EMNE: MILJØ I BYGG EMNEKODE: SO850G EMNETS OMFANG: 30 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Øvrige grunnlags-, linje-, samfunnsfaglige- og studieretningsemner MÅL.

Presentasjon om: "EMNE: MILJØ I BYGG EMNEKODE: SO850G EMNETS OMFANG: 30 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Øvrige grunnlags-, linje-, samfunnsfaglige- og studieretningsemner MÅL."— Utskrift av presentasjonen:

1 EMNE: MILJØ I BYGG EMNEKODE: SO850G EMNETS OMFANG: 30 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Øvrige grunnlags-, linje-, samfunnsfaglige- og studieretningsemner MÅL OG INNHOLD Høgskoleingeniøren skal kunne påta seg og på sikt lede arbeid med indre og ytre miljø i tilknytning til bygg. Han/hun skal beherske metoder for å ivareta hensyn til energi, miljø, økonomi, lover og forskrifter i hele byggets forskjellige faser fra ide til bygging, drift, rivning og gjenvinning

2 Generelt Studenten skal kjenne til hva som menes med miljøeffektivitet i bygg og eiendomssektoren. Hva er miljøpotensialet og hvordan utløse det? Hvordan påvirke byggeprosessen slik at miljøriktige valg tas med på linje med andre tekniske og økonomiske krav

3 DELEMNER Miljøpåvirkninger i bygg og eiendomssektoren
Aktører i bygg og eiendomssektoren Potensial for å øke miljøeffektiviteten Miljøindikatorer Mikrobiologi; rettet mot sopp i bygninger. Myndighetenes virkemidler Ansvar og muligheter i industrien selv Samspill og konflikter i byggeprosessen. Program og skisseprosjekt Studenten skal kunne vite hvordan man fanger opp signaler fra politikken og hvilke konkrete konsekvenser dette får for byggenæringen

4 Metode for miljøriktige mål og prioriteringer
Studenten skal kjenne til miljøstyring av byggeprosjekter, hvordan dette bør organiseres, hvilke momenter som bør tas med og bakgrunn for valgene. Studentene bør også kjenne til hvilke arkitektoniske og tekniske løsninger som sikrer et rent bygg under byggefase og driftsperiode. De bør også kunne legge opp en plan for avfallshåndteringen

5 Prosjekteringsfase Miljøriktig prosjektering
Integrert miljøstyring i rådgivning og prosjektering Miljøriktig valg av materialer Livsløpskostnader for bygg Forebyggende helsevern i bygninger Avfallsplan for bygg- og anleggsavfall Byggefase

6 Byggefase Miljøeffektiv byggproduksjon Byggherreforskriften
Byggforvaltning

7 Driftsfase Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygninger
Økoprofil for bygninger Miljøregnskap for forvaltning av bygg Inneklima Sopp i bygninger

8 Rivningsfase Rivning/gjenvinning Avfallsplan for bygg og anleggsavfall

9 ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER:
Prosjektarbeid, forelesninger, laboratoriearbeid og ekskursjoner ARBEIDSKRAV: Levert og presentert prosjektoppgave, levert ekskursjonsrapport(er), godkjent deltagelse på laboratoriet

10 PENSUM Generelt: Bramslev, Katarina Th., "Miljøeffektivitet i bygg- og eiendomssektoren. Hva er miljøpotensialet og hvordan utløse det?", GRIP/Økobygg. Juni 2000 "Samspill og konflikter i byggeprosessen" (BNL, NPA, RIF og TELFO) Mikrobiologi: Oppgis ved kursstart Program og skisseprosjekt: Rellsve, Tom m.flere, "M3P-prosjektet: Metode for miljøriktige mål og prioriteringer. RIF.

11 Prosjektering: Veilederen "Miljøriktig bygg- prosjektering", GRIP, Statsbygg og Åke Larson Construction AS Veilederen "Miljøriktig valg av byggevarer" Statsbygg 2001. Veilederen "Livsløpskostnader" RIF, NPA; TELFO og Statsbygg. Veilederen "Avfallsplan for bygg- og anleggsavfall" GRIP, 1997 Dataprogrammet "Integrert miljøstyring I rådgivning og prosjektering. Håndboken "Rent bygg. Forebyggende helsevern i bygninger" RIF, NVEF. 3.utgave 2000

12 Byggefase CD-rom "Miljøeffektiv byggproduksjon- en entreprenørpakke. Byggforsk. Byggherreforskriften. Byggforvaltning: Veilederen "Bygg-fdvu". GRIP. 1997 Pettersen, Trine Dyrstad, "Økoprofil for bygninger" Byggforsk Økstad, Elin og von Krogh, Lars "Miljøregnskap for forvaltning av bygg" Ref Stiftelsen, Østfoldforskning. 2000 Veilederen "Nøkkeltall for bygningsforvaltning" RIF Rivning og gjenvinning. Veilederen "Avfallsplan for bygg- og anleggsavfall" GRIP, 1997

13 VURDERING: Mappevurdering hvor alle prosjekter studentene gjennomfører danner grunnlaget for vurdering. Både prosessen, kollegavurdering, rapporter og muntlige presentasjoner teller med. Vektlegging vil bli nærmere beskrevet i forbindelse med de ulike prosjektoppgavene. Vanlig karakterskala