •Tilby en måte å strukturere miljøinformasjon •Assistere i dannelsen av en kunnskapsbase og ekspertise

30 Begrensninger for metoder idag •Mulighet til å tilby flere nivåer av vurdering •Mulighet til å verdsette spesifikke regionale miljøkriterier •Bruk av forskjellige målestokker for forskjellige sett av kriterier •Vekting av kriterier

31 Begrensninger for metoder idag •Mulighet til å bli brukt som et prosjekteringsverktøy •Mulighet til å knytte forbindelser til andre funksjonsforhold •Mulighet til videre utvikling etter hvert som området vokser •Fortsatt frivillighet ved anvendelse

32 Videre utvikling av metoder •Struktur for metodene •Bedre forståelse av begrepet ”bærekraftig” •Aksept av metoder for livsløpsvurderinger •Behov for å forandre forventninger og bruksmønster hos leietakerne •Globalisering og standardisering

33 Metoder for miljøvurdering (Fra R. J. Cole) •Selv om det er en økende interesse for metoder for miljøvurderinger, så er det vanskelig å fullt ut vurdere den framtidige betydningen eller på hvilken måte de vil utvikle seg til å bli en integrert del av byggeprosessen. •Det mest markante bidraget hittil har vært til å verdsette og institusjonalisere betydningen av miljøvurderinger av bygninger på tvers av et bredt område av betraktninger, ut over et mer etablert enkelt funksjonskriterium slik som energi

34 Metoder for miljøvurdering ( Fra R. J. Cole) •Vurderinger vil i stadig større grad måtte ta hensyn til og beskrive bygningens funksjon over tid. •Selv om ulike forskningsmiljøer vil, og egentlig bør, fortsette å utvikle stadig bedre metoder for funksjonsvurdering av bygninger, synes det nå å være tid for å begynne å foreslå og utvikle noen generelle karakteristika eller egenskaper.

35 Bygg- og rivingsavfall Definisjoner •bygg- og anleggsavfall: produksjonsavfall fra alle aktiviteter innen bygg- og anleggsbransjen. Dette inkluderer byggavfall. •gjenvinning: nyttiggjøring av avfall og andre restprodukter. Gjenvinning kan inndeles i ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. •ombruk: ny utnyttelse av et produkt i dets opprinnelige form. •materialgjenvinning: utnyttelse av avfall slik at materialet beholdes helt eller delvis.

36 Bygg- og rivingsavfall Målsetting for avfallshåndtering (myndighetenes hovedstrategi) •hindre at avfall oppstår og redusere mengden av skadelige stoffer i avfallet •fremme ombruk, materialgjenvinning eller energiutnyttelse •sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet

37 Bygg- og rivingsavfall AvfallMengde, masse% teglstein51,0 betong18,0 rent trevirke10,0 forurenset trevirke 2,72 spesialavfall 0,03 annet18,25

38 Bygg- og rivingsavfall Aktører ved behandling av bygg- og rivingsavfall: •myndigheter •tiltakshaver •arkitekt og rådgivende ingeniør •entreprenør •transportør •mottaker

39 RiT 2000 - Selektiv riving ”Det legges opp til økologisk riving av alle bygninger. Prosjektets miljøprofil vil redusere ulempene ved den store avfallsmengden på en måte som hittil ikke er utført i Norge. Økologisk riving vil sikre at alle miljøskadelige stoffer vil bli tatt hånd om og destruert, samt at mest mulig av ressursene i bygningene vil kunne benyttes som råvarer til andre bygninger. Ved selektiv riving reduseres avfallsmengdene som må til deponi med minst 90 %” (Fra rapport 1996)

40 Pilestredet Park (Kirurgiblokken) •alternativet med riving og nybygg vil kreve 10 ganger mer energi og gi 6-14 ganger så høyt luftutslipp sammenlignet med rehabilitering. •et rehabilitert bygg kan oppnå minst like godt innemiljø og samme tekniske standard som et nybygg, med nesten samme energibehov i driftsfasen dersom bygget etterisoleres i henhold til beskrivelse. •bygget er godt egnet for rehabilitering til bolig.